Fredag 21. juli 2017
REDEGJØRELSE FRA REDAKSJONEN I FAKTUELL ARENA
I løpet av de siste årene har journalister i aviser, og media generelt, hatt en smule endret tilnærming til predikanten Aage Samuelsen fra slik de opptrådte i 1950-årene og helt opp mot 2000-tallet. Nye generasjoner har vokst opp som har erstattet de gamle ringrevene, som aldeles grunnløst var fulle av hat og raseri mot Aage Samuelsen og Maran Ata (senere Vekkeropet) bevegelsen. Antikristelige kommunistreportere genererte, med sin hatefulle penn, en kristendomsforfølgelse som aldri noen gang har hatt sin like i Norgeshistorien. «Journalistisk sinnsyke, dirigert av antikristens ånd» var en av beskrivelsene Aage gav dem. De forvandlet broder Aage til et monster, og fyrte opp hatets ild i mot ham over hele landet. Arbeiderbladets signatur, Arthur M., skrev etter København: «Endelig har jeg fått klem på ham!» En journalist i Telemark Arbeiderblad uttalte til ham: «Vi kommer aldri til å gi oss før vi har fått tatt knekken på deg, Aage!» Aage selv skriver i en av sine bøker:
«Pressens voldshandlinger mot meg savner sidestykke i historien, og dette ser ikke Gud på uten å straffe. Etter slike gestapometoder mot meg i flere år med utskjelling, løgn og sjelelig hudfletting, har landet vist at naziånden lever i beste velgående. Jeg er torturert og pint og plaget av Norges bøddelpresse, mens den ugudelige hopen, sammen med religiøse bekengler, har stått rundt og hylt lik ulver. De har ropt i sitt hjerte: "DREP HAM!"
29. november 1987, den kvelden Aage gikk bort, tok han oss to som var sammen med ham, inn i en fremtid hvor fryktelige ting ville skje. Han overlot kampen til oss, og ba oss innstendig om å holde sammen og kjempe i mot de uhyggelige krefter som ville forsøke å ødelegge og sønderrive bevegelsen.
Hans forutsigelser har gått i oppfyllelse (selvfølgelig, han var jo en Guds mann), for vi har blitt utsatt for en trosforfølgelse uten like i alle år siden. De som har vært - og fremdeles er - våre verste fiender er de som bærer hans etternavn. Så slu er Satan at han bruker «barna» som medias erstattere.
Så derfor: Før leserne tar for seg artikler hvor vi tar til motmæle mot de uhyggelige løgnangrepene, vil vi være aldeles tydelige på at VI SVARER PÅ TILTALE. Det er broder Aage og vi som til stadighet blir blamert ut i offentligheten med fandenivoldske løgner og annen hatefull sjikane. Vi forsvarer oss ved å avsanne løgnene med nøkterne fakta.
«Barna» (som nå er pensjonister) har alltid forsvart sine mer og mindre onde utfall mot andre mennesker med at «de ble så mobbet i barndommen», men de har ikke snev av kjennskap til hva vi – som deltok i Maran Ata-bevegelsen – måtte utholde av direkte ond, ja nesten farlig, mobbing i oppveksten og senere i livet, jfr. beskrivelsene ovenfor. Men, at man selv blir mobbet er ikke det samme som å ha en fribillett til å fly i synet på og ødelegge andre mennesker! Den retten mener «barna» de har. Det er ingen som har mobbet oss mer enn «barna», - i samfulle 40 år. For Aage var det selvsagt ekstra smertefullt siden det var hans egne barn som stadig herjet med ham og oss.
Det siste året er det sendt ut brev til de eldste «barna», der de blir gjort kjent med at det fra vår side er slutt på å tåle flere løgner fra dem. Saker og ting, som gjelder deres egne meritter, vil komme frem dersom de nå ikke stanser terroren sin. Dette har resultert i at de eldste bruker den yngste av dem, Rosa Werina Samuelsen, som «sin forlengede arm» i sine fortsatte angrep mot Aage og oss. Men Werina er en person som ikke forstår konsekvensene av sine handlinger, hun er rett og slett ikke oppegående nok. Slik at i tillegg til det ovenfor nevnte begår søsknene overgrep også mot henne.
