KAPITTEL 5 - TOLERANSENS SØTE NARKOSEDUFT
Nå er det ikke slik at man i første omgang bør frykte organisasjon i Maran Ata. Da bør man heller se opp for forsiktighets- og hensynslinjen, som kan være like farlig som organiseringslinjen. Hensyn i øst og vest binder menigheten inn i frykt, og frykt er ikke fra Gud. Redselen for å miste ansikt, renommé og ære bringer menigheten ut av den åndelige balanse, og blir til slutt den dirigerende maktfaktor. Toleransens søte narkoseduft bedøver lemmene i menigheten, så hele menigheten ender som toleransenarkomaner. Kommer så en troens forløsende forkynnelse, som ikke går på akkord med toleranse eller hensyn, protesterer toleransedemonene i menigheten rasende og høylydt, fordi den ser sin dominerende stilling truet og må forlate sitt kjære oppholdssted.
Denne demon er meget religiøst interessert. Den nekter ingen å tale i tunger, bare det ikke blir for mye, og bare det skjer sømmelig. Selvfølgelig så bør det ikke skje for eksempel i fellesmøter eller når andre tenkende kristne personligheter er til stede. Da må man være viselig. Altså ved et slik argument må nødvendigvis Gud, som har gitt tungetale, være mer uviselig enn menigheten som har fått den. De vet ikke at det er en demon som får dem til å ta hensyn.
Så må man ikke støte noen, heter det. Denne demon tillater også "halleluja", bare det skjer med måte og uten å vekke anstøt. Bønn for syke tillates også, bare en ikke fornærmer legene eller sier noe ondt om dem, og for all del må man vite hva som er Guds vilje, når en ber for syke. Men til det vil jeg si: Vet man ikke Guds vilje før man ber for syke, er bønnen kraftløs.
Det er toleranse og hensynsdjevelen som herjer menighetene ved en slik vantroforkynnelse. Vitner som forkynner dette er sendt av Satan og ikke av Gud. Denne demon spiller nå førstefiolin i pinsebevegelsen, som er blitt dens operasjonsbase mot den frie trosforkynnelse som til en tid preget Maran Ata, men som mer og mer blir skjøvet til side fordi det er så ytterst få som står for en slik forkynnelse. Men om det også finnes forsvarere av toleranse i Maran Ata er det ikke mindre løgn at Gud bruker leger og medisin. Da er det på høy tid å overlate levningene av Maran Ata til slike hensynsfulle og tolerante brødre, og starte enda en gang - utenfor - uten hensyn til protester og trusler. T. B. Barratt sa en gang til sin hustru, ikke så lenge før han døde: "Jeg tror, Laura, at vi må begynne på nytt, for pinsebevegelsen er stivnet til."
I dag er lederen og eksponenten borte. Alt som er igjen er navnet: Pinsebevegelse. Mon om ikke T. B. Barratt så for sitt indre det som måtte komme, nemlig Maran Ata? Skal diktatorsystemet i pinsebevegelsen bli Maran Atas skjebne, eller skal den dø i redsel for fienden, eller skal de fortære hverandre i hat?
