Faktuell ARENA nr. 9
- 2007
FORORD
Gjennom hele Aage Samuelsens liv og virke som predikant var store deler av pressen, og spesielt den arbeiderpartidominerte delen av den, ute etter å ”ta knekken ham” på en eller annen måte. I intervju eller artikler brydde de seg som oftest svært lite om fakta. Hvis de siterte Aage på noe, ble uttalelsene noen ganger korrekt gjengitt, andre ganger var de umulig å gjenkjenne. Det kunne være sannheten i speilvendt versjon (motsatt fortegn), eller hvis journalisten av en eller annen grunn hadde en personlig agg til Aage ble innholdet selvfølgelig deretter. De verste karakteristikker haglet over ham i pur ondskap og hat, og en nærmere 40 år langdryg offentlig korsfestelse har til dags dato ikke sett sin like i dette landet. Yssen/Valla-saken er i nærheten av å slå ”rekorden”. Men til alle som fulgte med i "hekseprosessen” mot Aage så skal de legge merke til at ikke én av dem torde røre ved forkynnelsen hans. Den var uangripelig.
Når vi stadig gjengir ulike presseoppslag her i bladet, er det for å peke på hvordan avisene kunne skrive forskjellige versjoner av samme sak, - som f.eks. VG gjorde som vi viser i dette nr.
Hva var den virkelige årsaken til at de så gjerne ville ”ta” Aage? Hva hadde han gjort dem? Hvorfor gikk de ikke heller knallhardt ut mot alle de som jobbet så målrettet for å stoppe oss i våre anstrengelser og uselviske arbeide for å restaurere hotellet? Hvorfor ble ikke uærlige personer som eksempelvis de ansvarlige i NIF Finance og Atheneum, og advokat E. Asbøll og Geir Flatha gransket og hengt ut til spott og spe slik Aage ble? Hadde det blitt gjort ville aldri slik ”forretningsvirksomhet” som de drev fått blomstre så frodig. Og hvorfor i all verden gikk ikke journalistene på Tokke kommune med knallharde spørsmål om hva de egentlig holdt på med bak Aages rygg?? I stedet hang de seg på ham og spurte og grov: ”Hva skal du gjøre når du ikke lenger har noe hotell?”, og ”er det sant at du skal reise til Amerika? Hva skal du der?” Osv. osv. Lavmål!
Avisfolk sier: ”Vi må ta vare på vår troverdighet?” Hvilken troverdighet må vi spørre? De spankulerer jo rundt i ”Keiserens nye klær”.
Man kan også stille spørsmål ved om den type journalister som herjet med Aage i de nærmere 40 årene har en samvittighet, og om de noen gang går seg selv etter i sømmene, gransker sin sjel og sine motiver? Det virker ikke slik. I hvert fall har det ikke kommet offentligheten for øre.
