Tirsdag 27.11.2012

Klippet fra boken ”Apostolisk dåp”.

Utg. professor Johannes Warns, Tyskland.

Reformatorens ord i sin tid, år 1523, lyder således: ”Verdslige riker har sine lover som ikke når lenger enn til et menneskes kropp og eiendom, og det som hører jorden til.  For Gud verken kan eller vil tillate noen å regjere over sjelen uten han selv.  Derfor, når verdslige myndigheter forsøker å lage lover for sjelen, så støter dette an imot Guds styresett.” Luthers ord da han enda reformerte.

Men hva har skjedd med Martin Luther nå – år 1532?  Han synes å ha fått et morderisk sinn, og ordene hans er likeledes i sin utforming, - han er blitt motstander av det åndelige klarsyn han tidligere hadde vedrørende evangeliet om troendes dåp i vann og helliggjørelse ved denne tro.  Han skriver blant annet nå følgende: ”De verdslige myndigheter har sverdet, og det skal befale og stanse alt ondt så det ikke skal gjøre fare.  Men det farligste og frykteligste som kan skje er når falske og feilaktige Gudstjenesteformer sprer seg.” Ja, nå har han sannelig karakterisert troende dåps-lærere – baptistene – for å være vranglære, - altså ”apostolisk dåp” som apostlene lærte og utførte i gjerninger.

Samme år ble det ved romersk lov bestemt at ingen som var døpt én gang – ”barnedøpt på hodet” – skulle la seg døpe om igjen, - altså neddykkes i vann.  I de keiserlige lover var en sådan handling forbudt, og skulle straffes med dødsstraff.  Luthers allianse med verdensherskerne – katolisismen – fikk ham til å sette ut i livet en grusom lov mot baptistene.  Nevnte lov fikk følgende ordlyd: ”Disse som farer frem uten befaling og påbud er ikke engang verdige å kalles falske profeter, men landstrykere og skurker som enhver bør overlate til bødlene og skafottet.”  Skafottet var det sted hvor man halshugget de troende baptister – de såkalte ”gjendøperne”.

Dessuten skrev han til hertugen av Preussen: ”Ingen myndighet burde vise toleranse overfor disse gjendøperne – baptistene – i sitt rike: Alle slike kjeltringer, hvis djevelske sekt kunne takke helvetes ånd for sin opprinnelse.”

Fra og med år 1535 var Martin Luther den øverste leder ved fakultetet i Wittenberg, og vedble det til sin død (1546).  Forfølgelsene i byen Sachsen ble stadig verre og alvorligere overfor baptistene, og henrettelsene, - mordene, - økte stadig i antall.  Disse gjerningene beviser han året etter, 1536 i Jena, da håndlangeren Phillip Melanchthon satte opp et skriv, og Luther tilføyde skriftet med sin egen hånd følgende ord: ”Jeg ser at ledere og lærere av baptistene er i fengsel – slike som bør bannlyses – og på grunn av deres ulydighet bør de straffes med sverdet.” Sverdet skulle altså befale å stanse alt dette "onde" blant de troende døpte baptister.

Luther begynte bare å reformere, og på grunn av forfølgelsene han fikk gjennomgå, i og med troendes dåp i vann, omvendte han seg igjen til katolisismen og endte sine dager i disse sine onde gjerninger.  (Les også Aage Samuelsens artikkel "Er katolisismen en inkarnasjon av Helvete?", red,anm.)

Disse syndenes tjenere er i generasjoner sett opp til som kirkefedre og reformatorer, men har i stedet forvillet og forført hele menneskeheten.

250px-philippmelanchthonSamtidig med Luther og andre, befant det seg også en tysker ved navn Balthaseer Hubmaier.  Han ble den personen som fullførte løpet og ble reformatoren i sannhet.  Men han ble ikke anerkjent som sådan.  Luther ble med urette og urettferdighet opphøyet som sådan.  Og av denne grunn er også urettferdigheten blitt den herskende makt, og vil medføre Antikrists herskemakt på jorden i den kommende tid, og menneskeheten vil uvilkårlig bli dens offer.