KAPITTEL 12 - HYKLERI  

I de årene jeg har stått for Maran Ata har jeg kjempet for Guds sak, for å komme elendige mennesker til hjelp. Når aviser, med alle sine løgnartikler, har rast som verst har jeg stillet meg foran bevegelsen og tatt i mot de verste støytene. De såkalte brødre - som har vært fulle av store ord på konferansene - har lite eller ingenting sagt i mot i avisene. De har ikke løftet én finger til hjelp for meg. Jeg har måttet ordne opp med aviser, myndigheter og anklager fra alle hold. Etterpå har skrythalsene stått frem på møtene og ropt høye hallelujarop og breiet seg på min bekostning. I sitt hjerte har de gjemt på avindsyke og misunnelse fordi de ikke selv eier kvalifikasjoner til å gjøre det som Herren har brukt meg til. Skjønt de har tatt mål av seg selv til å gjøre seg selv til ledere, faller de pladask gjennom i sine forkrøplede forsøk.opprinnelig45

Da jeg så i kamp, fristelser og prøvelser falt overende av alle slagene og de dype sår som bødler av alle slag tildelte meg, fikk de sin anledning til å henge meg ut i ugudelige aviser. Det mest latterlige skjer. Fem brødre, - et såkalt brødreråd, - avskjediger meg som leder og evangelist for Maran Ata. Hvor de har fått denne fullmakten fra kan ikke være fra noen annen plass enn fra helvete, - der deres ånd er ifra. Overalt hvor de kommer spyr de ut edder og galde. De flyr rundt i husene med løgn, sladder og baktalelse. Etterpå står de på møtene og ber med gråtkvalt stemme, for i neste nå å svinge over til pris skje Gud, han er god, han tilgir all synd, - vel og merke: Bare deres egen synd. Men det står i Bibelen at deres synd skal finne dem.

Dette såkalte brødreråd i Maran Ata har de opprettet selv. Menighetene kjenner ingen ting til dette. Deres slibrige foretagende mot meg er verre enn den verste synd. Jeg startet Maran Ata på fritt grunnlag, og skal avslutte slik, - uten disse brødre som ved sin banditthandling har satt seg selv utenfor. De representerer ikke Maran Ata, og har heller aldri gjort det. De er overløpere fra pinsebevegelsen. Flere av dem har gått tilbake der de hører hjemme. Derved har de også bevist og avslørt sitt sanne jeg.

En av mine nærmeste medarbeidere fra den første tiden, som Herren viste meg i flere syn at var en forræder, - en som forsøkte å få tilrevet seg makten ved løgn, sladder og fanteri, - ble avslørt som den han var. Han strever seg nesten i hjel for å få tillit i pinsebevegelsen ved sin sleske fremgangsmåte. Han forsøker så godt han kan å virke som en slags predikant - med uoppgjorte saker. Thor Sørlie, Oslo, er blitt et slags smutthull for slike individer og forrædere. Men han er vel, lik mange andre, puttet så full av "alle mine synder" (mest av dem jeg ikke har gjort) at han liksom har fått et plaster for sin dårlige fremgangsmåte overfor meg mens jeg stod i pinsebevegelsen, hvor han direkte hånet meg flere ganger.

Det er ufattelig at en mann som Sørlie, som selv har blitt gjenstand for hån og forakt av de ledende i pinsebevegelsen gjennom mange år, kan bli så forblindet som han er nå. En av spissene i pinsebevegelsen sa til meg personlig: "Vi lar Sørlie holde på, for han er så gammel at vi ikke regner med ham leder." For en kynisme. Men det er pinseledernes ånd. De hykler med hverandre, men forakter hverandre bak ryggen. De sloss om de største taburettene. Når en menighet er blitt lei sin forstander, ser de seg om etter en av spissene, hvis det er en stor menighet. De ledende i menigheten tilkaller da sitt ideal av en forstander, som så kommer og holder møter på prøve. Denne velger så ut noen av sine fineste søtsuppepredikener som selvfølgelig faller i den tiltenkte jord; - hos overklassen i menigheten - de som har "noe å si".

Menigheten er på forhånd blitt kraftig bearbeidet mot deres nåværende forstander med at "han ikke har mer å bringe". Dette foregår som regel på vei hjem fra møtene, eller i lørdagsselskapene i hjemmene, mens den alminnelige stand i menigheten av de bedende har bønnemøter i lokalet.
Når så antipatien har vokst seg stor nok slår brødrene til mot forstanderen som i fortvilelse kjemper mot falskheten. Går han ikke godvillig, settes han på svartelisten av hovedstaben i Oslo. Han blir til slutt tvunget til å gå. Men pinselederne er fenomenale til å få det til. For å glatte over humbugen tillyses avskjedsmøte for den avholdte forstander. Der sitter forstanderen med sin hustru og sine barn og hører på den djevelske rosen fra brødrene som nærmest har drept ham, uten å våge si imot, av frykt for pinsebødlene som vil stenge for ham overalt. Som regel har han ikke noe arbeide og gå tilbake til, og hva da med familien?
I avskjedsmøtet får han så en bukett blomster, mange vakre ord, og et kjærlighetsoffer på toppen. Ferdig med det! Vær så god neste! For et djevelsk skuespill. Dette har jeg mange bevis på som jeg kan dra frem når som helst.

Forstander E. Strøm, Ingolf Kolshus, Sverre Kornmo, M. Kornmo, Heggelund, Nysether m.fl. er klanen av profesjonelle taburettrøvere. Hvor meget sorg, fortvilelse og sjelepine disse karer har forvoldt er det bare Gud som vet. Jeg har selv, mens jeg var i pinsebevegelsen, sett og hørt deres bedrageriske spill. De kunne sitte og vitse og holde narr av en predikant som de ikke synes om. Men om vedkommende predikant uventet skulle komme inn der hvor de satt, lyste deres hykleriske ansikter opp og de utbrøt; "Pris skje Gud, broder, det var godt å se deg, sett deg her!" Dette er ikke oppspinn, det er sannhet. Gud er mitt vitne.
Selv har disse karer drevet med ting som ikke egner seg på trykk. Det ville bli en stor skandale om det kom for offentligheten. Men det er en som dømmer en rettferdig dom over oss alle. Den dagen skal verken de eller jeg komme unna, men det er bedre å be Gud om tilgivelse for hele offentligheten for sin synd enn å bli dømt fortapt på dommens dag. Deres drepende tunge - som spydde gift om sine offer - skal råtne i deres munn, både dem i pinsebevegelsen og Maran Ata.

Det kan ikke nektes at det har vært meget å sette fingeren på i mitt liv. Men hva er årsaken til at jeg har segnet i kampen? Alle de forblindede, forkrøplede og hatefulle brodermordere skal en dag svare for den slangegiften de spydde ut overalt hvor de gikk.
De går under navnet frelst, men er langt verre enn dem som skulle begå en moralsk feil. De vet ikke at de er et rede for Satans demoner som gjør alt for å ødelegge et Herrens vitne. År etter år har jeg stått i møte etter møte og bedt for skarer av ufrelste, og syke av alle slag er blitt helbredet. Tusener på tusener har mottatt åndens dåp med tunger som tegn. Dersom alle de som har blitt løst og fri på mine møter skulle stå frem i en rekke på fire ved siden av hverandre ville det bli en rekke på kilometer på kilometer. Men de som har forsøkt å drepe meg har lik den lille fisken som spiser av maten på hvalens tenner løpt etter meg for siden i samlet tropp å angripe meg når de ikke får viljen sin. De har smisket med meg, de har sagt: "Pris skje Gud, broder Aage, det er herlig å se hva Gud gjør. Du er et salvet vitne." Men hvor meget har de trodd på det? Da ville de neppe forsøkt å drepe et salvet vitne. Det viser hvor lite de forstår Bibelen, hvor lite de frykter Gud. Hele deres indre er full av avindsyke, misunnelse, kritikk, hat og manndrapertanker. Uten tanke på at Satan og verden ler av det hele, henger de et salvet vitne ut i avisene.

Pinsebevegelsen hang meg ut i 1957. Det oppstyltede brødreråd i Maran Ata i 1966. Jo - sannelig, det er fine brødre. Men deres åndelige kvalitet er lik 0,0 og gjerne under det. De er fullstendig uskikket til det de selv har satt seg til, nemlig - legg merke til dette ord - LEDER.