KAPITTEL 10 - SPØRSMÅL OM LÆREN
 

Hva er det som frelser et menneske til himmelen?

Svaret de aller fleste gir er: Ved troen på Jesus.

Men, hvilken Jesus?

Svaret de aller fleste gir er: Han som døde på korset, og oppstod igjen og for opp til himmelen. 

Jeg vil spørre: Var det Jesus som måtte bli frelst?

Nei, det var oss. 

Hva må vi gjøre for å bli frelst?  Er det nok at en bøyer sine knær og slutter seg til et kirkesamfunn?

Nei, det holder ikke. 

Vi har anvisningen i Guds ord.  Jesus sier i Mark. 16, 14-16:  ”Den som tror og blir døpt skal bli frelst.” Den som ikke tror, og da selvfølgelig ikke døpt, er allerede dømt.  Dåpen er en akt i frelsen.  Da menes det ikke barnebestenkelsen.  Den er fra Satan.  Derfor blir ingen som forfekter denne falske lære frelst, - uansett hvor oppriktige de er. 

Så spør alle disse: ”Har du noen rett til å dømme andre, Samuelsen?”

Nei, for all del, det behøver jeg ikke.  De er allerede dømt, sier Jesus. 

”Mener du virkelig, Samuelsen, at alle de som har holdt seg til Statskirkens falske lære går til helvete i evig pine?”

Svaret er: ”Ja, skriften sier så.” Rom. 6,3: ”Vet I ikke at de som blev døpt til Kristus, blev døpt til hans død.” Når barnebestenkelsen ikke er en bibelsk dåp, hvordan kan da disse være døpt til hans død?  Hvordan kan de så være oppstått med ham?  Og når de ikke er oppstått med ham, hvordan kan de så ha liv i ham, hvordan kan de så vente å innta de levendes land og møte ham som gav sin befaling om omvendelse og dåp i vann?  Les Rom. 6, 3-4.

I Gal. 3,27 står det: ”Så mange som er døpt til Kristus, har iklædd seg Kristus.”

Hva da med alle dem som ikke er døpt til Kristus? 

Svaret må du gi selv. 

Hvor mange i Pinsebevegelsen og i Maran Ata tør forkynne dette?

Når forkynnelsen er så konsekvent, hvordan våger så noen å tolerere eller alliere seg med lærer utenom Kristi lære?

Hva er så disse som tolererer og allierer seg med fremmede lærdommer?  Les 1. Tim. 4, 13-16.  6, 1-3. 2. Joh. 9-10.  Allianse med andre lærdommer er hor.  Derfor blir det også mange bastarder i menighetene, og disse blir det verste hinder for bibelsk vekkelse.  Her må de ledende ta det fulle ansvar for menighetens avsporing fra Kristi lære.  Og de som fører til denne avsporing er forførere og blir dømt sammen med falsklærere.

Hvor nødvendig er så åndsdåpen, og hvilken åndsdåp?  Svaret er: Så nødvendig som Jesus har lært oss.  Mark. 16: ”I mitt navn skal I kaste ut onde ånder, og I skal tale i tunger.” Jesus sa ikke: ”Og noen av dere skal tale i tunger.”opprinnelig5

Læren om at alle som tror på Jesus har fått ånden er helt ubibelsk, og Satan utnytter folks uvitenhet i Guds ord.  I 1. Kor. 10,13 står det at vi alle har fått en ånd å drikke.   Legg merke til at Paulus sier VI. Hvem vi?  Jo, alle de som tok imot det Paulus forkynte.  Og hvilken forkynnelse?  Jo, den samme som han forkynte i Rom. 6, 3-4. Om omvendelse, dåp i vann og åndsdåp med tunger som tegn. 

Ap.gj. 19, 3-6 forteller oss at Paulus var meget nøye med omvendelse, dåp i vann og åndsdåp med tunger som tegn.  Det er denne lære som er årsak til splittelse.  Det er så lett å skylde på ekstreme predikanter for å fri seg selv fra ansvaret for splittelsene og årsaken til at det oppstår utbrytere.

Den som står for en slik konsekvent forkynnelse blir alltid gjenstand for Satans raseri gjennom lunkne, skakk-kjørte, sneversynte, uåndelige, bløtaktige og tolerante individer.  Satan søker alltid å få fjernet dem som er en fare for ham.  Og det er etter en grundig erfaring jeg også kan skrive om dette. 

Både i pinsebevegelsen og i Maran Ata har Satan hatt sine utvalgte tropper som har stått parat for å få fjernet meg.  Men verken i pinsebevegelsen eller i Maran Ata har de våget å peke på min forkynnelse som falsk.  I pinsebevegelsen brukte de et påskudd til å rettferdiggjøre sitt frafall fra troen.  I Maran Ata fikk de et påskudd til å få fjernet meg ved mitt moralske fall.

opprinnelig20