KAPITTEL 13 - HVA VAR ÅRSAKEN TIL SPLITTELSEN I PINSEBEVEGELSEN?
I 1955, mens jeg ennå stod i pinsebevegelsen, hadde jeg et syn midt under vekkelsen i Tabernaklet. Jeg så forstander William Bjerke stå på talerstolen og si: "Aage Samuelsen ønsker å gå ut av menigheten, og de som ønsker å følge ham kan reise seg og forlate lokalet." Jeg så hvem som reiste seg og gikk ut sammen med meg. Det var omkring ett år før skillet kom. Hva var så årsaken til skillet? Alt hva de store, - men så lave herrer i pinsebevegelsen kunne anklage meg for, - var at møtene mine var for "ekstreme". Når sjeler blir frelst i hopetall, døpt i vann og ånd og syke av alle slag blir løst - utenfor pinsebevegelsens program da er det "ubibelsk og usundt."
Så - omtrent ett år senere - under pinsebevegelsens sommerstevne, mens jeg stod i en herlig vekkelse i Sarpsborg som var den største vekkelsen i byens historie, hadde pinsebevegelsens Ku Klux Klan en konferanse om å støte meg ut. En av brødrene kontaktet meg på mitt hotell i Sarpsborg og spurte om jeg var villig til å komme opp til Hedmarkstoppen for å ordne saken. Det sa jeg meg villig til og tok morgentoget oppover. I Oslo, hvor jeg måtte bytte tog, kjøpte jeg en avis. Stor ble min forskrekkelse da jeg på første side i avisen leste: "Pinsebevegelsen tar avstand fra Aage Samuelsen." Dette skulle være en gyldig grunn for meg til ikke å reise dit opp. Likevel reiste jeg, - for å undersøke saken.
Da jeg kom dit fikk jeg høre at Ingolf Kolshus, mot flere brødres ønske, hadde sendt ut over NTB en avstandtagen fra meg. Hva var grunnen til at nettopp han gjorde dette? Jo, hans fetter - som var en av de ledende i pinsebevegelsen i Sarpsborg - var full av sjalusi fordi møtene jeg hadde der var mine første møter i en ikke-pinsemenighet, som disse tvang meg til ved blokade. Han rapporterte dette til Ingolf Kolshus som derved hang meg ut over NTB.
Hva slags kar er så I. Kolshus, som våget å gjøre dette mot et Herrens vitne? Han er en mann som både under og etter krigen drev svartebørs i stor stil. Like etter krigen var det den rene sport for flere av de fremste pinsepredikanter å reise over til Sverige for å ha møter, og så reise tilbake over grensen med smuglervarer og omsette dem i Norge til store priser. Der var I. Kolshus med i stor stil, og var også nære på å komme i heisen om ikke hans medhjelper, som selv har fortalt meg dette, hadde tatt all skyld på seg. Han reiste senere over til USA. Smuglingen pågikk lenge. Det var også ubegrenset hva disse karer kunne ha med seg av svenske penger de fikk for møtene. Men det fikset de fint. De la sedlene enten mellom bibelbladene eller mellom papirhåndkledene på togets toalett. - Eller de åpnet fóret i jakken sin og dyttet sedlene opp mot skuldrende til de var kommet over grensen til Norge.
En dag kom en mann opp langgangen på hvalkokeriet "Pelagos" mens båten lå til kai ved bryggen i Fredrikstad. Mannen bar på en stor koffert. Da han var vel ombord åpnet han kofferten og falbød varene til salgs. Jeg kan ikke si med sikkerhet om det var smuglervarer, men det var nettopp i de dager smuglingen fra Sverige pågikk for fullt, - like etter krigen. En venn av meg, som den gang ikke var frelst, var 3. styrmann ombord. Han synes å dra kjensel på mannen og spurte: "Har du en bror i Halden, som er pastor og heter Ingolf Kolshus?" I. Kolshus måtte tilstå at han var mannen, hvorpå han pakket kofferten og forsvant.
Denne mann, hvis rulleblad er nokså sort, hang meg ut på en kynisk og brutal måte. Jeg sitter inne med et nokså eksplosivt stoff om flere av dem som tråkket på det Gud gjorde gjennom meg. Jeg torde ikke skrive dette hvis det ikke var sant.
Det merkelige ved konferansen på Hedmarkstoppen var at forstander William Bjerke var den som ivret mest for å ta avstand fra meg. De varte heller ikke så lenge før de samme herrer i pinsebevegelsen sparket ham som forstander i Tabernaklet i Skien. Den som graver en grav for andre faller selv i den! Synet mitt var gått i oppfyllelse, Sverre Kornmo, som ble vraket som forstander i Tabernaklet - til fordel for William Bjerke - fikk en fin revansj. Etter fem år i Skien var ledelsen i Tabernaklet enige om å styrte Bjerke. Sverre Kornmo kom til Skien for å sette William Bjerke på porten. Dette lyktes også, og sønnen, Morgan Kornmo, ble innsatt. Et deilig plaster på såret for Sverre Kornmo.
Da jeg ikke ville bøye meg for diktatorenes krav om å moderere forkynnelsen og møtenes form, valgte jeg å gå ut. Uten moralske synder på samvittigheten, ivrig for Guds sak, og blåøyd gikk jeg i gang med møter overalt. Og Herren var med og stadfestet Ordet med tegn og under. Pinselederne raste, skjelte meg ut fra talerstolene og rakket ned på meg i Korsets Seier. To kjente værhaner i pinsebevegelsen, Martin Ski og Øivind Fragell, raste mot den form for helbredelsesmøter som jeg hadde. De stemplet det som ekstase, svermeri og falskneri i avisene. Begge disse har blåst inn i Kristelig Folkepart hvor de i grunnen passer best.
