Faktuell ARENA nr. 3 - 2009
FORORD
Kjære lesere. Vi er nesten ved veis ende så langt som vi forteller historien i vårt magasin Faktuell ARENA. Utgaven du nå sitter med regner vi med er den nest siste. Vi kan med hånden på hjertet si at det for oss har vært nesten like tøft å skrive historien i ettertid som det i sin tid var å gjennomleve den. Etter dette vil vi konsentrere oss om å utvide nettsidene med mer utfyllende tidsaktuelt og historisk stoff. Vi lover at det blir mange interessante og ikke minst oppsiktsvekkende saker å følge med på.
Etter Aage Samuelsens bortgang vendte uhyggelige onder krefter seg mot oss som var igjen med voldsom kraft. Aages eldste datter, Edna Kallevik, hatet av hele sitt hjerte ALT hva faren stod for. Det sa hun selv høyt og tydelig mer enn en gang. Sammen med sine fem søsken ble hun der og da primus motor og det perfekte middel pressen kunne bruke for virkelig å få satt Aage og oss i virksomheten i gapestokken til spott og spe for hele landet – også i våre naboland.
Om noen skulle tro at vi har overdimensjonert hendelsene vi har gjenfortalt, kan vi med en gang avkrefte det ved å si at det er motsatt. Det er slett ikke mulig å fullt ut beskrive de traumer den konstante terroren har påført våre liv. Heller ikke i hvilken grad den samme terror har påvirket virksomheten negativt og gjort ubotelig skade. De som hele tiden har kritisert oss (Synnøve og ”Maran Ata” som de ofte kalte/kaller oss) for å kjempe for ”døde ting” har ikke forstått en eneste flik at hva slags kamp dette har vært/er. ”Døde ting” er bare middelet våre motstandere brukte for at offentligheten skulle tro at det var et ”arveoppgjør” mellom etterkommere fra tidligere forhold og Aages nye familie. Det er helt feil! Det har aldri vært ”ting” eller noe ”annet materielt” som har vært den virkelige årsak, og Synnøve har aldri gjort dem noe. ”Maran Ata” har heller aldri gjort dem noe. Men de har gjort mange av oss veldig mye ondt. De har løyet på oss for hele landet og plaget oss i årevis, de har også fysisk angrepet oss mange ganger. De har begått innbrudd i våre boliger og ødelagt de av våre eiendeler de har klart å få tak i.
Med tanke på rettssakene vi har blitt drevet ut i, står vel det kapittelet for seg selv som et stjerne-eksempel på hvordan rettsvesenet også ble brukt i deres terrorvirksomhet.
Vi har også mottatt brev fra tidligere ”venner” hvor vi blir kritisert for å sloss for ”verdslige ting.” OM det virkelig hadde vært slik: Hvilket menneske ville stått stille og sett på at helt personlige gjenstander (eksempelvis gaver, arv fra mor eller far, besteforeldre eller andre kjære minner) – av myndighetene bli stjålet ut av sin bolig for så å overleveres folk som stod en etter livet?
Eller hva med at instrumenter, kontorutstyr osv. som folk i virksomheten kjøpte for innsamlede penger til nettopp det formålet blir stjålet – også av myndighetene – og overlevert folk som hater det evangeliet instrumentene og utstyret ble brukt til å fremme? Altså til mennesker som håner oss og roper død over Maran Ata”? Som gjorde/gjør hva de kan for å ødelegge oss, knuse oss og frata oss et normalt og verdig liv? Folk som benytter enhver anledning til å henge oss ut i avisene som kjeltringer og bedragere, likplyndrere og horer? Vi bare spør. Så kan enhver gjøre seg opp sin egen mening om det.
