Meny
Til informasjon: En uhyre viktig artikkel som har stått i Jerusalem Post, videreformidlet fra www.antisemittisme.no.
Åpent brev til Norges utenriksminister Jonas Gahr Støre
Av Shimon Samuels, 14. juni 2011
Oversatt for SMA av Per Antonsen
Deres fordømmelse den 7. juni av Israels forsvar av sin grense med Syria var høyst urovekkende. For å avlede oppmerksomheten fra sine egne grusomheter, rekrutterte tyrannen i Damaskus syriske og palestinske demonstranter for å trenge igjennom grensegjerdet under påskudd av å skulle markere årsdagen for Seksdagerskrigen i 1967. De beskrev det israelske forsvarets, IDFs, reaksjon som "den alvorligste hendelsen på Golan siden 1973."
Hadde De sagt "siden 1967," ville Deres kommentar ha reflektert den sanne situasjonen med syrisk artilleri som hadde bombardert bønder i Galilea fra sine skanser på Golan uavbrutt siden 1948.
I Dagsrevyen den 19. mai 2011 hadde NRK repotasje om den engelske Dronninga som vitjar Irland. På slutten av innslaget hadde Dagsrevyen intervju med sin tidlegare London-korrespondent Anette Groth. Den irske øya er delt i to, og ho kom med ein uttale om at ho synes det er meiningslaust at det skal vera to statar på denne vesle øya. Eg har i denne saka ikkje noko problem med å forstå henne.
Eg skulle for min del sett at NRK og Anette Groth hadde hatt same oppfatninga når det gjeld Israel og Midt-Austen og. Oppretta palestinsk stat, og dela vesle Israel opp i fleire nasjonar, ser eg på som like meiningslaust som at det skal vera to statar på den irske øya.
Ottar Røyrbotten
Drammen
Av dr. Michal Rachel Suissa, leder for Senter mot antisemittisme
Bin Ladens likvidasjon ga oss en tragisk, men instruktiv mulighet til å få innblikk i verdens dobbeltmoral. Terrorister er nemlig delt i to grupper: De farlige og ekstreme fundamentalister som det er lov og plikt å ta av dage, og de moderate og fredselskende terroristene som man støtter både politisk og økonomisk, for de dreper jo bare jøder.
Vi er i motsetning til Jonas Gahr Støre ikke glade over Bin Ladens død, for døden har aldri noe med glede å gjøre. Vi er derimot takknemlige for at Bin Ladens død har avslørt litt av det politiske hykleriet som har vokst frem omkring islamsk terror, og som vi ikke behøver å reise langt for å observere.
5. april 2011
Det er til daglig meget stor interesse for våre nettsider. De siste dagene har det vært ekstra mange som søker på Tulla Samuelsen, og vi skjønner hvorfor. Vi har nylig mottatt en e-post fra henne som er så proppfull av løgn og trusler at vi forstår at Tulla (og trolig søsknene hennes) er "i farta " med et ekstra oppsving i ondskapen og anfallene sine. Hun vil at vi skal sette det hun skriver her på nettsidene som "kommentar". Men hvis hun er så dum at hun tror at vi lar henne bruke vår nettside til å spre sinløgn, tar hun skammelig feil.
Det er ikke bare oss hun lyver om og gyver på. Hun kaster seg over venner og kjente også. Derfor gir vi her noen opplysninger til leserne og spesielt til de som blir belemret med eller direkte utsatt for løgnkampanjen og trakasseringene hennes:
Ingen av oss i redaksjonen er av den kunstig "fromme" religiøse sorten som bare "tåler alt", eller som sitter med hendene i fanget og "vender det andre kinnet til" når vi blir utsatt for verbale (tidligere også fysiske) voldshandlinger og ufyselige løgnutsagn. Vi har ikke flere kinn å vende til, og vi tar igjen. Dette gjelder enten det er søsknene Samuelsen som er ute med løgnpropagandaen sin - eller det er andre personer som gjør det. Uansett! Enhver som kommer med onde løgner om oss eller Aage går vi imot. Det er ikke bare vår utvilsomme rett, men også vår plikt.
Når "de", - søskenflokken, - igjen er ute på offensiven og angriper oss, forsvarer vi oss.
Lite hyggjeleg utvikling, men Jesus har sagt at me ikkje skal la oss skreme. Me skal akta på at den rettferdige blir rykka bort før ulukka kjem . Om dette vil dela ei oppleving eg hadde for nokre år tilbake med lesarane.
Slik samfunnet er i dag så er det for dei fleste eit nødvendig onde å ha bil. Og for nokre år sidan var den eg hadde så dårleg at eg berre måtte ha meg ein ny. Ja den var så dårleg at bilforhandlaren ikkje ville ha den i byte.
Eg var på den tida veldig opphengt i utviklinga og ikkje minst "Dyrets merke" som Aage skriv om i artikkelen. Eg grua meg voldsomt for å handla, og verre var det når eg måtte ta opp lån i tillegg.
Eg var i butikken og såg meg ut ein eg hadde svært lyst på. Men oppteken som eg var med den lite hyggjelege utviklinga, våga eg ikkje å skriva kontrakta. Eg bad om betenkningstid. Vel, du får eit døger. Det var klar melding. Tankefull som eg var reiste eg heim.
Om morgonen dagen etter sat eg ved frukostbordet. Bad til Gud, kva skulle eg gjera? Det hadde no ikkje noko føre seg å handla om det snart skulle vera slutt her i verda.
Med eitt så kom det eit uventa svar, Herrens røyst så tydeleg og klar. "Du får si som presten i kirken, Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred". 4. Mos. 6.26. Litt av eit svar, sanneleg kan eg sei som Aage: Gud er humorist.
Presten han les opp desse orda i kyrkja kvar sundag. Men no hadde eg fått dei, - og dei var mine, direkte frå Gud. I kyrkja derimot er dei berre eit tomt og innhaldslaust rituale.
Når arbeidsdagen var over reiste eg i butikken, skreiv kontrakta, ordna med lån, og handla bilen. Det har eg den dag i dag ikkje angra ein dag på.
Ottar Røyrbotten
