Søndag, 18. desember 2022
JESUS SATTE MEG FRI
Vitnesbyrd fra Per O. Pedersen
Klippet fra Vekkeropet nr. 1 – januar 1981
Fikk trang til å sende en hilsen i den religiøse høytid. Når en ser hvordan mange har tatt feil av veien, og misforstått både jul og påske, må en bare sukke til Gud og takke for at han viste meg den underbare nåde og frelste en synder som meg. At han så meg som var forlatt, og tok meg til seg som ingen andre ville gjort.
Den dagen da han løste meg, fikk jeg først kjenne «glade jul» i mitt hjerte. Det ligger veldig nærliggende for kjøttet å bare seile i strømmen, for da blir du ikke lagt merke til. Men tar en til gjenmæle mot hykleriet får en straks kjenne gufsen fra helvete komme over en. Satan er redd for de som vil avsløre religionen og sette Kristus på livet trone.
Et lite barn i Betlehem vil de hylle og prise, men etter at han ble salvet av Gud i Jordan er det ikke så mange som vil følge etter, for det koster for mye av vårt eget jeg. Men når Guds Sønn får kløve oss helt igjennom med sitt levende ord, da blir det ikke kjøtt tilbake. Det som ingen maktet å løse meg ifra, det gjorde han.
Men når han rekker sin hånd ut, det være seg til frelse eller helbredelse, må du være villig til å ta imot. Gud har ikke, og har aldri hatt det med å tvinge noe inn på noe menneske. Da kunne han like godt skapt roboter. Men han skapte mennesket i sitt billede. Og de som vil kan prise ham av hele sitt hjerte. Og det er det som er så deilig at når en blir løst og åpner sitt hjerte for ham, så treder herlighetens Konge inn i ditt liv. Han renser ut det som har vært til hinder for han og så reparerer han ikke, men han bytter ut steinhjertet og setter inn kjødhjertet. AMEN!
I lange tider nå har Satan hindret meg i å få honning fra klippen, men da jeg var villig til å bli løst, da fikk jeg kjenne kraften og det så hele helvete skaket. Han satte meg fri. Og hver dag får jeg kjenne at jeg ikke er glemt av ham som gav sitt liv for meg, til ham som jeg ble døpt, og til han som døpte meg i den Hellige Ånd. Det gjorde han, for han visste jeg måtte ha det.
Og når vi ikke setter vår lit til mennesker, eller denne verdens visdom, da får Herren den plass som han skal ha. Han kan nemlig ikke dele rom med vantroen.
«Fra lathet og hovmod meg Herre befri,
Fra usaltet tale, fra tomt hykleri.
Fra urenhets stier, fra mismot og frykt.
Å Herre, gå med meg; da vandrer jeg trygt!»
Broderhilsen
Per O. Pedersen
Mo i Rana
