Mandag, 31. januar 2022
«Jeg er den gode hyrde: Den gode hyrde setter sitt liv til for fårene». Joh. 10, 11.
Av OTTAR RØYRBOTTEN
Klippet fra Vekkeropet nr. 1 – 1985
En dag jeg satt hjemme for meg selv, kom det til meg gamle minner fra barndomsårene. Jeg vokste opp på et småbruk på Vestlandet hvor vi hadde sauer. Jeg husker far og mor pekte ut en bestemt sau og satte bjelle på den.
Når de var ute på beite fulgte de andre lyden av bjellen til Bjellesauen. På den måten kunne vi holde flokken samlet. Når vi skulle se til sauene, lette vi først etter Bjellesauen. Fant vi den, så vi etter at alle de andre var i nærheten.
Det hendte rett som det var at en eller annen forvillet seg bort fra Bjellesauen. Så måtte vi ut og lete etter den. Da var det bare en ting å gjøre; det var å kalle på den ved navn. Fårene hører alltid husbondens røst. Vi fant den ofte på de mest utenkelige steder. Kanskje satt den fast oppe i en berghylle på en fjellside (skorfeste). Det hendte til og med at vi måtte gå i tau for å få tak i dem. Andre ganger hadde de forvillet seg inn i naboens saueflokk.
Slik er det også i Guds fåreflokk. Gud peker ut den han vil til å være «bjellesau». For tiden heter den «Aage». Det er ikke for at «bjellesauen» er mere verdt for husbonden at den får bjelle, men for at flokken skal holde seg samlet. Fårene hører da bjellesauenes bjelleklang. Som gjeter hadde vi den oppgave å lede bjellesauen dit det var gode beiter. Når husbonden (Gud) ser til fåreflokken sin i dag, møter han et sørgelig syn. Han fant først bjellesauen (Aage), men mange av de som skulle være rundt ham har forvillet seg bort. Dessuten har også noen av naboens (Satan) flokk sneket seg inn i Guds flokk. Han henger mange vakre bjeller på sine han også.
Så sier Gud til sin Sønn (den gode hyrde): «Du må lete frem de av mine får som har forvillet seg bort.» De er på de mest utenkelige steder. Noen i naboens flokk, andre sitter i skorfeste og kommer hverken frem eller tilbake, opp eller ned.
Jeg husker at da vi fant sauer i skorfeste var det helt svart rundt dem. De hadde spist opp alt som var på den berghyllen de var. Utmagrede og sultne var de, men lykkelige da vi som gjetere kom dem til unnsetning. Bjellesauen og de andre gikk kanskje nedenunder i fineste beite.
Kanskje du er ett av de får som har forvillet deg inn i Satans flokk, og er ved hans fine bjelleklang, som ligner Guds klang, havnet i skorfeste. Du har spist opp alt som var av mat på den berghyllen du sitter, alt er svart rundt deg. Du roper fortvilet på de du ser nedenunder i fineste beite, og tror dine medfår kan hjelpe deg. Du ser ned på de andre og roper fortvilet: «Bææ ææ». Dine kollegaer hører deg nok der de går i sitt fine beite, men hva kan de gjøre? Selv bjellesauen kan ikke si noe annet enn «bææ ææ». Om han prøver å hjelpe deg kan han gå i skorfeste selv.
Mens du sitter der i din fortvilelse, skal du vite at den Gode Hyrde (Jesus) er over deg, ser deg hele tiden, kaller deg ved navn, men du hører ham ikke, for du er opptatt av å se ned på de andre der du sitter på berghyllen, men se opp til ham som sa: «HERRENS HÅND ER IKKE FOR KORT TIL Å FRELSE». Es. 59, 1. Uansett hvor svart det er rundt deg, og hvor utmagret, syk og elendig du er, er den Gode Hyrde mektig til å utfri deg i Jesu navn. AMEN.
For ikke lenge siden var jeg en av dem jeg her nevner. Det var svart rundt meg, i min fortvilelse tok jeg telefonen og ringte rundt til mine brødre og søstre i fåreflokken. Tenkte at en eller annen har en god replikk å komme med som kan løse meg. Den kvelden var det ingen som tok telefonen. Ikke engang Aage. Da det ikke svarte hos Aage var det en røst over meg som sa: «Hva med en god replikk fra meg, da?» Det er sant! Jeg begynte å le og skjønte at det var Jesus som kom på støvet. Takk at du atter gjorde fortvilelsens natt om til dag. Takk Jesus, AMEN!
Broderhilsen Ottar
