GUDS METODER

Av Aage Samuelsen

Klippet fra Vekkeropet nr. 9. oktober 1982

Gud har alltid sagt til sitt folk: ”JEG GÅR FORAN EDER!” Og alltid har han sagt: ”FØLG MIG!”  Han bruker de mest forunderlige metoder for å nedkjempe fienden og bryte vei for sitt folk.  I Salme 135,6 står det: ”HERREN GJØR ALT DET HAN VIL …!”  Selv om fremgangsmåten hans strider mot all sunn fornuft.

Når Israel kom over Jordan til den andre siden – i Løfteslandet – møtte de en by, -  Jeriko, - med høye murer rundt byen.  I Jos. 6. kap. 1. v. står det: ”JERIKO HOLDT SINE PORTER STENGT OG VAR FAST TILLUKKET FOR ISRAELS BARNS SKYLD; INGEN GIKK UT, OG INGEN KOM INN.”  Herren sa til Josva: ”SE, JEG HAR GITT JERIKO MED KONGEN OG DE DJERVE STRIDSMENN I DIN HÅND.”

Det er selve Guds metoder jeg her vil komme inn på.  Prestene skulle gå foran, syv prester som skulle bære syv larmbasuner foran arken, en gang hver dag i seks dager. Og på den syvende dagen skulle hele folket sette i et stort skrik, da skulle byens murer falle ned der hvor den stod, - så skulle folket stige ned over den, enhver rett frem for seg.  For en underlig fremgangsmåte. 

Sangen "hvilken venn vi har i Jesus"

Vi ser at Kenneth Samuelsen ved flere anledninger går ut på nettet og presenterer sangen ”Hvilken venn vi har Jesus” som Aage Samuelsens sang.  Det er ikke riktig.  Det var ikke Aage Samuelsen som skrev den sangen.  Mannen som skrev og komponerte sangen het Joseph M. Scriven.  Han var en irsk salmedikter som levde mellom 1819-1886.  Sangen ”WHAT A FRIEND WE HAVE IN JESUS”, som den heter på engelsk, skrev han i 1855.   Det er en såkalt gammel ”lesersang” med en vakker og sann tekst som de aller fleste i kristne miljøer kjenner til. Dette ville Kenneth Samuelsen også hatt kjennskap til om han noen gang hadde brydd seg om det åndelige aspektet og det enorme arbeidet Aage Samuelsen utførte som komponist, tekstforfatter og forkynner av evangeliet.

Sigvart Dagsland visste tydeligvis ikke det siden han spurte Kenneth Samuelsen om lov til å spille den inn på CD.  Kenneth Samuelsen svarte ham at selvfølgelig skulle han ”få lov” til å gi ut pappas sang ”Hvilken venn vi har i Jesus.” 

Red.

Hvorfor holdt de gamle ut i kampen?

Av Aage Samuelsen

Klippet fra: VEKKEROPET Nr. 3. mars 1982

I denne forvirringens tid vi lever i, hvor den åndelige standard i blant de som kaller seg frelst er minimal, og hvor det finnes et mylder av predikanter med de mest forunderlige lærdommer, er det nødvendig å ha ett hjerte; som Job sier: ” … SOM DEN UNDERSTE KVERNSTEN.”  Mens den øverste stadig går og maler kornet i stykker må den underste være stø, rolig og fast for at kornet kan bli knust. 

Livet er ingen tilfeldighet.  Det må være fast forankret, - ikke bare som mange ynder å si; - i Guds ord, - men i åpenbaringen av Guds ord.  Og da selvfølgelig ikke i innbilninger eller hysteriske og falske syner.  En har inntrykk av i dag at de fleste av de som forkynner Guds ord er opptatt av begrepet vekkelse, uten vekkelsens utspring Jesus Kristus, og hver av disse har sin oppskrift av hvordan vekkelsen skal være.  Hysteriet om vekkelse, og alle ofte innholdsløse bønner til Gud om å sende vekkelse, er mer skrik enn ull.

Hold fast ved troen - Del 1

Møtet er tatt opp i Ibsenhuset i Skien, 24. juli 1983. Del 1

Hold fast ved troen - Del 2

Møtet er tatt opp i Ibsenhuset i Skien, 24. juli 1983. Del 2

Kan man være åndsdøpt uten å tale i tunger?

Hentet fra Vekkeropet juni/juli 1981

Av Aage Samuelsen

Til det er å svare et bestemt: NEI! Det er likeså umulig for de troende å oppleve en åndsdåp uten å tale i tunger som det var for Adam å snakke før han fikk Guds ånd i seg.  At det i enkelte kretser blir lært dette – til og med innen pinsebevegelsen – forandrer aldri på det Jesus sa; - om det disiplene skulle få oppleve på pinsefestens dag i forbindelse med kraften:  ”OG I SKAL TALE MED NYE TUNGER.”

Den læren, om at de kan være åndsdøpt uten å tale i tunger, har skapt mye fortvilelse og åndelig usikkerhet.  Derfor er det også mange av dem som tar anstøt av tungetale som føler seg tilfreds i denne vranglæren.

Den forkynnelse som i dag preger mange av predikantene er en meget rund forkynnelse når det gjelder åndsdåp med tunger som tegn.  For ikke å støte noen runder de så fint av ved å si: ”Det vesentlige er jo ikke å tale med tunger, men å ha kraften.”  Men ingen kan ha kraften uten å tale i tunger!  Det kan gjøre seg gjeldende på så mange felt; du kan høre og se på en bil og et fly at det er kraft i dem.  Vi vet jo at det ikke er lyden vi hører som er drivkraften, men drivkraften som brukes både høres og synes.  Vi vet også en annen ting, - at det er kraften som fører oss inn i dybdene i Gud, - nemlig inn i Guds ord som er stabilisatoren i våre liv.

Litt av sannheten om Martin Luther

Tirsdag 27. november 2012

I de to nedenstående artiklene får man et lite innblikk i hva Den norske kirke tufter sin lære på.  Når man også kjenner til at mellom 70 og 80 % av den norske befolkning tilhører kirken, enten det er på frivillig eller påtvunget basis, så er det kanskje ikke så underlig at antisemittismen florerer her i landet. 

HENTET FRA DET TYSKE MAGASINET: NACHRICHETEN OUS ISRAEL

Publisert i Vekkeropet nr. 4. april 1983. 

Martin Luther var en jødehater som på den mest hjerteskjærende måte og med groveste skjensel gikk imot jødene.  Allerede i 1532 bestemte han at den neste jøde som ville la seg døpe skulle føres opp på bryggen ved elven Elb, bundet, med en stein om halsen og støtes ut i vannet.

I boken Luther skrev i 1542: ”Jødene og deres løgn”, forlangte han av de kristne, at de skulle brenne opp jødenes synagoger, ødelegge deres hus og hellige bøker, - og forby dem å be sine bønner til Gud.  Han oppildnet de styrende myndigheter til å landsforvise jødene og oppfordret til å rane og overfalle dem.

Fire dager før sin død i 1546 i Eisleben, holdt han en fanatisk tale mot jødene, og forlangte deres totale utryddelse.  Noen av de unge ledende protestanter var rystet over Luthers jødehets.  Den sveitsiske reformator Heinrich Bullinger skrev om dette: ”Man har ved å lese Luthers nye predikener det inntrykk at dette er skrevet av en svinegjeter og ikke av en sjelehyrde.” 

Hva med reformator Luther år 1532?

Tirsdag 27.11.2012

Klippet fra boken ”Apostolisk dåp”.

Utg. professor Johannes Warns, Tyskland.

Reformatorens ord i sin tid, år 1523, lyder således: ”Verdslige riker har sine lover som ikke når lenger enn til et menneskes kropp og eiendom, og det som hører jorden til.  For Gud verken kan eller vil tillate noen å regjere over sjelen uten han selv.  Derfor, når verdslige myndigheter forsøker å lage lover for sjelen, så støter dette an imot Guds styresett.” Luthers ord da han enda reformerte.

Men hva har skjedd med Martin Luther nå – år 1532?  Han synes å ha fått et morderisk sinn, og ordene hans er likeledes i sin utforming, - han er blitt motstander av det åndelige klarsyn han tidligere hadde vedrørende evangeliet om troendes dåp i vann og helliggjørelse ved denne tro.  Han skriver blant annet nå følgende: ”De verdslige myndigheter har sverdet, og det skal befale og stanse alt ondt så det ikke skal gjøre fare.  Men det farligste og frykteligste som kan skje er når falske og feilaktige Gudstjenesteformer sprer seg.” Ja, nå har han sannelig karakterisert troende dåps-lærere – baptistene – for å være vranglære, - altså ”apostolisk dåp” som apostlene lærte og utførte i gjerninger.

Samme år ble det ved romersk lov bestemt at ingen som var døpt én gang – ”barnedøpt på hodet” – skulle la seg døpe om igjen, - altså neddykkes i vann.  I de keiserlige lover var en sådan handling forbudt, og skulle straffes med dødsstraff.  Luthers allianse med verdensherskerne – katolisismen – fikk ham til å sette ut i livet en grusom lov mot baptistene.  Nevnte lov fikk følgende ordlyd: ”Disse som farer frem uten befaling og påbud er ikke engang verdige å kalles falske profeter, men landstrykere og skurker som enhver bør overlate til bødlene og skafottet.”  Skafottet var det sted hvor man halshugget de troende baptister – de såkalte ”gjendøperne”.