Side 1 av 20
PINSEBEVEGELSEN, MARAN ATA OG SLAKTOFFERET
AAGE SAMUELSEN
I 1967 skrev broder Aage boken:Pinsebevegelsen, Maran Ata og slaktofferet Aage Samuelsen.Innholdet i boken kom som en naturlig og nødvendig oppklaring etter en særdeles turbulent tid, hvor Aage hadde gått ut av både Pinsebevegelsen og Maran Ata. Årsaken til det var at sjalu og hatefulle såkalte brødre (som på grunn av sin avindsyke) følte trang til å tvinge Aage til å «modifisere» og lempe på sin uskrømtede og seiersrike måte å forkynne evangeliet på. Men der trådte Aage ALDRI tilbake! Til sin død holdt han fast ved den unike åpenbaring han hadde fått i Guds ord og den kraft og visdom som Gud hadde gitt ham til å forkynne evangeliet uavkortet for enhver.
Aage Samuelsen på talerstolen på et møte i Sverige, antakelig på slutten av 1950-årene.
FORORD
Fra boken Pinsebevegelsen, Maran Ata og slaktofferet Aage Samuelsen, utgitt i 1967:
Det er befriende for meg å gi ut denne boken som vil belyse mange sider av virksomheten både i Pinsebevegelsen og Maran Ata som aldri har kommet frem før. Den vil nok vekke forargelse og indignasjon hos mange, ja, endog raseri eller anmeldelse. Men etter alle de hemningsløse og råtne angrep på meg gjennom mange år, med de frykteligste overskrifter i avisene som savner sidestykke i Norges historie, er det ikke mer enn rett av meg å sende denne boken ut til folket.
Jeg har aldri fått anledning til å forsvare meg, uten at jeg har blitt syltet ned i de verste beskyldninger igjen. Jeg har prøvd rettsvesenet, men jeg kan bare si: Fy for et rettsvesen! Jeg har henvendt meg til TV, men de står under Kirke- og Undervisningsdepartementet, det forteller alt. Jeg skal ikke på noen måte si meg feilfri, men det er unødvendig og dra frem det, det har sannelig den råtne pressen klart å gjøre gjennom mange år. Det innestengte hat mot all urettferdigheten og humbugen som er i mitt hjerte, vil komme til uttrykk her. Det er nok dem som vil innvende og si: Du skal ikke ta igjen. Men det gjelder også for motparten, som ubønnhørlig har dengt løs på en mann i alle disse år. Men nå skal vi se reaksjon hos hyklerne. Skulle jeg bli anmeldt for injurier, vil vi også få se hvor rettsvesenet står. Pressen tør vel knapt berøre boken, det vil i så fall avsløre dem selv for folket.
Jeg hadde tenkt å få inn i boken en del av avisenes råtne overskrifter, men jeg har funnet ut at det ikke er noe å spandere 10-15 sider på disse ulvers fråtseri i en manns liv. Folk kjenner så altfor godt til pressens simple oppførsel omkring min person. Det er nok å nevne at de som åpnet rennet i pressen var to menn som begge to er strebere, hver på sin kant: Dagbladets kriminalreporter Michael Grundt Spang, en kyniker på sitt område, som lik Telemark Arbeiderblad har hudflettet meg for offentligheten gang på gang. Den andre er Pinsebevegelsens allsidige og mangfoldige snurrebasspredikant, redaktør, forfatter, politiker m.m. Martin Ski som angrep meg samtidig i Dagbladet og Vårt Land i 1954, under møtene i pinsebevegelsen i Moss. Michael Gr. Spang må man vel unnskylde, han har jo ikke noe åndelig vett. Men Martin Ski og co. finnes det ingen unnskyldning for.
Dere som har samlet på avisenes injurierende skriverier kan ta frem disse og sammenligne med boken. Så får dere se selv hvem som har gått lengst. Boken vil nok bli et sjokk for mange, men befriende for dem som har ønsket et rettferdig oppgjør i all djevelskapen.
Fra et møte i Festiviteten, Skien
