Lørdag, 11. desember 2021
HVORDAN HAR DET VÆRT Å VÆRE PREDIKANT?
Fra boken: Levende kristendom – død religion
Av AAGE SAMUELSEN
Jeg har blitt spurt utallige ganger, fra mange hold: «Hvordan har det vært å være predikant?»
Og jeg har svart: «Dersom jeg hadde visst hva jeg skulle gjennomgå før jeg ble predikant, hadde jeg aldri våget det.»
Jeg hadde ikke vært predikant så lenge før Gud begynte å vise meg i syner og åpenbaringer hva som ville møte meg i min kamp for sjelers frelse. Jeg så forstandere og predikanter som ville fjerne meg, men når jeg møtte dem smilte de meg opp i ansiktet og sa (som de pleier å si): «Det var gildt å se deg broder Aage.» Jeg gikk og håpet at det ikke var sant, men gang på gang skjedde nøyaktig det jeg så.
Etter som årene gikk og Herren var med, vokste også sjalusien og motstanden. Jeg visste også på forhånd at det ville komme til et brudd med Pinsebevegelsen på grunn av bunn falske og hatske brødres dobbeltspill. Også det håpet jeg ikke ville skje, fordi mitt hjerte var hos Pinsebevegelsen. Det er forferdelig å oppdage av de som går for å være åndelige veiledere, egentlig er kjødelige vill-ledere!
Innfor den levende Gud visste jeg at jeg levde et rent liv. Jeg kunne aldri tenke meg at de som var mye eldre enn meg, og høyt oppe i toppen, kunne leve et slikt skittent liv som de gjorde, med falskhet og intrigespill hvor løgn og bedrag og mye annet som jeg ikke skal nevne her florete iblant dem. Hvis alle medlemmene i Pinsebevegelsen hadde visst hva som skjedde bak den religiøse masken, ville aldri min utmeldelse derfra skjedd. Men ledernes hat, misunnelse og sjalusi var så stor at den besmittet alle, og det dannet seg en isfront imot meg.
Da jeg gikk ut av Pinsebevegelsen og startet Maran Ata økte hatet til det grenseløse. Familie etter familie som våget å stå ved min side ble gjenstand for hån, forakt og spott, ja til og med overfall av den religiøse hopen. Pinsevennene støtte ut sine medlemmer som våget å sympatisere med meg. De ble mobbet, og ungdommer som ble frelst ble utsatt for sjeleterror fra de kristne. Jeg kunne ta frem groteske tilfeller av ren og skjær forfølgelse fra de som kaller seg frelst. Dette hatet åt seg også inn blant de verdslige, så de som våget å gå på mine møter ble overfalt og fikk kastet sten, råtne egg osv. etter seg.
I hjem etter hjem blant pinsevennene ble Bibelen lagt til side og byttet ut med sladder og baktalelse rundt kaffebordet, men på søndagene sang de: «Jeg vil elske det eldgamle kors.» Pinseungdommen ble opplært til å hate Maran Ata, ja endog den dag i dag sitter hatet der, og det blir sendt ut advarsler mot å søke kontakt med mine møter.
Gud har på en forunderlig måte hjulpet meg gjennom denne grusomme sjeleterror, fra dem som taler med to tunger. Med den ene tunge priser de Jesus og med den andre forbanner de dem som ikke underlegger seg deres kjødelige og sataniske makt. Den himmelropende synd de i årevis har begått, og som de enda ikke har bedt om tilgivelse for, langt mindre bedt meg offentlig om tilgivelse, vil møte dem igjen på dommens dag. Artikkelen fortsetter på neste side ...
Søndag, 21. november 2021
Hentet fra boken «Levende kristendom – død religion» utgitt i 1984.AV AAGE SAMUELSEN
Fra den dag Gud frelste meg, tok meg til nåde og tilgav alle mine synder, løste meg og satte meg fri, tentes en ild i mitt hjerte. Trangen til å fortelle alle mennesker om dette grep mitt hjerte mer og mer ettersom tiden gikk. Jeg samrådde meg ikke med kjøtt eller blod, og trengte ikke til noen skriftlig anbefaling fra menigheten. Jeg spurte heller aldri om det. Den beste anbefaling jeg kunne ha var at hjertet brant med en hellig flamme. Jeg fortalte vidt og bredt om hvilken vidunderlig Jesus jeg hadde fått oppleve.
Allerede som 15-16-åring hadde jeg vært til stede på vekkelsesmøte, og også bøyd meg for en kort tid. Men da jeg i 1944 – med et fortvilet og håpløst hjerte – bad Gud om å frelse meg helt igjennom, kom han selv og kastet all djevelskapen ut og renset meg i sitt blod.
Jeg var så fylt av trang til å fortelle om dette at jeg hadde ingen hemninger hvor jeg enn kom. Jeg kjenner meg selv så godt at jeg tror ikke jeg hadde tort å bli frelst dersom jeg den gang hadde visst hvilke forferdelige lidelser jeg skulle gjennomgå. Men heldigvis, Herren skjulte det for mine øyne.
Jeg hadde ikke vært frelst så mange ukene før jeg begynte å be for sjeler, både i privathjem, på sykehus, i fengsler og på møter. Det var likesom en selvfølge for meg at andre skulle tro på det jeg sa, og få oppleve det samme som meg. Aldri har tanken om at jeg skulle bli en stor predikant – som det så vakkert heter – kommet inn i mitt hjerte, det har jeg aldri vært og kommer heller aldri til å bli. Jeg er kun et ringe vitne. Det har heller aldri vært min legning å stile høyt, og tro om meg selv at jeg er noe. Jeg er en mann av kjøtt og blod, med tilbøyeligheter til både det ene og det andre, og legger heller aldri skjul på at jeg ofte har hatt kamper med meg selv. Det er bare den Hellige Ånd som kan holde meg i sjakk, derfor behøver jeg mer enn andre den Hellige Ånds kraft og veiledning i mitt liv.
Jeg kan vel si at jeg gikk inn i virksomheten i en naiv uskyldighetstilstand, uten å forstå hvorfor folk reagerte på mine spontane utbrudd og lovprisning. Jeg regnet med at når jeg hadde fått oppleve så veldige ting på så kort tid, måtte andre kristne ha fått oppleve fantastiske ting. Impulsiv som jeg er, opptrådte jeg mange ganger uviselig, uten bevisst overlegg. Jeg trodde nemlig at det skulle være sånn. Jeg fikk be med mange av mine svirekamerater, og da jeg hørte at det gikk an å bli helbredet trodde jeg det også. Det falt meg aldri inn at jeg som kristen skulle søke lege. Om det feilte barna mine noe, ba jeg ganske kort: «Kjære Jesus, du ordner dette! AMEN!» Jeg kunne likesom ikke tenke at det ikke skjedde, og aldri har jeg syslet med tanken på at jeg hadde en så veldig tro. Det bare var slik at det var en selvfølge å tro det Jesus sa. Når mine barn ble så store at de selv måtte velge, blandet jeg meg aldri inn i deres valg. Som jeg skrev i begynnelsen av boken: Både engler og mennesker har sin frie vilje til å velge hva de vil. Artikkelen fortsetter på neste side ....
Søndag, 7. november 2021
VIL DU BLI FRISK?
Av AAGE SAMUELSEN
Klippet fra Vekkeropet nov/des. 1979
KRISTUS ER SJELENS FRELSER OG LEGEMETS LEGE
Jesus retter et spørsmål til en håpløs syk mann. Det var en jødes spørsmål til en jøde, begge to fullt vitende om lovens bud og regler. Det var derfor en stor grunn for den syke mann til å avvise Jesus.
For det første var det sabbat den dagen, visste ikke Jesus det? Det var også andre grunner til reaksjon hos mannen. Stedet han lå på var fullt av syke, så ikke Jesus dem? Hvorfor akkurat spørre ham? Dette var jo et spørsmål mot loven og utenfor all menneskelig tankegang.
En annen grunn til tvil var mannens sykdom. Han hadde oppgitt all hjelp om helbredelse, visste ikke Jesus det?
En tredje grunn til tvil var at han hadde vært syk i 38 år. Hvis han var Guds utsending så kunne Gud kommet lenge før. Var ikke Jesus profet og Guds Sønn? Visste han ikke dette?
En fjerde grunn til tvil var stillheten. Det var forbud mot bråk den dagen. Betestadammen måtte bevares i stillheten, til og med englene respekterte det, og her kommer en og bryter det hele. Hvis Jesus vil at jeg skal bli helbredet, så kan han gjøre det uten å lage bråk og sensasjon. Gud er en ordens Gud!
Min kjære venn. Så meget om og men hadde ikke den syke mannen. For det første lå han ikke ved Betesta for Betestas skuld, men for å bli frisk. Det er noen som finner seg en Betestadam for sine sår, i håp om at Gud skal lage en bevegelse, men en bevegelse med måte. De som vokter dammen kan godta litt røre, men med måte – og etter Ordet – som de ynder å si. Legg merke til at det var bare en som ble helbredet. Det må være skjønnsomhet. Det er ikke Guds vilje at alle skal bli helbredet. Betesta var dessuten et forhistorisk minne. Tenk om Gud kunne åpenbare seg i gamle minner. Salomo var sin tids største konge, og han bygget denne dammen. Jesus går ikke utenfor de dammene som har vært med fra begynnelsen (1907-dammene). Dersom alle disse forbehold, alle beregninger, alle om og men hadde hatt plass i mannens hjerte ville han aldri blitt helbredet.
Alle disse om og men talte mot helbredelse for mannen. Det er nettopp dette som hindrer mange i å bli helbredet i dag. Det er så mye om og men, så mye tvil som hindrer Guds kraft. Men denne mannen er et lysende eksempel som skyver alle hensyn og hindringer til side. For ham betød Jesu spørsmål mere enn alt. Denne mannen var ferdig med sine argumenter. Alt håp om hjelp fra andre var slutt. Helbredelse betød mer for ham enn lov og bud og regler. Stillheten er til for å bli brutt.
Alle fariseerne kunne ikke hindre helbredelse, om han bare svarte ja. Sykdommen og dens langvarighet var intet problem for Jesus. Han ville bare ha et JA. Jesus henvendte seg bare til en mann, han som hadde oppgitt alt. Jesus var selve sabbaten, han er lovens ende til rettferdighet. Når Jesus fikk det JA som kunne utløse kraften, måtte mannen gjøre noe som beviste tilliten til Jesu kommando: «STÅ OPP, TA DIN SENG OG GÅ!» Han fulgte ordren, og brøt stillheten. Det er det du må gjøre. Hør på de vitnene som taler og handler som Jesus. Alle vitner som taler om å bevare stillheten, at det må være fra Gud, at Gud er en ordens Gud, at det er Guds vilje at du skal være syk, at du må vente på Gud til hans time kommer, at du må være forsiktig, at Gud bruker deg som en bønnesjel på sykesengen, at Gud bruker leger og medisiner er falske vitner, brukt av Satan for å hindre folk i å lyde Jesus.
Min venn. Vil du bli helbredet nå? Gjør noe du ikke har gjort før. Bryt alle regler. Stå opp i troen, ikke i tro, men i troen. Du sier du har ingen tro, nei vel, men du er en troende, for alle dem som har tatt i mot Jesus er en troende. Hvis ikke du er en troende, ta imot Jesus nå, og du er en troende.
Her er det ikke snakk om å prestere en tro, men å ha tatt imot ham som er troens opphavsmann og fullender. Du er redd for at din tro kommer til kort. Det gjør den også, men da er han der som spør: VIL DU BLI FRISK?
Aage Samuelsen
3. oktober 2021
Denne artikkelen som broder Aage skrev i oktober 1984 sorterer under fanen "Hva ser du i Guds Ord?", men vi setter den her på forsiden. En slik dyp innsikt og åndelig åpenbaring i Guds ord er det sant å si svært få mennesker her i verden som har. Red.
HVA ØIE IKKE SÅ
Av Aage Samuelsen
Vekkeropet nr. 9, oktober 1984
I 1. Krøn. 25, 5 står det om en mann som het Heman. Han ble kalt kongens seer i Guds ord. Paulus sier i Ef. 1, 18: «MÅ GUD GI EDERS HJERTE OPLYSTE ØINE, SÅ I KAN FORSTÅ HVILKET HÅP DET ER HAN HAR KALT EDER TIL.» Det er av den aller største betydning for vårt åndelige liv at vi har et klart syn for de åndelige sannheter i Guds ord. Det står om Jesus at han gav mange blinde synet igjen, men dessverre er det et faktum at mange av de kristne ikke engang har gangsyn og er derfor veldig lette å villede.
Jeg tenker på drengen til Elisa, som var omgitt av fienden. Han skalv av redsel og trodde alt var fortapt. Elisa sa: «VÆR IKKE REDD! DE SOM ER MED OSS ER FLERE ENN DE SOM ER MED DEM. OG ELISA BAD OG SA: HERRE! OPLAT HANS ØINE, SÅ HAN KAN SE! OG HERREN OPLOT DRENGENS ØINE, OG HAN FIKK SE AT FJELLET VAR FULLT AV GLOENDE HESTER OG VOGNER RUNDT OMKRING ELISA.» 2. Kong. 6, 17.
Det er så nærliggende å tro at fienden er så overmektig at slaget er tapt fordi våre øyne ofte ser på vanskelighetene. Men Salmisten sier: «JEG LØFTER MINE ØINE OP TIL FJELLENE; HVOR SKAL MIN HJELP KOMME FRA? MIN HJELP KOMMER FRA HERREN, HIMMELENS OG JORDENS SKAPER.»
Allerede som nyfrelste burde vi vende vårt blikk til ham, og stadig holde ved med det.
Jeg leste en gang som nyfrelst om ørnen: Når den blir født tvinger moren barna til å se på solen, fordi det har betydning for oppveksten og dens eksistens. Den må være vant til solens stråler. Det skjerper dens blikk når den skal begynne å ernære seg selv, ellers har den ingen livsmuligheter. Når den svever høyt oppe under solen, speider dens øyne etter bytte dypt, dypt under seg. Hva ingen andre fugler kan se i disse høyder, det kan ørnen se. Dette har ofte talt til meg; skal jeg ha livsmuligheter må jeg ha så opplyste øyne at jeg både kan se og forstå hvilket håp jeg er kalt til.
I Job 28 står det om de som sprenger seg ganger inn i fjell, hvor de edleste stener finnes. I vers 3-4: «DE GJØR ENDE PÅ MØRKET, OG INN I DE INNERSTE KROKER GRANSKER DE STEDER SOM LIGGER I DET SORTE MØRKE; DE BRYTER EN SJAKT LANGT BORTE FRA MENNESKERS BOLIG; DER FERDES DE GLEMT, DYPT UNDER MENNESKERS FØTTER, DER HENGER DE OG SVEVER LANGT BORTE FRA MENNESKER.»
I vers 7-8: «STOLTE ROVDYR HAR IKKE TRÅDT PÅ DEN, INGEN LØVE HAR SKREDET FREM OVER DEN.» I 10. vers: «I BERGET SPRENGER DE GANGER, OG ALLEHÅNDE KOSTELIGE TING FÅR DE SE.» Dette er noe den menneskelige visdom og forstand aldri kan komme inn i.
Den guddommelige visdom er en hemmelighet som bare de som har hjertets opplyste øyne kan skue inn i. Og det å eie denne visdom er bedre enn perler. Den er dulgt for alle levendes øyne, den er skjult for himmelens fugler. «AVGRUNNEN OG DØDEN SIER: BARE ET FRASAGN OM DEN ER KOMMET OSS FOR ØRE. GUD KJENNER VEIEN TIL DEN, OG HAN VET HVOR DEN HAR SIN BOLIG. FOR HANS ØIE NÅR TIL JORDENS ENDER; ALLTING UNDER HIMMELEN SER HAN.» Job 28, 22-24.
Derfor vil Gud at vi skal ha nyskapningens seerøyne, så vi kan finne veien inn til de åndelige rikdommer. Den lar seg ikke kjøpe, du kan ikke bytte den inn med noget av ditt eget. Jesus sa til disiplene: «SALIGE ER DE ØINE SOM SER DET I SER; FOR JEG SIER EDER: MANGE PROFETER OG KONGER HAR VILLET SE DET I SER, OG HAR IKKE FÅTT SE DET.» Luk. 10, 23-24.
Når Salmisten sier i Salme 34, 6: «DE SÅ OP TIL HAM OG STRÅLTE AV GLEDE» da så de noget som intet ugjenfødt menneske kan se.
For mange synes det uoppnåelig å kunne få oppleve det disiplene fikk oppleve med Gud, men det er de samme rettigheter vi har som Guds barn fordi det er en livsbetingelse for vårt åndelige liv. De hadde ingen forrett fremfor oss. «ELIAS VAR ET MENNESKE UNDER SAMME VILKÅR SOM OSS.» Patriarkene og profetene på samme måte. Og for at vi skal eksistere som hans etterfølgere, er det absolutt nødvendig å ha våre øyne rettet imot ham som er rettferdighetens sol, som oppgår med helbredelse under sine vinger.
Det er ofte vondt å se andres tanker, og det er en lidelse å høre en falsk skurring i de skinnhelliges røst. På samme tid hjelper det deg i de mest farlige situasjoner. Du oppøver dine øyne og ører til å se og høre ting som ingen andre får oppleve. Det gjør det aldri til en stor person, men Gud har gitt deg dette for å hjelpe deg på den nye og levende vei. Du blir følsom og varsom overfor all falsk forkynnelse, men det gjør deg også hensynsløs og brutal mot dette, samtidig som det gir deg en rikdom som du henter fra visdommens gruve, skjult på lønnlige steder.
Selv ikke et falkeøye kan se inn i disse hemmeligheter! Det er åpenbart for de ganske små! AMEN!
«INGEN ROVFUGL KJENNER STIEN DIT NED, OG INTET FALKEØYE HAR SETT DEN.» Job 28, 7.
Onsdag, 29. september 2021
Tekst og melodi: Håkon Haug
Jeg vet at det finnes en himmel,
som beredes den dyrkjøpte brud.
Jeg vet at det finnes et hjemland,
bakom skyen der hjemme hos Gud.
KOR:
Men det største av alt i Guds himmel,
er at Jesus min Frelser er der.
Og det fyller mitt hjerte med jubel,
jeg skal se Ham og være Ham nær.
Det også en stad er i himmelen,
og en gate av gull finnes der.
Den overgår langt i sin skjønnhet,
enn hva hjertet kan tenke seg her.
I staden skal ei være mørke,
for Guds herlighet opplyser den.
Jeg kjenner det varmer mitt hjerte,
når i ånden jeg skuer dit hen.
I himmelen skal ingen mer gråte,
ingen sorg eller skrik høres der.
Gud selv skal borttørre hver tåre,
og vi skilles ei mere som her.
Onsdag, 29. september 2021
Aage Samuelsen, etnisk norsk statsborger, født og oppvokst i dette landet, verdenskjent predikant og et brennende vitne for den levende Guds Sønn, Jesus Kristus, kunne vise til fantastiske resultater ved sin uredde klare forkynnelse. Tusener på tusener i dette landet ble frelst, helbredet og hjulpet til et nytt liv. Det var hans drivkraft og mål for den nesten uutholdelige kampen han kjempet for evangeliet i kommunistlandet Norge.
Denne mannen gjorde sosialistene HVA DE KUNNE for å drepe. De klarte det nesten. Tre ganger ble han fysisk utsatt for mordforsøk, mens den blodrøde kristendomshatende sosialistpressen, sammen med de religiøse, tok forfølgelsen til nye høyder ved gang på gang å korsfeste ham offentlig med sin hatefulle onde penn.
Vi vil påstå at ingen her i landet har noen gang vært gjenstand for maken til forfølgelse fra misunnelige, kommunistrøde sosialister som broder Aage, men det var heller ikke få advarsler han kom med imot denne farlige ismen i årenes løp. REDAKSJONEN.
Her kan du lese en av dem:
---------------------------------
SOSIALISTENES HØYBORG – NRK
Av Aage Samuelsen
Vekkeropet nr. 2 – februar 1984
I alle år har det i NRK eksistert en klan som har dominert og bestemt hva som skal sendes og hva som ikke skal sendes i TV og radio.
De fleste av programmene som sendes er ofte innholdsløse og bleke, og gjengangere er et hyppig fenomen. Det er på sin plass at slike programmer blir fjernet!
Det ser ut for at NRK er plaget av familesvakhet, og at de har klippekort til de dør av alderdomssvakhet, for noe så fargeløst og ideløst som det som serveres for lytterne og seerne – ja det er et sorgens kapittel.
Først og fremst vil jeg nevne det politiske klimaet og spillet som foregår bak kulissene i NRK, som regel er dette rødt eller rosenrødt, og disse personer blir alltid fremstilt som verdens fredsapostler.
Når Bjartmar Gjerde ble hysset inn på Marienlyst i siste øyeblikk gikk det et lettelsens sukk gjennom AP og SV: «Takk og lov». For at det er mye som bevisst tilbakeholdes av NRK er det ingen tvil om, saker og ting som kunne gjøre det norske folk oppmerksom på hvor lett det er for Sovjet å operere i de norske farvann f.eks. At dette ikke har kommet frem i nyhetene har vi bevis for:
I Komagvær, for ikke lang tid tilbake (1983/84 - red.anm.), ankret en russisk båt opp like i nærheten av en norsk peilestasjon og lå der i flere døgn. Her kunne de peile inn meldinger som kom over den norske peilestasjonen uten den minste reaksjon fra myndighetenes side.
Det som gjør denne saken så interessant er at en tidligere sjøoffiser gjorde avisene oppmerksom på forholdet, og skrev at det var høyst merkverdig at denne båten kunne ligge og operere uantastet. Da mannskapet på båten, etter flere døgn, ble spurt om dette forholdet unnskyldte de seg med at det var dårlig vær, men det var ikke tilfelle. Det var blikk stille.
Når det ikke førte frem unnskyldte de seg med at lasten hadde forskjøvet seg etter et tidligere uvær, men den norske sjøoffiseren gjorde myndighetene oppmerksom på at heller ikke dette var tilfelle. Saken er i det hele tatt ikke kommentert, hverken i radio eller TV, selv om det stod i avisene der oppe.
Hadde dette hendt en norsk båt, på motsatt side, ville den blitt tatt øyeblikkelig. De hadde vel neppe kommet tilbake til Norge på aldri så lenge. Daglig skjer det krenkelser fra Sovjets side på norsk territorium. Det er ganske sikkert med en viss hensikt de gjør det, nemlig i påkommende tilfelle av krig.
Hvorfor sparer de norske myndigheter og NRK disse fiendtlige opptredener fra Sovjet? Hva er de redde for? Er det ikke internasjonal lov og rett vi skal forsvare? Jeg tror at i tilfelle krig, er det den enkleste sak av verden for den russiske hær å innta Norge. Det vet Sovjet, det vet også personer innen NRK og allikevel tier de stille. Les mer på neste side.
Søndag, 26. september 2021
Søndag, 26. september 2021
Søndag, 5. september 2021
Av Aage Samuelsen
Trykket i avisen Varden i august 1986
I de senere år har jeg ofte blitt spurt om jeg er politiker, og jeg har gjerne svart: «Hva er politikk?» Politikk er en lære, sprunget ut fra en bestemt ide, og med den følger et ansvar. I grunnen har vi ansvar både for hverandre og for oss selv. Siden jeg ble frelst har jeg gransket Bibelen, ikke bare overfladisk, men med en ansvarsbevisst innstilling overfor det Gud viser meg ved sin Ånd, og hva han har sagt om vår fremtid i sitt profetiske ord.
Enhver politisk ide, som ikke er i samsvar med Guds forutviten, men som bygger på makt og undertrykkelse har i grunnen dømt seg selv. I Tess. 5, 21 står det: «PRØV ALT, HOLD FAST PÅ DET GODE», og i Gal. 6, 4: «ENHVER PRØVE SIN EGEN GJERNING.»
Før Gud sendte dommen over Sodoma og Gomorra hadde Abraham og Lot en samtale. De visste hva som ville hende byen på grunn av deres himmelropende synds skyld. Abraham sa til Lot: «DRAR DU TIL VENSTRE, VIL JEG DRA TIL HØIRE, OG DRAR DU TIL HØIRE, VIL JEG DRA TIL VENSTRE.»
Lot valgte Sodomas frodige sletter og dens vakre beliggenhet fordi det tiltalte hans øyne og begjær. Men da dommen kom over byene løp Lot for sitt livs skyld til Soar. Om Abraham står det: «ABRAHAM BLE STÅENDE FOR GUD.»
Når jeg har valgt å forsvare en politikk ut fra den ide å ha ansvar for sin neste, er det også i denne min bestemmelse en åpen protest mot all undertrykkelse og maktbegjær. Den politikk som høyner ansvarsbevisstheten behøver aldri å tvinge seg frem. Selve deres gjerninger taler et tydelig nok språk, og fører dem frem til den posisjon de fortjener. Politikk er også en lære som igjen betinger et ansvar.
Abrahams sønnesønns sønn Josef fulgte sine fedres lære. Hans vei inn til egypterkongens palass gikk igjennom store prøvelser og vanskeligheter, men det står i Esaias 28, 16: «DEN SOM TROR TEK DET MED RO» (nynorsk oversettelse). Og han ble finansminister hos selveste kongen, materialforvalter over alle Egyptens korndynger.
Likeså profeten Daniel, han ble kong Nebukadnesars rådgiver fordi han hadde en visdom som lå langt høyere enn alle kongens vismenn. Han leflet ikke med andre idealisters politikk, men det lå en ansvarstyngde over hans fremferd. Det er ikke hva vi kaller oss som gjør oss til noe her i verden, men det er den bestemte retning vi har – uten avvik – som beviser at den politikk (lære) vi har gir oss den rettmessige anseelse.
Respekten for Gud, og alt hva han har talt, baner seg vei – uten hensyn – og har allerede seieren i sin hånd. I Joh. 1. brev 5, 4 står det: «DETTE ER DEN SEIER SOM HAR SEIRET OVER VERDEN: VÅR TRO!»
Det er dessverre mange som har forvekslet ydmykhet for Gud med unnfallenhet, svakhet og ettergivenhet, hensyn og toleranse, men det er fullstendig feil. Guds politikk (lære) har alltid hatt et bestemt mål. Den har ingen svakhet i seg, ingen ettergivenhet og ingen toleranse. Dens politikk er å komme alle de undertrykte til hjelp. Hos ham finnes ingen rangsforskjell, han bryr seg ingenting om hvem du er eller hva du er, bare om du vil følge hans råd som i alle år har bevist at den vei han har banet er den rette vei, og du vil høre en stemme bak deg si: «SE, DETTE ER VEIEN, VANDRE PÅ DEN.»
Vi har både rett og lov til å prøve alt, og så holde fast ved det gode. Derfor er det mitt ansvar, om jeg ved mine gjerninger kan oppmuntre andre til å hjelpe sin neste. Jeg selv er ingen feilfri mann, men den tro jeg har sprenger vei gjennom alle hindringer. Derfor holder jeg fremdeles fast ved den tro og lære som Gud har vist meg.
REDAKSJONEN I FAKTUELL ARENA
Den skjulte kristendomsforfølgelsen i Norge
I BIBELENS LYS ...
n «HVA SER DU I GUDS ORD» var en fast spalte i bladet «VEKKEROPET – TIDSSKRIFT FOR MARAN-ATA VEKKELSEN». 
Maran Atas begynnelse og fortsettelse
