Av Aage Samuelsen
Utdrag fra boken: ”Herrens glade trubadur”
Jeg har aldri vært i tvil om at Maran Ata var en himmelsendt vekkelse. Bare navnet MARAN ATA er i seg selv en vekkelse. Jeg tror også at det var en
fortsettelse av det som falske brødre innen pinsebevegelsen fikk skjøvet ut, - brødre som identifiserte seg med kobbersmeden Alexander.
Det Gud gjorde gjennom meg i pinsebevegelsen ble rett og slett hånet og baktalt på det verste. Gud vedkjente seg – og fremdeles vedkjenner han seg – det som skjedde i pinsebevegelsen, i Maran Ata og utenfor der igjen. Det var ikke noe mindre enn et sjokk for meg å oppdage hvor gemene, slu og falske i hele sitt opplegg mot meg slike brødre kunne være.
Overalt hvor vi kom, i by etter by i hele landet, grep vekkelsen om seg på en mektig måte. Vi så mengder av sjeler bli frelst, dåpsvannet var i bevegelse og tusener ble åndsdøpt, og mange forunderlige helbredelser fant sted midt i møtene. Det var en ting som brødrene i pinsebevegelsen ikke kunne beskylde meg for: Jeg hadde ingen falsk forkynnelse, - jeg var ærlig og oppriktig.
Det hendte at forstandere truet medlemmene sine med eksklusjon dersom de gikk på mine møter. Det hendte også at medlemmer ble kastet ut av menigheten av den grunn. Ungdommer ble til og med sperret inne av sine foresatte fordi de ville gå på mine møter.
Av May-Britt Hansen
Onsdag 12. februar 2014
Rosa Werina Samuelsen er ute på Facebook igjen (11. februar 2014), med et nytt ”fantasikåseri”. Denne gang bl.a. om min daglige arbeidsplass i Kongens gate 27 i Skien gjennom flere år på 1980-tallet, - nemlig kontorlokalene til Vekkeropet Dalen AS og Vekkeropet Maran Ata. Disse lokalene lå IKKE over S. Dahls renseri, men i 2. etg. i bygget ved siden av. Det var IKKE Werina Samuelsen som vasket kontorene, det var det Hæge Lio (før hun sluttet), undertegnede og Synnøve som gjorde. Kontorene var IKKE innredet som et ”lyd og opptaksstudio”, det var rene kontorlokaler. Lydstudioet vi brukte var i Porsgrunn – Busk Lydstudio. Det var IKKE Namsmannen som registrerte gjenstandene på kontoret, det var det stevnevitne Einar Aasen (en ”god bekjent” av Kenneth Samuelsen) som gjorde. Jeg var selv til stede under registreringen. Kontoret var IKKE tømt for gjenstander og møbler. Det er selvfølgelig heller IKKE sant at Aages bankboks befant seg på kontoret, men der stod en defekt kodesafe av merke Centry, som aldri var i bruk. Det er IKKE sant at arkivskapet var tomt. Se liste over registrerte gjenstander på kontoret i dokumentvisning nedenfor.
Vi ser at Kenneth Samuelsen ved flere anledninger går ut på nettet og presenterer sangen ”Hvilken venn vi har Jesus” som Aage Samuelsens sang. Det er ikke riktig. Det var ikke Aage Samuelsen som skrev den sangen. Mannen som skrev og komponerte sangen het Joseph M. Scriven. Han var en irsk salmedikter som levde mellom 1819-1886. Sangen ”WHAT A FRIEND WE HAVE IN JESUS”, som den heter på engelsk, skrev han i 1855. Det er en såkalt gammel ”lesersang” med en vakker og sann tekst som de aller fleste i kristne miljøer kjenner til.
Dette ville Kenneth Samuelsen også hatt kjennskap til om han noen gang hadde brydd seg om det åndelige aspektet og det enorme arbeidet Aage Samuelsen utførte som komponist, tekstforfatter og forkynner av evangeliet.
Sigvart Dagsland visste tydeligvis ikke det siden han spurte Kenneth Samuelsen om lov til å spille den inn på CD. Kenneth Samuelsen svarte ham at selvfølgelig skulle han ”få lov” til å gi ut pappas sang ”Hvilken venn vi har i Jesus.”
Red.
Hentet fra Vekkeropet juni/juli 1981
Av Aage Samuelsen
Til det er å svare et bestemt: NEI! Det er likeså umulig for de troende å oppleve en åndsdåp uten å tale i tunger som det var for Adam å snakke før han fikk Guds ånd i seg. At det i enkelte kretser blir lært dette – til og med innen pinsebevegelsen – forandrer aldri på det
Jesus sa; - om det disiplene skulle få oppleve på pinsefestens dag i forbindelse med kraften: ”OG I SKAL TALE MED NYE TUNGER.”
Den læren, om at de kan være åndsdøpt uten å tale i tunger, har skapt mye fortvilelse og åndelig usikkerhet. Derfor er det også mange av dem som tar anstøt av tungetale som føler seg tilfreds i denne vranglæren.
Den forkynnelse som i dag preger mange av predikantene er en meget rund forkynnelse når det gjelder åndsdåp med tunger som tegn. For ikke å støte noen runder de så fint av ved å si: ”Det vesentlige er jo ikke å tale med tunger, men å ha kraften.” Men ingen kan ha kraften uten å tale i tunger! Det kan gjøre seg gjeldende på så mange felt; du kan høre og se på en bil og et fly at det er kraft i dem. Vi vet jo at det ikke er lyden vi hører som er drivkraften, men drivkraften som brukes både høres og synes. Vi vet også en annen ting, - at det er kraften som fører oss inn i dybdene i Gud, - nemlig inn i Guds ord som er stabilisatoren i våre liv.
5. april 2011
Det er til daglig meget stor interesse for våre nettsider. De siste dagene har det vært ekstra mange som søker på Tulla Samuelsen, og vi skjønner hvorfor. Vi har nylig mottatt en e-post fra henne som er så proppfull av løgn og trusler at vi forstår at Tulla (og trolig søsknene hennes) er "i farta " med et ekstra oppsving i ondskapen og anfallene sine. Hun vil at vi skal sette det hun skriver her på nettsidene som "kommentar". Men hvis hun er så dum at hun tror at vi lar henne bruke vår nettside til å spre sinløgn, tar hun skammelig feil.
Det er ikke bare oss hun lyver om og gyver på. Hun kaster seg over venner og kjente også. Derfor gir vi her noen opplysninger til leserne og spesielt til de som blir belemret med eller direkte utsatt for løgnkampanjen og trakasseringene hennes:
Ingen av oss i redaksjonen er av den kunstig "fromme" religiøse sorten som bare "tåler alt", eller som sitter med hendene i fanget og "vender det andre kinnet til" når vi blir utsatt for verbale (tidligere også fysiske) voldshandlinger og ufyselige løgnutsagn. Vi har ikke flere kinn å vende til, og vi tar igjen. Dette gjelder enten det er søsknene Samuelsen som er ute med løgnpropagandaen sin - eller det er andre personer som gjør det. Uansett! Enhver som kommer med onde løgner om oss eller Aage går vi imot. Det er ikke bare vår utvilsomme rett, men også vår plikt.
Når "de", - søskenflokken, - igjen er ute på offensiven og angriper oss, forsvarer vi oss.
Av Aage Samuelsen
Vekkeropet mai 1979

Gud talte til meg at jeg skulle gi det navnet Maran Ata, og at det skulle være et stadig vekkerop: Jesus kommer snart!
Jeg visste jo allerede tidlig i Maran Atas første tid at det var enkelte som hadde tatt mål av seg til å være ledere, og som ganske snart holdt rådsmøter bak min rygg og laget sine egne statutter for å bli en organisert Maran Ata-menighet, midt i den vekkelsen Gud aldri hadde talt til dem om.
Og det har vist seg å stemme med de faktiske forhold i dag. Statuttene og lovene de laget stemmer fullstendig overens, og faller fint inn i andre kirkesamfunns smak. Det hadde vært mer ærlig av dem om de hadde gått inn i et eller annet kirkesamfunn der de egentlig hører hjemme, men en slik kapitulasjon ville være altfor avslørende for dem som kaller seg Maran Ata, forstandere og eldstebrødre, men aldeles ikke er det.
Ingen av dem var til stede da Gud viste meg vekkelsen i nattlige syner og åpenbaringer, under bønn, i kamp og lidelser. Men alle var til stede da bødlene skulle eksekvere meg på korset for hele offentligheten. Om de ikke er nærværende i kjøttet, så var de til stede med sin forrederiske ånd, og sa likesom Pilatus: "Jeg vil ikke ha noe med denne manns død å gjøre."
Skrevet av Aage Samuelsen våren 1979
Så lenge jeg har vært en kristen har jeg alltid hørt at det var jødene som drepte Jesus. Og dersom vi går hundrevis av år tilbake i kirkehistorien finner vi også der kirkeledere som hevdet at jødene drepte Jesus. Luther var en av de fremste kirkeledere som på sin tid skapte en voldsom hets imot jødene, og som antisemitter siden flittig har brukt i sitt hat mot jødene.
Også Hitler tok Luther som eksempel. Og når en merker endog i dag, det ulmende hat imot jødene, så burde det være en tydelig advarsel først og fremst til de kristne at de ikke blir dratt med av den ånd ifra helvete som legger Guds eiendomsfolk for hat.