Aage Samuelsen
VEKKEROPET NR. 3 - MARS 1985
Helt siden Kains tid har hatets ånd operert i større og mindre målestokk, det være seg individuelt eller nasjonene i mellom. Redselsregimer har massakrert menneskeheten, tyranner har fremstått og forsvunnet og nye har oppstått. Alle med en og samme tanke: Å underlegge seg verden - uansett tap av menneskeliv.
Hatets demon herjer som aldri før, og synes ikke å avta, men tilta. Merkelig nok ser det ut som om slike sinnsyke tyranner mer og mer finner gehør hos villfarne mennesker. Man skulle jo tro at den siste krigs forferdelige scener og tap av flere millioner menneskeliv ville sette en strek for all slags krig, men snarere tvert imot. Hver eneste dag forteller nyheter fra verden over om blodige scener og massakre. Fredsorganisasjoner med sine heseblesende rop om nedrustning og FN-apparatet med representanter fra nær sagt alle land, er som verkende byller. Deres intense arbeide for fred synes forgjeves.
Øst og Vest møtes i Genève, en gnist av håp synes å være tent, men det hele er falske illusjoner. USA har besluttet å realisere planene om antirakettvåpen, laserstråler og andre forferdelige våpen i verdensrommet. Venstrekreftene, for å gå til vårt eget land, setter i gang propaganda mot disse forferdelige våpnene, og de synes å få god støtte av Kristelig Folkeparti og andre religiøse organisasjoner. Men Sovjettyrannene gnir seg i hendende og smiler og drar stor nytte og fordel av en slik opinion og protest mot USA. De er ikke oppmerksomme på at Sovjet i flere år har arbeidet med slike planer, og at de har kommet temmelig langt, ja lengre enn USA. Sovjet skyr intet middel for å fremme den vanvittige marxistiske lære som er drevet frem av hatets demon, den samme ånd som var i Kain, og som gjennom den ene tyrannen etter den andre - like til dags dato - har skapt det ene blodbadet etter det andre.
Politikerne fra de forskjellige partier oser av hat mot hverandre, og lover blåøyde og naive folkemasser gull og grønne skoger. Det er ikke vanskelig å merke den ånd som gjør seg gjeldende her i landet. Så fort valget er over forsvinner løftene, de lar seg nemlig ikke realisere, om de er aldri så røde.
Vi har opplevd fire år med full opprydding etter den forrige regjerings kaos på så mange områder. Det tar sin tid å rydde opp i alt det som ble revet ned. Jeg skal ikke ta plass til å nevne alt som lå brakk, eller hvordan privatinitiativet og handlefriheten ble holdt nede av skakkjørte politiske ideer. Arbeiderne som holdt hele maskineriet i gang ble nedsyltet av skatter. Alt ble lagt inn under statens jernhæl, mens toppolitikerne skummet fløten. De tok ikke det minste hensyn til de som år etter år slet for å livberge seg. De som skulle hjelpe arbeiderklassen ble deres slavedrivere. LO manøvrerte arbeiderne inn i partiboken på en listig måte. I de senere år har jeg fått se ting jeg aldri hadde drømt om. Jeg har fått se bak kulissene og hvilke uhumskheter som skjuler seg der. Det grøsser i meg når jeg ser uhyret nærme seg mer og mer sitt hjelpeløse offer, for å legge hele verden under sitt totalitære, hensynsløse og bloddryppende terrorvelde.
Jeg ser utviklingen av det Paulus skriver i 2. Tess. om Satans sønn som snart skal fremstå og legge hele verden under seg. Jeg ser hatet vokse seg større og større mot den sanne kristendom. Det samme rop som lød imot Jesus på Golgata vil også lyde i land etter land: "Bort med kristendommen".
Jeg er fullt klar over følgene av min konsekvente holdning. Jeg har tidligere følt dem nære innpå livet, utallige ganger. Jeg har hørt det samme ropet imot meg, utallige ganger, men jeg vet hva og hvem jeg tror på. Ingen kan rokke meg fra det!
Den vennlighet jeg har møtt hos de borgerlige partiene har fått tårene til å bryte gjennom all bitterhet. Hatets ånd har vekt fra mitt hjerte når disse store menn kunne bøye seg ned til en liten mann i samfunnet og klappe ham på kinnet, og i både tale og brev ønsket meg all lykke i fremtiden. Det er noe som smelter hårde hjerter. Jeg er dem dypt takknemlig og ønsker dem fire nye år i arbeidet for å løfte Norge opp av kaoset. Dette ber jeg til Gud om at må skje.
