NY FALSK PÅSTAND FRA ANNA E. TULLA SAMUELSEN

Mandag, 30. august 2021

Redaksjonen i Faktuell ARENA

Anna Elisabeth Tulla Samuelsen skriver på sin FB-profil (bildet nedenfor): «På vei til Dalen Hotel på dugnad».

Tulla Samuelsen er snart 70 år gammel, men eier ikke selvrespekt. Igjen lyver hun for å profittere på folks uvitenhet, tross at hun vet at vi som var på Hotel Dalen kan fortelle en helt annen og ikke minst sann historie.

Sannheten er at verken hun, eller de to som sitter ved siden av henne, har noensinne – under den tiden Aage og Vekkeropet Dalen AS eide hotellet – vært på dugnad på Hotel Dalen.

Det som er sant, og hva som skjedde på Hotel Dalen og ellers i virksomheten Vekkeropet Maran Ata, er særdeles viktig når historien skrives.  Vi her i redaksjonen var alle – i sterk motsetning til Aages kjødelige barn med eksfruen – deltakere i denne.  Fra august/september 1983, da Aage kjøpte hotellet og frem til sommeren 1987, arbeidet vi i front.

Historien i detaljer kan du lese i magasinet Faktuell ARENA hvor vi har skrevet ned det som angår kjøpet og restaureringsarbeidene på Hotel Dalen i vår tid, men også en del av det som skjedde noen år fremover etter Aages bortgang.

Riktignok dukket noen av barna hans opp på hotellet fra tid til annen, men det var slett ikke dugnadsarbeide de kom for, de hadde helt andre ting fore når de var der.  Ting som var svært ødeleggende både for prosjektet, Aage og oss andre som jobbet der.  Nedenfor kan man lese noen få av søskenflokkens ugjerninger på hotellet under den tiden vi jobbet som mest intenst med restaureringen, og dette er SANN HISTORIEFORTELLING! 

SØSKNENE SAMUELSENS «BEDRIFTER» PÅ HOTEL DALEN 

Anna Elisabeth (Tulla) Samuelsen ankom først hotellet under et sommerstevne i juli 1985, sammen med sin mor Elisabeth Samuelsen, og sin sønn som da var mellom 12-14 år gammel. Hva som skjedde under dette besøket er det flere som aldri kommer til å glemme.  

Faktuell ARENA - historisk magasin - faktuell ARENA 2007 nr. 2 

I kapittelet i lenken ovenfor: «SOMMERSTEVNE JULI 1985», side 10, står beretningen om Tulla Samuelsens tyveritokt på Hotel Dalen.  

Sammen med sin mor Elisabeth, sin eldste sønn og bror Kenneth Samuelsen (avdød 2016), (sistnevnte var betalt ansatt på hotellet fra omkring juni 1984 inntil han fikk sparken av Aage i aug.1985), lempet de møbler og saker og ting ut gjennom vinduet fra et av rommene i 2. etg., og firte tingene ned stillaset på utsiden.

Gjenstandene ble straks stuet inn i Tullas bil som stod klar på baksiden av hotellet. 

Tidspunktet var velregissert fordi det skjedde mens Aage m/venner var opptatt med møtet som foregikk ved inngangspartiet til hotellet.  Hun måtte jo sikre seg at Aage ikke så hva hun gjorde. Det hun IKKE var klar over, var at det var andre personer som overraskende ble vitne til tyveriet.

Da alt var klappet og klart, stod hun på GOD avstand og ropte til Aage som fremdeles stod på hotelltrappen: «Ha det pappa! Nå kjører vi!» Hva hun stjal med seg kom aldri tilbake til hotellet. 

Nest eldste datter, Åse Samuelsen (død 2017) konfronterte senere moren sin ang. denne saken, men da ble moren illsint og svarte: «Tulla var i sin fulle rett til å gjøre dette, fordi hun er så glad i gamle ting.» 

Hva gjaldt Kenneth Samuelsens «dugnadsinnsats» står det å lese i lenkene nedenfor.  Les mer på neste side ....

TULLETE UTSAGN FRA KENNETH SAMUELSEN OM KJØPET AV HOTEL DALEN

Mandag, 30. august 2021  

Av redaksjonen i Faktuell ARENA 

Hentet fra et NRK-intervju med senere avdøde (2016), Kenneth Samuelsen, den 23. januar i 2015 i forbindelse med «100-års jubileet for Aage Samuelsens fødselsdag».

NRK har alltid hatt et ubegrunnet hatforhold til Aage Samuelsen, og her fikk de et nytt bidrag til myriadene av onde angrep mot ham: Altså hans sønns talentløse og tåpelige svar på hvordan kjøpet av Hotel Dalen kom i stand. 

Dette intervjuet ligger dessverre fremdeles ute på NRKs nettsider.

SITATER FRA INTERVJUET:

Journalisten:

Sønnen Kenneth Samuelsen forteller hva som var årsaken til at faren ville kjøpe det ærverdige hotellet. 

Kenneth Samuelsen:

«Han var der oppe, for det var vel føre han kom inn i bilde så var det en som, en annen musiker som spelte trekkspill, jeg husker ikke hva han het for noe, men han dreiv det og da gikk han opp dit og han var så veldig opptatt av det her hotellet så han ville prøve å redde det da.  Men det var da han satte, for å sette det ordentlig i gang, det var da – det var noe kvinnegruppe eller noe sånt noe som skulle lage et sånt kvinnesenter der oppe, de ville kjøpe Hotel Dalen og det var da han bestemte seg, - det her skulle ikke være noen kvinnegruppe nei, her skulle … så han fikk kjøpt det da for 750 tusen den gangen.»

HER FORTELLER VI HVA SOM FAKTISK SKJEDDE 

Musikeren, som Kenneth her sikter til, var Freddy Kristoffersen.  Han var aldri eier av Hotel Dalen, men han og kona ble i året 1970 engasjert av daværende eier av hotellet – Tore Berdal – til å drifte hotellet en ganske kort periode. 

Hotellet gikk over til ny eier i 1974/1975, et firma kalt Stiftelsen Dalen Turiststad. Hotellet ble til slutt stengt av næringsmiddelkontrollen pga. manglende tilsyn, og etter en tid var det ikke økonomi til å holde det lenger.  Det var fremdeles samme firma som stod som eier da det til slutt ble begjært tvangssalg av eiendommen.  

I juli 1983 (altså 13 år etter at Freddy Kristoffersen var på hotellet) gikk det ut varsel om tvangssalg av hotellet, og Aage kjøpte det på tvangsauksjon i slutten av august samme år fordi - som han selv sa: «Gud talte til meg at jeg skulle kjøpe hotellet!»  Kort tid senere overdro Aage hotellet til sitt eget aksjeselskap Vekkeropet Dalen AS. Det er rett og slett en enkel sak for oss som var der og deltok i dette å dokumentere det!

Som man derfor kan forstå hadde ikke Kenneth, og heller ingen av de andre søsknene hans, snev av peiling på hva som faktisk skjedde.  De hadde aldri noen interesse av virksomheten, det eneste de tenkte på var om det kunne være noen penger å hente noe sted.

HVORFOR SATAN RASER OG HVILKE MIDLER HAN BRUKER

Publisert tirsdag, 3. august 2021

AV AAGE SAMUELSEN

Fra et Maran Ata blad i 1965

HVORFOR RASER SATAN?

1.     Fordi det er erklært krig mellom den hellige Gud og Satan.

2.     Fordi Satan vet han har tapt krigen på Golgata.

3.     Fordi Satan og hans åndehær vet at Jesus har all makt i himmelen og på jorden.

4.     Fordi Satan vet at den herlighet han engang hadde fått av Gud, da han var i himmelen, som han tapte, aldri kan bli vunnet tilbake.

5.     Fordi det tempel, nemlig mennesket, som Satan og hans åndehær har okkupert i syndefallet, er vunnet tilbake i og med frelsesverket på Golgata.

6.     Fordi Satan vet at en evighet i ildsjøen venter ham og hele hans åndehær, og at han har liten tid igjen.

MIDLER SATAN BRUKER

De midler Satan og hans åndehær bruker for å hindre menneskene i å tro på forløsningens evangelium er:

1.     Vantroens forkynnelse gjennom vantro forkynnere.

2.     Kaste et mistenkelig skjær over troens forkynnere, ved onde rykter og baktalelse mot dem når vekkelsen bryter løs.

3.     Å mobilisere den ugudelige presse til oppviglende løgnartikler, for å skape en opinion mot brennende vitner.

4.     Å mobilisere religiøse ledere som har åpnet seg for onde makter i stedet for den Hellige Ånd.

5.     Ved å bruke for lengst utbrente samfunn som kan henvise til herlige tider, men som ikke vet at de er fattige, blinde og nakne, til fordømmelse av det Gud gjør i dag.

6.     Ved å bruke åndsfattige, betydningsfulle, lunkne kristne til å si: «Vi har ikke imot vekkelse, bare det er sundt, og fra Gud.»  Men tilstanden i deres eget liv, og i menigheten, beviser at de ikke tror på det Gud gjør.  Vokt dere for slike personer.

7.     Hensikten med alt dette er å skape forvirring over alt, så folket får avsky for det som rett er.

8.     Jeg må spørre deg: Hvis det rette er galt, må det gale være rett.  Men hvis det rette er galt ville jo verden elske det gale, sitt eget, og ikke hate det eller gå imot det, og ikke hate det rette som er galt.  Jesus sa: «Var I av denne verden, da ville verden elske sitt eget.»

Derfor du kristne, ung eller gammel, les din Bibel med en fylde av den Hellige Ånd i ditt hjerte, så blir det ikke så lett å rikke deg fra din levende tro på den oppstandne Jesus som kommer snart.  MARAN ATA!

«Dette er det som er sagt ved profeten Joel: Og det skal skje i de siste dager, sier Gud, da vil jeg utgyde av min Ånd over alt kjød, og eders sønner og eders døtre skal tale profetiske ord og eders unge menn skal se syner, og eders oldinger ha drømmer, ja, endog over mine træler og over mine trælkvinner vil jeg i hine dager utgyde av min Ånd, og de skal tale profetiske ord.  Og jeg vil la under skje på himmelen i det høye, og tegn på jorden i det lave: blod, ild og røkskyer; solen skal bli til mørke og månen til blod, før Herrens dag kommer, den store og herlige.  Ap. gj. 2, 16-20»

Opptak fra et møte i Ørebro, Sverige, 1960

ANNA ELISABETH (TULLA) SAMUELSEN LYVER OM AAGE SAMUELSEN

 

HVORFOR RASER SATAN MOT HELBREDELSE VED BØNN?

Torsdag, 10. juni 2021

Av Aage Samuelsen

Klippet fra Vekkeropet nr. 10/1982

Det er spesielt tre grunner hvorfor Satan raser mot dem som ber for syke:

1.     Fordi det er en åpen krigserklæring mot Satans ødeleggelsesverk mot menneskeheten.  Gjennom sykdom følger fortvilelse, sorg, lidelse og død og deretter anklager mot Gud.  Og aldri i historien har sykdomsmaktene hatt så fritt spillerom som i dag.  Sykehus og hospitaler er overfylte, og nye ukjente sykdommer dukker stadig opp.  Legene står maktesløse, mens de i fortvilelse spør: Hva skal vi gjøre?

Hva er så årsaken til alt dette?  Noen mener det er forurensning i luften.  Andre mener det er feilernæring, og helsekosten har aldri vært så populær som nu.  Men menneskene vil ikke tro at det er Satan og hans åndehærs raseri mot Guds skaperverk – mennesket.

2.     Satan vet at han har liten tid, og gjør alt det han kan for å vende menneskets hjerte bort fra ham som kom for å ødelegge alle djevelens gjerninger.

Det legemet som skulle være et tempel for Gud er ved feil og vantro forkynnelse, gjennom vantro predikanter, blitt et tempel for sykdomsmakter og giftige medisiner som bryter Guds tempel sakte, men sikkert, ned i fullstendig ødeleggelse.  Predikanter av alle slag hyller legevitenskapen og anbefaler heller å søke lege enn å gjøre som Jesus sa til sine vitner: «KAST UT DEMONER, OG HELBRED DE SYKE!»  Hvorfor gjør de det?  Fordi de tror mer på hva Satan sier enn på det Jesus har befalt.

3.     Når Jesus reiser opp vitner og gir dem kraft til å kaste ut demoner og helbrede all slags sykdom, reiser Satan og hans demonhær seg i et glødende hat og raseri, sammen med vantro predikanter, og fører en nådeløs krig mot slike vitner.

Gud har sine vitner over hele jorden som han salver med den Hellige Ånds kraft og myndighet, som står ferdig til å revolusjonere verden med en mirakelvekkelse verden aldri har sett maken til.  Det er Guds atomkraft mot Satans åndehær i himmelrommet.  Og dette blir vitner som ikke soler seg i vekkelsen, og setter seg på en høy pidestall, men som er villig til å ofre endog sitt liv i kampen for å redde mennesker, og som ved troens forkynnelse gir barna brød i stedet for stener.

Gud har forlatt kirker og menighetsorganisasjoner fordi de tramper på Jesu Kristi befaling om å kaste ut demoner og helbrede alle slags sykdommer.  Verden trenger å få se evangelisk kraft i full aksjon, og predikanter som hengir seg helt i tjenesten, uten hensyn til religiøse organisasjoner og religiøse ledere som spyr ut løgn og alskens djevelskap mot dem som våger å tro på, og praktisere, troens budskap.  Det er i ferd med å skje noe som verden aldri har sett maken til.

Jesus kommer ikke for å hente en defekt menighet, men en menighet som er fullt ut restaurert ved den Hellige Ånds kraft både til ånd, til sjel og til legeme, templet hvor Jesus sitter på hjertets trone.  Gud selv vil lukke munnen på alle fiender av befrielsesbudskapet.  Deres religiøse gudstjenester vil like for folkenes øyne falle sammen som korthus, og bli til latter for offentligheten.  Deres raseriutbrudd, med klage og skrik, vil drukne i høye jubelrop fra mennesker som Jesus helbreder fra døvstumme ånder, fra blinde, halte, lamme og alle slags sykdommer.  Fra dem som blir reist opp fra dødsleiet, og fra dem som hopper ut av rullestoler.

Og jeg tror som det står om i Apostlenes gjerninger at mange av prestene vil komme til troen.

Dette er ikke ønskedrømmer, men det er allerede i ferd med å skje.  Det kommer ingen atomkrig før alt dette skjer.  Det er Herren, som ved sin allmaktshånd, setter sitt tempel i stand, så han kan fylle det med sin guddommelige herlighet.  Og likeså hurtig som forandringen kom på pinsefestens dag, likeså hurtig vil forandringen skje med hans menighet før han kommer med hele sin engleskare og henter sin elskede brud. AMEN!

ISRAELS HOVEDSTAD - JERUSALEM

Forord fra redaksjonen 

Med tanke på det som skjer i Midt-Østen for tiden, løfter vi frem igjen denne artikkelen som har stått her på våre nettsider en god stund.  Den er svært opplysende.  "BE OM FRED FOR JERUSALEM."

Torsdag, 2. juli 2015

AAGE SAMUELSENS FORHOLD TIL ISRAEL OG DET JØDISKE FOLK

Aage Samuelsen var en sann og ekte Israelvenn.  Han hadde alltid en bønn i sitt hjerte om at Gud måtte hegne om og bevare Israel og sitt spesielle folk jødene. Ikke fordi jødene er så prektige eller ufeilbarlige, for de er ikke annerledes enn andre folk på det menneskelige plan, men fordi Aage trodde Gud og respekterte det Han har sagt i sitt Ord og bestemt for landet Israel og det jødiske folk.   

Fra talerstolen minnet han ofte folk om å be for landet Israel og jødene.  De som var med i virksomheten eller deltok på møtene husker nok det enn i dag. 

Vi tør påstå at Norge aldri noen gang har hatt en større Israel- og jødevenn enn Aage Samuelsen.  I Bibelen står det «Den som velsigner Israel vil jeg Herren velsigne, og den som forbanner Israel vil jeg Herren forbanne».   Den første delen av skriftstedet var det Aage praktiserte i ord og handling. 

JERUSALEM – ISRAELS HOVEDSTAD

30. juli 1980 ble den for verden omstridte «Jerusalem Law» stadfestet i Knesset i Israel, hvor det bl.a. heter at Jerusalem – udelt og forent – er hovedstaden i Israel, og sete for statens president, Knesset, Regjeringen og Høyesterett.  

Les mer her: Basic Law- Jerusalem- Capital of Israel (archive.org)

Loven ble for hard kost for FNs sikkerhetsråd, de likte svært dårlig at Øst-Jerusalem var innlemmet i «Stor Jerusalem» (Yerushalayim rabtiom) som landets hovedstad, og den 20. august 1980 fordømte FN lovformuleringen i «The Jerusalem Law» i UNSC resolusjon 478.  Fordømmelsen medførte at flere land trakk sine diplomatiske tjenester ut av byen.

Med nevnte hendelser som bakteppe skrev Aage Samuelsen artikkelen nedenfor.  Den ble trykket i Vekkeropets oktobernr. i 1980 under artikkelserien: «Hva ser du i Guds Ord?»: Ordlyden forteller klart og tydelig at den ikke er skrevet ut fra en klissete «Jeg elsker Israel og jødene frase».  Aage hadde et langt dypere, åndelig og mer innsiktsfullt syn på Israel og jødene som Guds eiendomsfolk og den rolle Gud har gitt dem i sitt oppgjør med sine fiender; - Satan og hele hans ondskapshær, - enn de aller, aller fleste andre har. Og Satan er veldig klar over den rolle Israel og jødene spiller i hele Gud plan, derfor egger han også land og folk til strid mot Israel.  Egentlig er det en strid mot Gud selv og hans nevnte plan.  Så til artikkelen:

ISRAELS HOVEDSTAD JERUSALEM

Av Aage Samuelsen

Klippet fra Vekkeropet oktober 1980.

Da jeg i 1957 var til stede i FN, - og vi ble ledet av vakter til å sitte ved siden av den israelske delegasjonen under den heftige debatten mellom Sovjet og araberne på den ene side, og Israel på den andre, - kom det til ganske kraftige utfall mot Israel fra Sovjet og araberne.  Vi fikk anledning til å samtale med den israelske delegasjonen med Golda Meir i spissen.  Jeg sa til dem at likeså sikkert som vi var i FN, likeså sikkert ville det bli at Israel skulle få hele Jerusalem, - etter Guds ord.  

Skal man diskutere Israel og Jerusalem er det i det hele tatt ikke snakk om sentimentale følelser.  Et syn basert utenfor Guds ord har ingen som helst gyldighet eller makt.  Det er ikke snakk om hva hverken PLO eller andre land mener, det er det profetiske ord – talt av patriarker og profeter – inspirert av den Hellige Ånd som har gyldighet.

Ingen kan stenge veien for Guds plan med Israel.  En må bøye seg for det faktum at det profetiske ord, skritt for skritt, er i ferd med å gå i oppfyllelse.  Israel har fått sin hovedstad – som rettmessig eier – tilbake som sin evige eiendom.  Det er ikke vanskelig for dem som har et åpent og våkent øye å se det som skjer like for våre øyne.

I Nehemias 2, 19-20 leser vi: «Men da horonitten Sanballat og den ammonittiske tjener Tobias og araberen Gesem hørte det, spottet de oss og foraktet oss og sa: Hva er det I gjør der?  Vil I sette eder opp mot kongen?  Da svarte jeg dem så: Himmelens Gud, han vil la det lykkes for oss, og vi hans tjenere vil gjøre oss rede og bygge; men I har hverken del eller rett eller eftermæle i Jerusalem.»

Dette er en profetisk tale, rettet mot det som skjer i dag.  Det er like så viktig for Gud – som det er for Israel – at hans profetiske ord ikke blir forfeilet slik at han skulle stilles som en løgner for det som han forut har talt om det som skjer nu like for våre øyne, - og om de løfter han har gitt om det lovede land for Israel, - at hele det lovede land er deres rettmessige eiendom.

PINSEVENNENES HISTORISKE SOMMERSTEVNE - 1957

Torsdag, 20. mai 2021

PINSEVENNENES HISTORISKE SOMMERSTEVNE – 1957 

Klippet fra boken «Herrens glade trubadur» - 1981

Av Aage Samuelsen

Fra tiden i Moss, Tabernaklet Skien og Salem i Oslo, var det ikke til å unngå at det etter avisenes overopphetede og meningsløse skriverier, oppstod veldige brytninger i folkemassene, både for og imot meg.  Jeg er også klar over at mange fulgte med i møtene i ren stemningsrus og ikke forstod mine motiver for virksomheten.  Det har dessverre vist seg senere at mange av dem som sluttet seg til som oftest hadde minimal åndsbedømmelse og innsikt i Guds ord. 

Min uerfarenhet på mange områder var nok også en del av årsaken til at møtene utartet seg som de gjorde.  Jeg dukket opp likesom i en ny verden som jeg ikke forstod å takle rett.  Det hadde aldri falt meg inn å danne menigheter, mens de fleste av brødrene som dukket opp fra de forskjellige menigheter hadde helt andre planer med virksomheten enn det Gud hadde talt til meg om.  Jeg hadde ingen makt til å stanse denne utvikling, som etter hvert som møtene skred frem, begynte å ta form.  Og jeg kan vel si at det hele etter hvert glapp ut av hendene mine.  Jeg måtte bare følge med. 

Flere av brødrene som fulgte med hadde allerede sett seg selv som ledere for en ny og stor vekkelse, som skulle overgå pinsebevegelsen.  Og her må pinsebevegelsens brødre ta sin del av skylden for det som senere skjedde.  Flere, av de i ledelsen for pinsebevegelsen i dag, har personlig overfor meg innrømmet sine feil og at de aldri skulle ha latt meg gå ut.  Men toppene i pinsebevegelsen den gang, uten å nevne navn, var konservative, stivbente og kritikksyke ledere som tok mere hensyn til presset utenfra og alle rykter – både sanne og usanne – enn å rådføre seg med Gud.  Jeg visste godt hva som kom til å skje etter møtene i Salem, når menigheten hjelpeløst ville bli overlatt til ulvepredikanter i fåreklær, som ville slå ned på alt som hadde skjedd.  Og det stemte nøyaktig. 

Endelig kunne de komme til med sine fornuftspredikener og slå ned på møtene mine som noe svermerisk og ekstatisk tull.  En av dem som alltid fulgte i mitt kjølvann, en såkalt bibellærer, og som jeg aldri har hatt noen tiltro til, kalte møtene mine for «tomt skrammel».  Og han sa til meg:

-        Hvorfor er det brente marker etter deg overalt?

-        Fordi du alltid kommer etter med vanntrobøtta di og pøser vantroforkynnelsen din inn over det Gud har gjort! Svarte jeg.

Jeg var tidlig oppmerksom på den karen, men enhver skal svare for det de har gjort.  Gud dømmer en rettferdig dom. 

Da jeg sluttet i Salem kom det noen brødre fra Sarpsborg som hadde blitt frelst og åndsdøpt.  De var blitt frosset ut av pinsemenigheten i Sarpsborg, og de spurte om jeg kunne komme og holde noen møter der.  Og det gjorde jeg. Det varte ikke lenge før hele Sarpsborg og distriktet omkring ble rystet av en mektig vekkelse.  Skarer omvendte seg til Gud og vi hadde dåp i Tunevannet ved Hans Nielsen Hauges fødested.  6 000 mennesker var til stede.  Kinoene gikk med dundrende underskudd, og politiet kom bort til meg på gaten med en hilsen fra Politimesteren om at jeg ikke måtte forlate byen.  Ungdommene er blitt så fine, det er ingen arrestasjoner lenger så du være lenge her.  Men Satan arbeidet intenst for å hindre en videre utvikling av vekkelsen, og det ville bety et ytterligere nederlag for pinsebevegelsen om jeg skulle få fortsette på samme måte.  For dem betydde det ingenting at tusener på tusener av unge og eldre ble frelst, døpt i vann og åndsdøpt og helbredet.  Den ytre fasaden måte reddes, koste hva det koste ville.  Gud er mitt levende vite på at jeg aldri hadde i tankene å konkurrere med pinsebevegelsen.  Men lederne oppførte seg som rene dåsemikler og kunne fortelle menighetene rundt omkring at møtene mine, åndsdåpen og helbredelsene var bare bløff. 

Jeg husker en dag jeg satt i et hjem i Moss hos noen venner da Thoralf Gilbrant kom inn.  Jeg aksepterer ham fullt ut som en renhjertet og ærlig broder, som kjempet i den tiden for å prøve en forsoning.  Han sier til meg:

-        Du Aage, den damen som ble helbredet for lamhet, hun ble jo ikke helbredet?

-        Hvem har sagt det?

-        Jo, forstander Erling Strøm,

sa han. 

Da svarte jeg:

-        Jeg skulle ønske av hele mitt hjerte at du kunne få møte fru Marie Hansen. 

Plutselig gikk døren opp, og søsteren kom inn, spenstig og frisk.  Jeg ropte:

-        Nei, men i all verden, nå kommer du, som vi akkurat snakker om her. 

Og jeg sa til Gilbrant i det jeg rakte ut hånden:

-        Vær så god Gilbrant, her har du fru Marie Hansen.

Han begynte å gråte og sa fortvilet:

-        Hvordan kan brødre spre slike falske rykter?

-        Ja, det er slike brødre som ødelegger pinsebevegelsen, og ikke jeg.

Svarte jeg.

Men selv ikke det ville brødrene ta imot.  Og jeg tenker på det Jesus sa en gang; «Selv om døde stod opp, så ville de ikke tro det!»  Videre, «Jeg spilte på fløite for eder, men I vilde ikke danse, jeg sang sørgesanger for eder, men I vilde ikke gråte.  I står alltid den Hellige Ånd imot.» 

Det nærmet seg nu et klimaks, hvor jeg ble truet med blokade dersom jeg ikke stoppet møtene i Sarpsborg.  Jeg kunne umulig holde opp å be for sjeler, og ville derfor ikke ta hensyn til brødrenes trusler, eller massemedias raseri mot meg.  Så fikk jeg oppringning fra Hedmarktoppens sommerstevne 1957, med forespørsel om jeg ville være med på en konferanse der oppe, for å prøve å ordne sakene.  Dette svarte jeg ja til.  Jeg tok toget oppover, først til Oslo.  Der kjøpte jeg en avis, og til min store forskrekkelse stod på det på første side i Morgenposten: «PINSEBEVEGELSENS LEDERE TAR AVSTAND FRA AAGE SAMUELSEN.» 

Dette var blitt sendt ut over NTB mens jeg var på vei til Hedmarktoppen.  Mannen som gjorde dette var Ingolf Kolshus, en fetter av lederen for pinsebevegelsen i Sarpsborg.  Likevel reiste jeg til Hamar, i håp om at det kunne bli en ordning.  Da jeg kom dit opp, skulle jeg selvfølgelig stilles for «det høye råd», hvor betingelsene for videre virksomhet i pinsebevegelsen ble lagt frem for meg:

«Jeg måtte øyeblikkelig stanse møtevirksomheten i Sarpsborg.  Jeg måtte endre min forkynnelse, og jeg måtte ikke be for syke offentlig.  Jeg måtte ikke virke i en ikke-pinsemenighet, og jeg måtte ha karantene i ett år.  Etter ett år kunne jeg aller nådigst synge en sang eller to, og avlegge noen vitnesbyrd, og på den måten opparbeide tilliten igjen.» 

Slike pålegg var jo helt sinnsykt.  For det første hadde jeg aldri virket i en «ikke-pinsemenighet», og for det andre var mitt forhold til Gud i den skjønneste orden.  Det fantes ikke en flekk på mitt kristenliv.  Min virksomhet var sprunget ut fra det Gud hadde vist meg opp gjennom årene.

Da jeg siden fortsatte møtene i Sarpsborg, og på ny ble truet med blokade, svarte jeg at jeg aldri hadde virket i en «ikke-pinsemenighet» slik som de selv hvert år gjorde i alliansemøter med alle slags lærdommer.  Og jeg sa:

-        Det menneske er ikke født i Norge som kan lukke dørene for meg, for nøkkelen sitter høyere oppe!

Jeg hadde aldri tenkt å gi en millimeter etter for deres meningsløse krav.  Derfor gikk det som jeg visste det ville gå. 

Jeg sendte brev til Tabernaklet i Skien, og meldte meg frivillig ut av pinsebevegelsen.