Meny
Tirsdag, 15. mars 2022
Artikkelen nedenfor er skrevet av Aage Samuelsen i januar 1983. Dette var på den tiden da nivået i den «kalde krigen» var svært anspent. NRK har laget en serie de har kalt «KALD KRIG». Kald krig – 4. 1980-1984 (Sesong 1) – NRK TV. Her kommer det frem at Sovjet var millimeter ifra å sette inn sine styrker i Finnmark og langs kysten nedover Nord-Norge. Det var rett og slett et under at det likevel ikke skjedde den gang. Red.
VIL SOVJET HA FRED?
Aage Samuelsen
Artikkelen ble trykket i avisen Varden i januar 1983
Dette er et spørsmål som de fleste her i landet har stilt seg gjennom årenes løp. Når man ser den aggresjonspolitikk Sovjet har ført i alle år, med sin infiltrasjon og sine undergravningsmetoder, dets brutale okkupasjon og undertrykkelse av land etter land, da må svaret på det spørsmålet ganske enkelt bli NEI!
De siste hendelser her i landet er bare nok et bevis for at den fred de så høyt skriker opp om ikke har noen annen hensikt enn fred for sine egne erobringsplaner. Åpningstalen som utenriksminister Gromyko holdt i Stockholm, med angrep på USA, var latterlig og gjennomsiktig. Den ga en falsk fremstilling av USA, myntet på det russiske folk som fra før er fullstendig hjernevasket og dopet av antiamerikansk propaganda.
Hvordan kan disse krigshissere ta ordet fred i sin munn? De som har millioner på millioner av menneskeliv på sin samvittighet? De som fremdeles opprettholder konsentrasjonsleirer hvor titusener av lidende mennesker blir pint og plaget, og hvor døden er en daglig gjest.
Sovjets forfølgelse og hat mot Guds eiendomsfolk, Israel, er helt oppe i dagen. Tusenvis av offiserer og russiske soldater fyrer opp under arabernes hat til Israel. Mellom 8-10 000 russiske eksperter har fritt spillerom i Syria, hvor de pøser inn de mest hypermoderne våpen av alle slag, med tydelig hensikt om å rette et avgjørende slag mot Israel og en gang for alle radere landet ut av verdenskartet.
Den russisk-inspirerte såkalte fredsbevegelse er en eneste stor parodi. Deres frekkhet kjenner ingen grenser. Avspenning har aldri stått på Sovjets program! De har klart å slå dype sprekker i NATO-alliansen ved sine intriger og spionasjevirksomhet. Er det ikke på tide at de norske myndigheter for alvor begynner å redusere Sovjets ambassadepersonell, som har mellom 3-400 KGB-ulver gående fritt omkring? Hvor lenge skal de få drive sitt spill?
At Skandinavien vil bli et lett bytte for russiske invasjonstropper er hevet over enhver tvil. Den undergravningsprosess som har foregått i mange år fra Sovjets side, og som har tiltatt så sterkt i det siste, burde fortelle hver eneste nordmann at tiden er moden for Sovjet til å slå til, uten hensyn til NATO-alliansen. De har ingen respekt for nøytralitet eller avtaler i noen form som strider imot deres ideologi. Det har de tydelig bevist ved sine gjentatte løftebrudd.
Menneskerettighetslovene ler de av, det fremmer ikke deres aggresjonspolitikk. I lys av Guds ord (Esekiel 38) er ikke Sovjets vei mot Harmageddon så lang etter denne tid. Men Guds dom over dette hatefulle systemet sover ikke.
Sovjet er i ferd med å løpe linjen ut mot sin sikre tilintetgjørelse.
Det som har forundret meg er at presteskapet og pastorer i ulike samfunn kan stille seg så passive, ja endog delta i den såkalte fredsbevegelse, når vi har Guds ord på at «DET FINNES INGEN FRED FOR DEN UGUDELIGE.» Det er et dårlig vitnesbyrd når de står passive til det dramaet som utspilles like for våre øyne, uten å gi en eneste advarsel til folket, mens de leker møter innenfor sine religiøse lekegrinder.
Den dag ragnarokk slippes løs over verden da er hele skuespillet slutt, og denne slutten kommer like brått over menneskene som vannflommen på Noas tid, og dommen over Sodoma og Gomorra på Abrahams tid. «NÅR DE SIER: FRED OG INGEN FARE! DA KOMMER EN BRÅ UNDERGANG OVER DEM.» Dette er ikke noe jeg innbiller meg, DET ER SANNHET!
Mandag, 14. mars 2022
Mandag, 31. januar 2022
«Jeg er den gode hyrde: Den gode hyrde setter sitt liv til for fårene». Joh. 10, 11.
Av OTTAR RØYRBOTTEN
Klippet fra Vekkeropet nr. 1 – 1985
En dag jeg satt hjemme for meg selv, kom det til meg gamle minner fra barndomsårene. Jeg vokste opp på et småbruk på Vestlandet hvor vi hadde sauer. Jeg husker far og mor pekte ut en bestemt sau og satte bjelle på den.
Når de var ute på beite fulgte de andre lyden av bjellen til Bjellesauen. På den måten kunne vi holde flokken samlet. Når vi skulle se til sauene, lette vi først etter Bjellesauen. Fant vi den, så vi etter at alle de andre var i nærheten.
Det hendte rett som det var at en eller annen forvillet seg bort fra Bjellesauen. Så måtte vi ut og lete etter den. Da var det bare en ting å gjøre; det var å kalle på den ved navn. Fårene hører alltid husbondens røst. Vi fant den ofte på de mest utenkelige steder. Kanskje satt den fast oppe i en berghylle på en fjellside (skorfeste). Det hendte til og med at vi måtte gå i tau for å få tak i dem. Andre ganger hadde de forvillet seg inn i naboens saueflokk.
Slik er det også i Guds fåreflokk. Gud peker ut den han vil til å være «bjellesau». For tiden heter den «Aage». Det er ikke for at «bjellesauen» er mere verdt for husbonden at den får bjelle, men for at flokken skal holde seg samlet. Fårene hører da bjellesauenes bjelleklang. Som gjeter hadde vi den oppgave å lede bjellesauen dit det var gode beiter. Når husbonden (Gud) ser til fåreflokken sin i dag, møter han et sørgelig syn. Han fant først bjellesauen (Aage), men mange av de som skulle være rundt ham har forvillet seg bort. Dessuten har også noen av naboens (Satan) flokk sneket seg inn i Guds flokk. Han henger mange vakre bjeller på sine han også.
Så sier Gud til sin Sønn (den gode hyrde): «Du må lete frem de av mine får som har forvillet seg bort.» De er på de mest utenkelige steder. Noen i naboens flokk, andre sitter i skorfeste og kommer hverken frem eller tilbake, opp eller ned.
Jeg husker at da vi fant sauer i skorfeste var det helt svart rundt dem. De hadde spist opp alt som var på den berghyllen de var. Utmagrede og sultne var de, men lykkelige da vi som gjetere kom dem til unnsetning. Bjellesauen og de andre gikk kanskje nedenunder i fineste beite.
Kanskje du er ett av de får som har forvillet deg inn i Satans flokk, og er ved hans fine bjelleklang, som ligner Guds klang, havnet i skorfeste. Du har spist opp alt som var av mat på den berghyllen du sitter, alt er svart rundt deg. Du roper fortvilet på de du ser nedenunder i fineste beite, og tror dine medfår kan hjelpe deg. Du ser ned på de andre og roper fortvilet: «Bææ ææ». Dine kollegaer hører deg nok der de går i sitt fine beite, men hva kan de gjøre? Selv bjellesauen kan ikke si noe annet enn «bææ ææ». Om han prøver å hjelpe deg kan han gå i skorfeste selv.
Mens du sitter der i din fortvilelse, skal du vite at den Gode Hyrde (Jesus) er over deg, ser deg hele tiden, kaller deg ved navn, men du hører ham ikke, for du er opptatt av å se ned på de andre der du sitter på berghyllen, men se opp til ham som sa: «HERRENS HÅND ER IKKE FOR KORT TIL Å FRELSE». Es. 59, 1. Uansett hvor svart det er rundt deg, og hvor utmagret, syk og elendig du er, er den Gode Hyrde mektig til å utfri deg i Jesu navn. AMEN.
For ikke lenge siden var jeg en av dem jeg her nevner. Det var svart rundt meg, i min fortvilelse tok jeg telefonen og ringte rundt til mine brødre og søstre i fåreflokken. Tenkte at en eller annen har en god replikk å komme med som kan løse meg. Den kvelden var det ingen som tok telefonen. Ikke engang Aage. Da det ikke svarte hos Aage var det en røst over meg som sa: «Hva med en god replikk fra meg, da?» Det er sant! Jeg begynte å le og skjønte at det var Jesus som kom på støvet. Takk at du atter gjorde fortvilelsens natt om til dag. Takk Jesus, AMEN!
Broderhilsen Ottar
Fredag, 8. oktober 2021
Til minne om Ottar
Vår kjære fine broder og gode venn gjennom mer enn 40 år, Ottar Røyrbotten, reiste hjem til Jesus onsdag 6. oktober 2021, en trofast medarbeider med et åndelig klarsyn av de sjeldne. Han har stått støtt som fjell på evangeliets faste grunn siden den dag han ble frelst på et møte hos Broder Aage i Turnhallen i Oslo, september 1981, 23 år gammel.
Det er ikke få opplevelser Ottar kan vise til når det gjelder sin vandring med Jesus i dette livet, og mange er de mektige vitnesbyrd han sendte inn til Vekkeropet. Les ett av dem her.
Broder Aage var glad i Ottar og verdsatte høyt hans åndelige kvaliteter, men også den sterke støtte han ellers var i bevegelsen på mange måter. Ofte skrev han oppmuntrende brev til Aage, noe som vi vet gledet ham stort, for det var et direkte resultat av hans forkynnelse. Ottar var også ivrig med i arbeidet med å restaurere Hotel Dalen der han jobbet som snekker og altmuligmann, og den innsats han la ned var ikke ubetydelig.
Vi har alle tre deltatt og jobbet tett sammen i Vekkeropet Maran Ata, og Ottar var en av svært få som ikke sviktet i kampens hete, også etter at Aage reiste hjem. Han holdt stand mot den grusomme mobben som fra samme øyeblikk Aage døde vendte sitt raseri mot oss, for det skjedde virkelig slik broder Aage advarte oss mot den siste kvelden han var her i verden.
Ottar lot seg heller ikke knekke av alle Satans forsøk på å trekke ham i alle andre retninger. Det var mange av vennene som sviktet og forsvant under de nesten umenneskelige kamper som raste mot oss. Men alle ble stilt på et valg, og de fleste valgte letteste utvei for å slippe unna forfølgelsene, fremfor å stå fast på troens faste grunn, ta opp kampen mot ondskapens åndehær, og fortsette å ta til seg av de åndelige kostelige måltider de fikk servert på møtene, som var det som gav sjelen næring.
Ottar har alltid vært lydhør overfor stemmen fra Gud, og den Hellige Ånd advarte ham mot å la seg lure av krefter som ikke ville han vel. Gjennom alle disse vonde årene bidro han ofte med et ord fra Gud i rett tid, som både trøstet og hjalp oss alle videre.
Da vi startet Faktuell ARENA i 2006 var det med et felles ønske om å videreformidle det samme budskap broder Aage stod for, men også at vi kunne ta for oss andre tema som angår oss alle i hverdagen. Her har Ottar gjort en betydelig jobb med lydfiler, møte- og videoopptak osv. Alt i alt var den gjerning han gjorde i vår bevegelse helt uvurderlig. Bare evigheten vil vise hvor stor virkning det har hatt.
I Guds Ord står det at ingen kan, med all sin bekymring, legge en alen til sin livs lengde, og at vår tid her nede er tilmålt. Nå var din tid her på jorden over, Ottar, og Jesus har hentet deg hjem til det sted og mål du alltid hadde for øye – vårt himmelske hjem Jerusalem. Og ordet som står i Esekiel 43, 5 har kommet til oss: «Og Ånden løftet mig op og førte mig inn i den indre forgård, og se, Herrens herlighet fylte huset.»
Vi vil avslutte med noen ord fra Ottar selv, som han skrev til bladet Vekkeropet:
Ottar Røyrbotten»
Takk kjære Ottar, vi vil minnes deg med varme og stor takknemlighet. Vi sørger dog ikke således som de andre som ikke har håp, men vi gråter fordi vi aldri mer skal se deg igjen her på jorden.
Synnøve og May-Britt
