I 1967 skrev broder Aage boken: Pinsebevegelsen, Maran Ata og slaktofferet Aage Samuelsen. Innholdet i boken kom som en naturlig og nødvendig oppklaring etter en særdeles turbulent tid, hvor Aage hadde gått ut av både Pinsebevegelsen og Maran Ata. Årsaken til det var at sjalu og hatefulle såkalte brødre (som på grunn av sin avindsyke) følte trang til å tvinge Aage til å «modifisere» og lempe på sin uskrømtede og seiersrike måte å forkynne evangeliet på. Men der trådte Aage ALDRI tilbake! OM Å GÅ AMOK
AV AAGE SAMUELSEN
Klippet fra VEKKEROPET nr. 5, mai 1967
I samfulle 15 år (1967, red.anm.) har pressen, sammen med religiøse ledere, gått amok mot min person og virksomhet – uten skånsel. Religiøse hyklere har bedt meg så pent om ikke å ta igjen når de slår meg. Falske krokodilletårer har flytt på deres lange bedehusansikter i forsikringer om at de elsker meg, mens de hudflettet meg og nikket bifallende når pressen, radio og TV har hånet, spottet og spyttet på meg.
Under sangen: «Kjærlighet fra Gud er det store bud» har de fra prekestoler, offentlig og i menighetsmøter, advart mot meg og Maran Ata. De har stemplet møtene mine som fra helvete, mens de selv er full av dødningeben.
Har jeg villet forsvare meg i pressen, har som regel mitt forsvar blitt en klump i halsen på dem, og dernest ganske enkelt nektet meg å få det inn. Når jeg så gir ut en brosjyre, og snart skal gi ut en bok, hvor jeg fritt kan si min mening, da går jeg amok. Tenk at jeg er så simpel og offentliggjør navn på de såkalte brødre. Er det ikke grusomt?
Men når disse har hengt mitt navn ut i årevis da heter det ikke amok. Selv om jeg har begått tusener av tabber, føler jeg meg like god som alle de religiøse «kvakksalvere» jeg dessverre har vært i lag med. Jeg har ikke smisket med noen for å for å stå høyt i kurs, og har heller ikke mottatt tilbud om hus, bil og penger om jeg bare ville slå av på mitt syn, og være snill gutt. Jeg har ikke slisket og danset for «biskopen» i pinsebevegelsen for å få et bein i fremtiden. Jeg har aldri sagt med min tunge at jeg elsker dem, og hatet dem i mitt hjerte, slik som de har gjort mot meg. Jeg har vist dem klart hva jeg er og hva jeg mener.
Den dag de såkalte brødre blir frelst fra dobbelt-tungen sin vil nok både Gud og mennesker tro dem.
Den pressefrihet som Norge påberoper seg å ha, må jeg benytte meg av i form av brosjyrer og bøker, hvor også jeg kan få anledning til å forsvare meg.
Det er en befrielse for meg å få ut det som ligger meg på hjertet. Brosjyren jeg har skrevet er i grunnen ganske moderat i forhold til boken som snart går i trykken, og bærer tittelen: Pinsebevegelsen, Maran Ata og slaktofferet Aage Samuelsen.
Selv om jeg skulle få politianmeldelse mot meg har jeg i alle fall oppnådd å treffe mine motstandere på rette sted. Så la meg gå amok blant dem som har gått amok mot meg i så mange år nå.
