KAPITTEL 18 - ER DETTE UTSKJELLING AV ANDRE?
Jeg vet at der de som mener at denne boken er en hevn over mine forhenværende brødre og søstere, som ikke tjener til noe godt. Men min kjære leser: Har du prøvd å sette deg inn i min stilling når jeg har blitt utskjelt? Så sier du: "Du skal ikke ta igjen, for det gjorde ikke Jesus." Vel, så håper jeg ast de brødre og søstere i Pinsebevegelsen og Maran Ata nå kan begynne å praktisere dette, når jeg her på en ganske kraftig måte forsvarer meg mot deres utallige slag år etter år. Min tålmodighet er slutt. Nå skal de få prøve ektheten av deres frelse. Meg har de ikke regnet for noe annet enn en forfører, oppvigler og falskner. De har rett ut sagt at jeg ikke har noe med Gud å gjøre. Men de, som mener at de har med Gud å gjøre, skal få full anledning til å vise det heretter.
Hele horden av predikanter, forstandere og ledere innen de forskjellige samfunn, som har baktalt meg, rakket meg ned, spyttet på meg, løyet på meg, stemplet mine møter som fra Satan, blåst av helbredelser som bløff, hengt meg ut i avisene sammen med ugudelige og syndefulle journalister, talt nedsettende om mine plater med åndsinspirerte sanger - og kalt det for popmusikk - er verre enn de ugudelige.
Filadelfia musikkforlags sjefer, en hop med for lengst frafalne pinsevenner, har advart folk mot å kjøpe mine plater, og i mange år, endog mens jeg var i Pinsebevegelsen, sabotert dem. Men, - gå inn i Filadelfia musikkforretning og se på alle kremmervarene som selges der, - det finnes dyngevis med musikalsk og litterært stoff der som ingenting har med Gud å gjøre. Det er et bevis for hvor lavt de er sunket i sitt åndelige frafall. Dette sprøyter de uvitende folk full av.
Når en tenker på at disse businesshaier har æreskjelt meg, mine sanger og møter og håner det hellige Gud har gjort for meg, i meg og ved meg, finnes det ingen tilgivelse for dem. De har syndet mot den Hellige Ånd. De har stenet profeter som gjorde tjeneste ved alteret. De er kannibaler i åndelig forstand. De er fulle av dødningeben, ukjente graver som folk går på. De siler myggen og sluker kamelen. De er to ganger død og rykket opp med rot. For vinnings skyld har de valgt Bileams vei. De blåser i trompet med falske toner så folk ikke gjør seg rede til strid.
Forstander E. Strøm, åndelig stormannsgal og streber, kynisk og ubarmhjertig mot dem som ikke bøyer seg for ham, arrogant og selvgod, har ført Pinsebevegelsen inn i Statskirkens fangarmer. Hele hans tanke var, mens han enda var forstander i Salem, å bli forstander i Filadelfia. Han unnså seg ikke for å bruke list. Han gjorde flere forsøk, inntil hans anledning kom ved den bitre striden i menigheten ved Orlien og P. Paulsen. Jeg kjenner godt til spillet både bak kulissene og for åpen scene i menighetsmøtene. Det var også han, som før jeg gikk ut av Pinsebevegelsen, gav flere menigheter i landet ordre om ikke å ta imot meg, nettopp fordi jeg ikke passet inn i hans stive og konservative syn. Jeg har også brev, skrevet av ham til en kjent søster, som da hun aktet å gå ut av Filadelfia fikk vite i brevene hvor farlig jeg var. Under en samtale jeg skulle ha med Ingolf Kolshus på hans kontor i Evangeliesalen i Oslo, om en ordning med Pinsebevegelsen, ringte E. Kolshus mens jeg satt der og gav advarsel om å være forsiktig og ikke gi etter. Han ante nok ikke at jeg hørte hva han sa, ellers ville han vært forsiktig.
Jeg har flere bevis for hans iskalde behandling av vergeløse vitner, som står hjelpeløse overfor Pinsebevegelsens djevelske blokkering av dem som ikke danser etter deres fløyte. Det som forundrer meg er at vitnene finner seg i denne klanens så gjennomførte slue og sleipe behandling uten å synge ut! Er det i redsel for å bli kalt ukristelig, ubroderlig eller opprørsk så er det ikke mer ukristelig å forsvare seg enn å bli angrepet av disse frafalne pinseledere.
Det kunne skrives mange bøker om all tragedien de har vært årsak til. All den sorg, pine og alle tårer som har fulgt i deres vei, er så rystende at det vel ikke kan beskrives med ord. Den største prosent av medlemmene i Pinsebevegelsen kjenner ikke til dette. De ville vel kanskje ikke reagert mot det om de visste det, da disse sjonglørene er fenomenale til å stryke med kalkkosten over det hele.
Men jeg finner tiden inne til å blotte disse karer og humbugen som de har drevet med, og fremdeles driver. Deres siste offer for en stilltiende blokade, og som de er redd for skal bli en ny Aage Samuelsen-affære, er Arild Edvardsen. (Dette var i Arild Edvardsens aller første tid, før han ble slukt av "det religiøse fellesmarkedet", og før han til slutt avslørte sitt virkelig jeg i en telefonsamtale han hadde med Aage. Red.anm.)
Da jeg har mine forbindelser innen Pinsebevegelsen, kjenner jeg godt til behandlingen av hans sak på predikantkonferansen i Filadelfia, februar 1965, hvor den brautende og loviske - bedre kalt Pinsebevegelsens overkonstabel - Sverre Kornmo - dundret løs på Arild Edvardsens enmannstjeneste i velkjente takter. Thor Sørlie fikk også sitt besyv, og forlot tilslutt hele konferansen. En forstander sa til meg: "Vi lar Sørlie holde på, han er gammel så vi kan ikke ta så mye hensyn til ham." Ganske kynisk når en vet hva denne mannen har betydd for Pinsebevegelsen i alle år. Men når denne mannen er død vil han ganske sikkert få de beste blomster i skriv og taler fra Pinsebevegelsens hyklerske have. Som et eksempel; ved Filadelfias Indiamisjonær gjennom mange år, Arthur Cornelius' død, da E. Strøm nektet Berøa å holde minnefesten over ham i Filadelfia, og måtte avholde den i Blå Kors-salen i stedet.
Jeg fikk, som en nær venn av Cornelius, innbydelse til minnemøtet, men gikk ikke da jeg fikk høre at også E. Strøm ville være frekk nok til å komme. Hans ondskap og hykleri kjenner ingen grense.
Hvordan kan et menneske være så falskt? Er han blind og døv, eller er han fullstendig blottet for medynk og følelser overfor dem som ikke føyer seg etter ham? Himmelen vil bli et helvete med slike personer, og Gud en løgner om folk av hans kaliber kom dit. En slik himmelropende, bloddryppende råhet og kynisme kan Gud umulig se forbi, når vi alle skal få en rettferdig dom. At vi kan begå moralske synder, som vi kan begå, men ikke burde forekomme, er menneskelig. Men sjelelige brodermord er verre enn den verste moralske synd, og er inspirert fra helvete. Det er Kains ånd som går igjen i dag. Stakkars den bror og søster som blir offer for disse Kainitter.
