KAPITTEL 2 - BRYTNINGSTIDEN
Satans neste trekk mot pinsebevegelsens ekstatiske vekkelseslinje var i brytningstiden å skape splittelse, som pinsebevegelsen snart ble karakterisert som, nemlig splittelsesbevegelse. Ledere som mente om seg selv at de var utvalgt av Gud, skapte forvirring i rekkene.
Tabernaklet Skien, som også bemerkelsesverdig var den første pinsemenighet i landet, ble snart gjenstand for splittelse - ved brødres spill - som stilet mot de øverste seter. Flere ganger har denne menighet vært utsatt for splittelse. Den siste utbryterflokk var Emmans som hadde sitt tilhold i det samme lokale som utbryterne fra Maran Ata i 1963, men som snart ble oppløst av mangel på Guds velbehag.
Ved disse splittelsestendensene ble T. B. Barratt utsatt for flengende kritikk fra oppadgående pastorspirers side, og da spesielt under de berømmelige pinsevekkelsens sommerstevner, som nå har sitt faste tilholdssted på Hedmarktoppen, Hamar. De mest aktuelle emner i slike stevner, fremsatt av motstandere av den ekstatiske og impulsive vekkelseslinje som i pinsebevegelsens første tid, er:
Tilbake til utkristendommens kraftkilder.
- Har pinsebevegelsen forsømt åndsinspirasjon?
- Er pinsebevegelsen blitt for statisk? Hvordan bekjempe og hindre splittelse?
- Kan man vente vekkelse av verdensformat i dag?
- Osv. Osv.
Slikt gjentar seg år etter år. T. B. Barratt ble mer og mer skjøvet i bakgrunnen til fordel for de forstandsmessige vekkelseshatere som med sine yndefulle emner kaster blår i øynene på tusener. I sin tretthet og oppgitthet, med anklager fra mennesker og djevler, men med et håp om at det må lykkes enda en gang, men som allikevel mislykkes ved menneskers spill og intriger, med hensyn her og hensyn der, gir man opp mer og mer terreng.
Til slutt tar så organiseringsdjevelen fatt på sitt arbeide gjennom organisasjonsfylte pratepastorer.
Mellom møtene i et stort stevne som pinsemenigheten Betel, Trondheim, holdt for mange år siden, hvor blant andre T. B. Barratt var taler sammen med et par unge forstanderspirer, sa en av de unge til Barratt: "Du trenger en ny salvelse, broder!" Hvortil Barratt svarte: "Jeg er salvet jeg, gutten min."
Dette beviser i grunnen at T. B. Barratt var gjenstand for alminnelig kritikk om hvorvidt han var salvet av Gud eller ikke. En meget lav og simpel form for sjalusi som Satan bruker mot Guds salvede. Det er slike flåsete uttalelser, i fristelser og prøvelser, at et Herrens vitne blir ett opp innvendig, og kjemper for å gjenvinne en tapt posisjon, - og som pralende organisasjonselementer utnytter på det beste til sin fordel.
T. B. Barratt ble tilslutt bare en gallionsfigur foran "pinseskutan", som nå har seilt inn i stille farvann ved siden av alle andre religiøse skuter.
