
Søndag 31. august 2014
Den rettvendte og dokumenterte historien som vi har nedskrevet i magasinet Faktuell ARENA – utgitt i perioden 2006-2010 – er nå lagt ut på våre nettsider i sin helhet. Les i kronologisk orden her.
Det er en meget interessant historie. Den avslører rått spill fra våre motstanderes side, og et intenst hat mot de guddommelige sannheter som igjen har gitt seg utslag på det rent menneskelige plan.
Når vi i dag ser på historien kan vi selv nesten ikke forstå at vi har holdt ut i den kampen.
Fredag 27. februar 2015. Oppdatert 28. februar og 2. mars 2015.
Av redaksjonen i Faktuell ARENA
Fordi vi, i redaksjonen i Faktuell ARENA, og noen av våre venner, de siste ukene har vært utsatt for en stadig økende intensitet i terrortelefoner og hatmeldinger pr. SMS mm. fra noen av Aage Samuelsens barn, velger vi nå å offentliggjøre deler av innholdet i disse. Dette har nå pågått siden Aage døde i november 1987.- Før internett og mobiltelefonens tid kom truslene pr. brev og telefonoppringninger, og også fysiske angrep fra dem på person og eiendom.
Grunnen til intensiteten i terror og trusler er deres raseri mot oss fordi vi går imot deres, og andres, forvrengte fremstilling av Aage og Maran Ata (senere Vekkeropet).
Vi finner oss ikke i denne «sporten» de bedriver som består av sverting med løgnpropaganda, forvrengning av fakta, banning osv. osv., overalt hvor de kommer til.
Vi vil nå la folk få vite mer detaljert hvordan flere i søskenflokken opererer mot oss.
Under viser vi noen utdrag av hva de skriver i sine SMS- og epost-meldinger, på Facebook osv.
Vi kan ikke vise alt fordi det er av så graverende ondsinnet og løgnfull karakter at vi vil ikke hjelpe dem med å spre det videre. Det som står å lese nedenfor er ille nok, og viser hvor de befinner seg i terrenget.
Søndag, 22. februar 2015
Aage Samuelsens «100-årsdag» og TA
Redaksjonen i Faktuell ARENA.
Det er et ordtak som sier: «SI MEG HVEM DU OMGÅS, SÅ SKAL JEG SI DEG HVEM DU ER», og det kunne ikke passe bedre enn i dette tilfellet.
I forbindelse med Aage Samuelsens «100-årsdag» den 23. januar i år rykket sjefredaktøren i Telemarksavisa, Ove Mellingen, ut med en kronikk som leseren – i følge overskriften – ble ledet til å tro skulle være en minneskrift over Aage, - men som endte opp som et skryteskrift til «barna».
Overraskelsesmomentet i kronikken kom ved betroelsen fra sjefredaktøren om hans nyvunne vennskap med «barna» til Aage som han roser i høye toner: «Flotte folk, som selvfølgelig sikkert ikke alltid har hatt det lett som Aages barn», «fulle av sterke meninger og sjarm som de er». Derved endte det opp med å ære barna, - ikke «100-åringen» Aage Samuelsen.
Hvorfor hadde ikke «barna» det lett? Han går ikke nærmere inn på det, men lar det henge i luften at det var Aage som gjorde det vanskelig for barna sine. Vi er så pass gamle at vi både har opplevd og husker den tiden da media opererte som verst med sitt «anti-Aage-hysteri» i 1950, -60 og 70-årene, og vi husker også 80-tallet hvor de gikk fullstendig berserk etter Aages bortgang. Da ble dette galskapens hysteri rettet mot oss personlig.
De store pådriverne da, - om de trengte noen pådrivere, - var Aages barn som inntok den samme rolle som de religiøse hadde vist i tidligere år overfor Aage. De spydde ut sitt hat og svertet og tilgriset oss med sitt eget oppkast, sin egen avføring og møkk i avisene!
Ingen av oss som jevnlig og systematisk, siden flere år før Aage døde og frem til dags dato, har blitt/blir terrorisert av disse «sjarmerende og flotte folkene» vil påstå at de så sjarmerende og flotte som Mellingen mener.
Søndag, 22. februar 2015
Av Synnøve M. Karoliussen.
Leserinnlegg til debattsidene i TA, publisert lørdag 14. februar 2015.
Smedeskrivet: «Et Halleluja for Aage»
Etter å ha lest artikkelen din i TA, 3. februar i år, ser jeg for meg en mimrende gammel mann som har problemer med å innse at ungdomstiden er forbi. Kan det være at siste tog har gått for din del Jahn Otto, og du nå står tilbake på perrongen, - tafatt og skuffet, - og ser langt etter den muligheten du en gang hadde, men som forsvant. Det eneste du har igjen er kofferten, - full av tanker på hvor fin reisen kunne ha vært, - og de «slemme», slibrige og primitive ordene som du ennå husker at du likte å bruke i dine tidligere år. Disse ordene som nå gir deg en falsk følelse av mannlig kraft og potens, - i det minste som forfatter og skribent.
Og når du får en anledning til å bruke slike ord i offentlighetens rom så gjør du det så gjerne, som med ditt smedeskriv om Aage Samuelsen.
Hva er det som får deg til å tro at du er kapabel til å vite og fremsette diverse frekke påstander om Aage – uten at du noen gang deltok i hans daglige liv og virke? Kan det bero på at du synes den rolle du inntar som bedreviter, og som mottaker av heslige påstander av mer eller mindre tåpelige rykter, gir deg kunnskap nok om ham til å uttale deg så brautende?
Når du opptrer på et så lavt nivå og utbasunerer egne og andres forkrøplede meninger om Aage for alle og enhver, og synes å nyte tilfredsstillelsen ved å spre usanne slibrige rykter, tegner du for meg bildet av deg selv som en stakkarslig mann med en veik personlighet.
Jeg har faktisk litt medfølelse og synes litt synd på deg, Jahn Otto, der du gjør ditt klossete forsøk på «å svinge deg i dansen» med andre som går rundt med dårlig selvtillit og et selvhevdelsesbehov, og jeg tenker at det kanskje beror på din fremskredne alder at du dessverre ikke innser hvor liten du fremstår, i alle fall for meg og andre som kjente Aage.
Det som er det mest tragiske og triste er ikke hvordan du har presentert deg selv i artikkelen, men at du har benyttet deg av det faktum at Aage ikke er her i verden lengre og kan få tatt igjen med deg.
Søndag, 22. februar 2015
Leserinnlegg til TA, publisert i avisen 16. februar 2015
Av Ottar Røyrbotten
Etter å ha lese Jahn-Otto Johansen si forvrengte framstilling av Aage Samuelsen 3. februar har eg gått med ein vond smak i munnen i fleire dagar. Berre den overskrifta, - Aage er ikkje til å kjenna igjen.
Eg gjekk på møta hans mellom fem og seks år, og vart kjend med ein heilt anna person en den som blir framstilla i TA 3. februar. Aage var ein ærleg person tvers igjennom, langt fra å vera nokon stor syndar verken når det gjaldt alkohol eller andre ting. Han la aldri skjul på at han i si tid hadde hatt problem med alkoholen, men det problemet hadde vår frelsar, Jesus Kristus, løyst han i frå.
Det problemet med alkoholen som media til tider skriv om i store bokstavar kan eg for min del avkrefta. Eg var rett som det var innom heimen til Aage og Synnøve i Skien. Alkohol såg eg aldri noko til, og aldri såg han ut til å vera påvirka av noko rusmiddel heller. På møta var eg vitne til at mange menneske blei frelst, og sette fri frå både alkohol, narkotika og andre problem. Dette hadde neppe vore tilfelle om han skulle vore ein person slik han blir framstilla i Telemarksavisa 3. februar.
Av Aage Samuelsen
Klippet fra Vekkeropet nr. 6. juni/juli 1985.
Fredag, 13.02.2015
Når jeg retter blikket mot pinsebevegelsen og ser den store avstanden de har skapt fra 1907 og frem til i dag, er det for å få dem til å rette blikket mot seg selv og ikke alle andre. Allerede i 1953 ble jeg av pinsebevegelsens predikantstab (en hop av sjalu predikanter) beskyldt for «å lære folket å tale i tunger». Det er ingen som kan lære folk å tale i tunger, dette er en djevelsk løgn.
Det skjedde fantastiske ting i mine møter, og overalt hvor jeg var oppstod sjalusien i Kain-ætten som igjen har vært årsak til splittelse og ødeleggelse av tusener av frafalne sjeler over hele vårt land. Dette fortsatte frem til 1957 da predikantstaben på Hedmarken, med Ingolf Kolshus som foregangsmann, hengte meg ut for offentligheten i massemedia fordi jeg hadde møter i Sarpsborg, - utenfor pinsebevegelsen. Hvordan kunne de være så djevelske når de selv var besudlet av synd?
for den store festen som tenkes holdt i slutten av januar 2015.
Lørdag, 27. desember 2014
Av Synnøve M Karoliussen
Etter å ha lest hva Edna, Aase, Kenneth og Tulla har å si om sin far i Dagbladets Magasin 20. desember 2014 tenker jeg: Stakkars folk! Forstår de ikke at de fleste lesere reagerer med motvilje når de «blekker» ut mer eller mindre underlige utsagn om faren sin. Vanlige, normale mennesker synes ikke at historiene er like morsomme som de selv synes når de fremstiller ham som en falsk og uærlig person, men det får stå for deres egen regning.
Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg i mine nesten 20 år sammen med Aage ALDRI noen gang hørte Aage banne! Tvert imot var det for Aage et stygt språk som han ikke ville ta i sin munn. Riktignok hadde han en Skien/Bakken dialekt, avslepen sådan og noe upolert til tider, men bannet gjorde han ALDRI!