(Rosa) Werina Samuelsens fantasiverden og fanatiske løgner om oss

Tirsdag 4. juli 2017

Av May-Britt Hansen

Nå er vårt beger overfylt!  Fire av Elisabeth Samuelsens seks barn har fått tilsendt et brev fra undertegnede, der de med all tydelighet blir gjort oppmerksom på at det fra vår side er full stans i «å overse», «ikke bry oss om» «tie i hjel» osv. ethvert angrep mot oss hvor vi blir hengt ut i offentligheten som kjeltringer, bedragere og det som verre er av disse typene.  Vi har tålt det lenge nok!  Nå tar vi igjen, og det så det monner.  Vi går derfor nå offentlig ut med deres sannferdige merittliste, og virkeligheten omkring det stygge ondskapsfulle spillet de driver mot oss, - som vi har førstehånds kjennskap til.  Det er den hemningsløse lystløgneren Werina Samuelsen som nå har gitt oss klarsignal til å gå ut med historier om dem vi aldri tidligere ville ha offentliggjort, - fordi hun ikke klarer å beherske seg og går amok på nettet ennå en gang.  Nå kommer konsekvensene av den 30-40 år lange pågående drittkastingen deres mot oss.

Det som gjorde at Werina Samuelsens «friket ut» denne gang er bl.a.:

Det har vært et lite innslag i NRK distriktsnyheter, Telemark, om «barnas» «gave» til Telemark museum: Elisabeth Samuelsens barn har gitt bort en dress, et par hatter, en gitar og noen andre småting de har samlet sammen for at museet skal «ta vare på» det som skulle ha tilhørt Aage Samuelsen.  Det var Werina Samuelsen som var «talsperson» for familien i denne seansen. 

Aage Samuelsen og dårlige Aage Samuelsen-kopier

Av May-Britt Hansen

Fredag 23. oktober 2015

Det er utrolig fascinerende å være vitne til at det Aage forutsa for 30-35 år siden bokstavelig talt har gått i oppfyllelse.  Det har vi sett skje, og det skjer fremdeles hver eneste dag, men kanskje spesielt i dette året vi ennå er inne i.  Aage sa bl.a.: Legg merke til hva som vil skje etter at jeg er borte; mine motstandere, alle de som har rast i mot meg i alle år, vil «danse» på graven min, de vil synge sangene mine uten blygsel og fortelle hvor stor pris de satte på meg og arbeidet mitt.  De vil lage minnesmerker og statuer av meg, og ikke unnse seg for noen ting, - uærlige og falske som de er.  Dette sa han mange ganger, både på møtene og i private sammenheng.  Men, han sa også: Og mens de holder på som verst med frekkhetene og falskspillet sitt skal jeg reise meg fra graven og ta dem, - hele bunten!

Akkurat slik er det når man betrakter de mange som fortiden går rundt og opptrer som om de er Aage Samuelsen, - eller som ser ut til å tro at de så veldig «ligner ham» i ett og alt. De skråler og synger, hopper og danser og likesom «feirer» at det er 100 år siden han ble født.  For meg virker det heller som om de jubler over at han er død, og at han er «kjekk å ha» som trekkplaster i håp om å få fylt sine stakkars slunkne pengepunger. Jeg leser og ser hvordan de elsker å skryte av å ha «kjent ham», og forteller hverandre, og for offentligheten, den ene røverhistorien etter den andre – sann eller usann – det spiller visst liten rolle.  Er det fordi Aage hadde så mye humor at de tilsynelatende tror at Aage ville synes det er så greit? 

Så er det jo slik da at AAGE ER VIRKELIG IKKE HER! HAN KAN IKKE TA IGJEN FYSISK ELLER VERBALT, MEN KANSKJE SER HAN DEM LIKEVEL … !?  Eller for å sitere hva en kar skrev på en av de mange «Aage-Samuelsen-nettstedene»: «Er ikke Åge dau da?»  Han forstår visst skuespillet!  Spørsmålet oppstår selvsagt når man plutselig kommer inn på en side som har identiteten og navnet til en avdød! DET KALLES IDENTITETSTYVERI PÅ GODT NORSK! Jeg skjønner jo tanken bak det, for det kan ikke være så greit å promotere bare seg selv, - fremmede i dette miljøet som de fleste av dem er og totalt blottet for den suverene åndelige kvalitet broder Aage hadde.  Han hadde virkelig ingen sans for kopier og andre apekatterier. Tvert imot!

HISTORIEN LAGT UT PÅ NETT

Søndag 31. august 2014

Den rettvendte og dokumenterte historien som vi har nedskrevet i magasinet Faktuell ARENA – utgitt i perioden 2006-2010 – er nå lagt ut på våre nettsider i sin helhet.    Les i kronologisk orden her.

Det er en meget interessant historie.   Den avslører rått spill fra våre motstanderes side, og et intenst hat mot de guddommelige sannheter som igjen har gitt seg utslag på det rent menneskelige plan. 

Når vi i dag ser på historien kan vi selv nesten ikke forstå at vi har holdt ut i den kampen. 

TELEFONTERROR M.M.

Fredag 27. februar 2015.  Oppdatert 28. februar og 2. mars 2015.

Av redaksjonen i Faktuell ARENA

Fordi vi, i redaksjonen i Faktuell ARENA, og noen av våre venner, de siste ukene har vært utsatt for en stadig økende intensitet i terrortelefoner og hatmeldinger pr. SMS mm. fra noen av Aage Samuelsens barn, velger vi nå å offentliggjøre deler av innholdet i disse.  Dette har nå pågått siden Aage døde i november 1987.- Før internett og mobiltelefonens tid kom truslene pr. brev og telefonoppringninger, og også fysiske angrep fra dem på person og eiendom. 

Grunnen til intensiteten i terror og trusler er deres raseri mot oss fordi vi går imot deres, og andres, forvrengte fremstilling av Aage og Maran Ata (senere Vekkeropet).

Vi finner oss ikke i denne «sporten» de bedriver som består av sverting med løgnpropaganda, forvrengning av fakta, banning osv. osv., overalt hvor de kommer til.

Vi vil nå la folk få vite mer detaljert hvordan flere i søskenflokken opererer mot oss.

Under viser vi noen utdrag av hva de skriver i sine SMS- og epost-meldinger, på Facebook osv.

Vi kan ikke vise alt fordi det er av så graverende ondsinnet og løgnfull karakter at vi vil ikke hjelpe dem med å spre det videre.  Det som står å lese nedenfor er ille nok, og viser hvor de befinner seg i terrenget.

Hør Aages syn på rockemusikken

SJEFREDAKTØREN I TA, JAHN OTTO JOHANSEN OG BARNA TIL AAGE SAMUELSEN

Søndag, 22. februar 2015

Aage Samuelsens «100-årsdag» og TA

Redaksjonen i Faktuell ARENA.

Det er et ordtak som sier: «SI MEG HVEM DU OMGÅS, SÅ SKAL JEG SI DEG HVEM DU ER», og det kunne ikke passe bedre enn i dette tilfellet.  

I forbindelse med Aage Samuelsens «100-årsdag» den 23. januar i år rykket sjefredaktøren i Telemarksavisa, Ove Mellingen, ut med en kronikk som leseren – i følge overskriften – ble ledet til å tro skulle være en minneskrift over Aage, - men som endte opp som et skryteskrift til «barna». 

Overraskelsesmomentet i kronikken kom ved betroelsen fra sjefredaktøren om hans nyvunne vennskap med «barna» til Aage som han roser i høye toner: «Flotte folk, som selvfølgelig sikkert ikke alltid har hatt det lett som Aages barn», «fulle av sterke meninger og sjarm som de er». Derved endte det opp med å ære barna, - ikke «100-åringen» Aage Samuelsen. 

Hvorfor hadde ikke «barna» det lett?  Han går ikke nærmere inn på det, men lar det henge i luften at det var Aage som gjorde det vanskelig for barna sine.  Vi er så pass gamle at vi både har opplevd og husker den tiden da media opererte som verst med sitt «anti-Aage-hysteri» i 1950, -60 og 70-årene, og vi husker også 80-tallet hvor de gikk fullstendig berserk etter Aages bortgang.  Da ble dette galskapens hysteri rettet mot oss personlig.  

De store pådriverne da, - om de trengte noen pådrivere, - var Aages barn som inntok den samme rolle som de religiøse hadde vist i tidligere år overfor Aage.  De spydde ut sitt hat og svertet og tilgriset oss med sitt eget oppkast, sin egen avføring og møkk i avisene!  

Ingen av oss som jevnlig og systematisk, siden flere år før Aage døde og frem til dags dato, har blitt/blir terrorisert av disse «sjarmerende og flotte folkene» vil påstå at de så sjarmerende og flotte som Mellingen mener.

Åpent brev til Jahn Otto Johansen

Søndag, 22. februar 2015

Av Synnøve M. Karoliussen.

Leserinnlegg til debattsidene i TA, publisert lørdag 14. februar 2015.

Smedeskrivet: «Et Halleluja for Aage»

Etter å ha lest artikkelen din i TA, 3. februar i år, ser jeg for meg en mimrende gammel mann som har problemer med å innse at ungdomstiden er forbi.  Kan det være at siste tog har gått for din del Jahn Otto, og du nå står tilbake på perrongen, - tafatt og skuffet, - og ser langt etter den muligheten du en gang hadde, men som forsvant.  Det eneste du har igjen er kofferten, - full av tanker på hvor fin reisen kunne ha vært, - og de «slemme», slibrige og primitive ordene som du ennå husker at du likte å bruke i dine tidligere år. Disse ordene som nå gir deg en falsk følelse av mannlig kraft og potens, - i det minste som forfatter og skribent.

Og når du får en anledning til å bruke slike ord i offentlighetens rom så gjør du det så gjerne, som med ditt smedeskriv om Aage Samuelsen.

Hva er det som får deg til å tro at du er kapabel til å vite og fremsette diverse frekke påstander om Aage – uten at du noen gang deltok i hans daglige liv og virke?  Kan det bero på at du synes den rolle du inntar som bedreviter, og som mottaker av heslige påstander av mer eller mindre tåpelige rykter, gir deg kunnskap nok om ham til å uttale deg så brautende?  

Når du opptrer på et så lavt nivå og utbasunerer egne og andres forkrøplede meninger om Aage for alle og enhver, og synes å nyte tilfredsstillelsen ved å spre usanne slibrige rykter, tegner du for meg bildet av deg selv som en stakkarslig mann med en veik personlighet.

Jeg har faktisk litt medfølelse og synes litt synd på deg, Jahn Otto, der du gjør ditt klossete forsøk på «å svinge deg i dansen» med andre som går rundt med dårlig selvtillit og et selvhevdelsesbehov, og jeg tenker at det kanskje beror på din fremskredne alder at du dessverre ikke innser hvor liten du fremstår, i alle fall for meg og andre som kjente Aage.

Det som er det mest tragiske og triste er ikke hvordan du har presentert deg selv i artikkelen, men at du har benyttet deg av det faktum at Aage ikke er her i verden lengre og kan få tatt igjen med deg.

Jahn Otto Johansen og TA sitt vrengebilete av Aage Samuelsen

Søndag, 22. februar 2015

Leserinnlegg til TA, publisert i avisen 16. februar 2015

Av Ottar Røyrbotten

Etter å ha lese Jahn-Otto Johansen si forvrengte framstilling av Aage Samuelsen 3. februar har eg gått med ein vond smak i munnen i fleire dagar.  Berre den overskrifta, - Aage er ikkje til å kjenna igjen.

Eg gjekk på møta hans mellom fem og seks år, og vart kjend med ein heilt anna person en den som blir framstilla i TA 3. februar.  Aage var ein ærleg person tvers igjennom, langt fra å vera nokon stor syndar verken når det gjaldt alkohol eller andre ting. Han la aldri skjul på at han i si tid hadde hatt problem med alkoholen, men det problemet hadde vår frelsar, Jesus Kristus, løyst han i frå.

Det problemet med alkoholen som media til tider skriv om i store bokstavar kan eg for min del avkrefta. Eg var rett som det var innom heimen til Aage og Synnøve i Skien.  Alkohol såg eg aldri noko til, og aldri såg han ut til å vera påvirka av noko rusmiddel heller. På møta var eg vitne til at mange menneske blei frelst, og sette fri frå både alkohol, narkotika og andre problem. Dette hadde neppe vore tilfelle om han skulle vore ein person slik han blir framstilla i Telemarksavisa 3. februar.