KAPITTEL 16 - BRØDRENE I SKIEN ANMELDER SAMUELSEN
Straks etter at jeg kom hjem fra USA-reisen siste gang (1965/66, red.anm.), som jeg var tvunget til å avbryte på grunn av Birger og Aimar Arnesen, Olaf Hellum, Arne Fjellvard og Arvid Uppstrøms drepende uthenging av meg over NTB, var det samlet til menighetsmøte i Skien. Jeg var ikke til stede selv, men med unntagelse av fire brødre og noen få blanke lapper ble det besluttet at jeg skulle ha møter i Skien igjen. Tre av disse brødrene, en mann ved navn Normann Jensen (med et skittent rulleblad), som for tre år siden laget spetakkel i menigheten sammen med Leif Carlsen, som nå opererer i Gilead, laget igjen spetakkel sammen med Andreas Henriksen og sønnen Leif. Da annonsen for møtet med meg som taler ble sendt inn til Varden gikk disse bak menighetens rygg, tok navnet mitt bort og satte inn en annen persons navn - Karl Pedersen - en meget falsk broder. Men Gud hjalp meg å stoppe ham, og jeg håper for alltid.
Da jeg i fjor (1966, red.anm.) opprettet en misjon for Polen ble det samlet inn ca. kr. 3 000,-. Under min depresjonstid i vinter, så som før jul og etter jul - med økonomiske vanskeligheter som jeg ikke kan nevne her - brukte jeg disse pengene med den hensikt å betale dem tilbake så snart som mulig. Normann Jensen, som avløste en annen broder som kasserer, så sin anledning til å få hengt meg ut for underslag, og truet sammen med Henriksen og sønn med anmeldelse. Selv hadde han - sammen med Leif Carlsen - for ca. tre år siden (1964, red.anm.) forlatt menigheten for å starte med egne møter utenfor og tok da med seg omkring kr. 10 000,- fra kassen. Jeg vet ikke hva slikt kalles etter den norske lov? Intet av det er betalt tilbake. Av de pengene som jeg betraktet som et midlertidig lån har jeg i skrivende stund betalt tilbake kr. 2 200,-, med skriftlig bevis, - og med Norman Jensens underskrift på - før skillet kom - at dersom det ble skille skulle giverne ha pengene tilbake. Restbeløpet skulle betales tilbake innen 1. juli av meg.
I mellomtiden startet jeg møter i Folkets Hus i Skien, og omtrent hele menigheten fulgte meg. Dette var utenom disse brødres beregning, og alle deres møter har vært en eneste stor fiasko. De har derfor lagt meg for hat, og truet venner som fulgte meg i telefonterror av verste slag. En søster ble spådd at hun ville bli enke dersom hun gikk på mine møter. Når ikke dette lyktes for dem, reiste to av dem - Norman Jensen og Leif Henriksen, ned til en søster i Porsgrunn som vi har bønnemøter hos, og brukte en så grov munn at hun ble helt nedbrutt. Dagen etter anmeldte de meg til politiet for underslag - i bare raseri og hat. De skulle stoppe møtene i folkets Hus - under enhver omstendighet - sa de.
Et slikt hat er det nå disse brødrene opererer med, sammen med de fem andre karene som hengte meg ut over NTB.
I Drammen har 90 prosent av menigheten forlatt B. Arnesen og slutter opp om mine møter. På Notodden står A. Uppstrøm nesten alene, likeså Aimar Arnesen i Mjøndalen. Hellum har ingen igjen. A. Fjellvard ble støtt ut av Maran Ata i Oslo av grunner som jeg ikke vil nevne her. Han er jo ikke annet enn en ubrukelig pinsepredikant.
Haman i Esters bok gjorde en galge ferdig for Mordekai, men havnet der selv for sitt hat og ondskaps skyld.
Jeg skal om Gud vil og jeg lever, snart til Bergen og holde møter utenom den Maran Ata som nå er for å få fjernet lederen, Hollevik, som er med i dette koblet av falske brødre. Gud skal hjelpe meg som han har gjort i denne grusomme tiden.
