Side 3 av 21
KAPITTEL 1 - VEKKELSEN FRA 1907
Pinsevennene i dag er ikke pinsevekkelsen fra 1907. Så langt ifra. Da ånden falt i 1906-07 og metodistpresten T. B. Barratt fikk oppleve åndens dåp med tunger som tegn, var han lederen salvet av Gud, med åndens gaver til hjelp i vekkelsen. Fra alle tilstivnede samfunn gikk de ut i flokker og over i den nye vekkelsen.
Når en leser T. B. Barratts erindringer, ser en akkurat de samme foreteelser i pinsebevegelsen som i Maran Ata. Forskjellen kan være at Maran Ata har ført en mer konsekvent linje i lærespørsmålet om dåp i vann, dåp i ånd, samt helbredelse ved bønn. Men den samme demon som har rast mot Maran Ata, raste mot pinsebevegelsen i de første årene.
Men det tragiske ved enhver vekkelse er det at, av dem som slutter seg til vekkelsen, finnes dem som tror at de må være med å støtte vekkelsen og Guds sak med sine naturlige evner og egenskaper. Og faren ved alle vekkelser er nettopp den at slike folk ofte ikke blir lagt merke til så lenge vekkelsesrusen varer. De er nemlig så aktive og offervillige på så mange måter, at de ubemerket åler seg helt frem i teten og faktisk synes å være ett med vekkelsen. Men den ånd som er i dem har god tid og er fantastisk tålmodig, og slår ikke til før trettheten og sløvhetens ånd har gjort et godt forarbeide i vekkelsen. Dette fikk T. B. Barratt føle så bittert. Rivalene tøt ut fra de døde religiøse samfunn, sendt av Satan for å føre pinsebevegelsen inn i organisasjonens djevelske favntak da han så at pinsebevegelsen ikke ble knust ved utskjelliger og hat både fra pressen og de religiøse ledere som stemplet pinsebevegelsen som fra helvete.
Det er da de tilsynelatende i vekkelsen aktive brødre og søstre begynner å gjøre seg gjeldende. Først på en broderlig måte med formaninger til Guds vitne om ikke å ta igjen. Gud skal stride for deg, broder. Det er Satans hensikt å trette ut lederen som Gud bruker, og så tvil i rekkene om han virkelig er i Guds ledelse. Alt han sier og alt han skriver blir nøye gransket. T. B. Barratt som var stifteren av Korsets Seier ble til slutt tvunget til å gi bladet over i saklige "forståsegpå-individers" hender.
Det er veldig interessant å se hvordan T. B. Barratt som redaktør for bladet holdt vekkelsestonen frem for leserne med aktuelt stoff i tiden, fylt med opplevelser fra både inn og utland. Dåp i vann og ånd, og vitterlige helbredelser satte sitt preg på bladet. T. B. Barratt var også sterkt engasjert i offentlige diskusjoner med leg og lærd. Han hadde en stor rival i stifteren av de frie venner, Erik Nordkvelle, som hadde det forkjærte og ubibelske syn på åndens dåp at en kunne være åndsdøpt uten å tale i tunger, som også mange pinseledere har i dag.
Bilde: T. B. Barratt
