Aktuelle artikler

Fredag, 11. oktober 2024

AV AAGE SAMUELSEN

Fra Vekkeropet nr. 10 – nov./des. 1982

war 2930360 1280

«Det er ingen fred, sier Herren, for de ugudelige». Esaias 48, 22.

Så mange fredsarrangementer og konferanser om fred som det er nu har det aldri før vært i historien. Men det har heller ikke vært så mye krig og nedslaktning av mennesker som nu. Opprustning og utplassering av våpen bare stiger og stiger, mens Guds ord sier: «Det er ingen fred for de ugudelige.» I Salme 35, 20 står det: «… de optenker svik …» og i 28. Salme, 3. vers: «… de taler fred med sin næste, enda der er ondt i deres hjerte!»

I Es. 9, 6 er der en profeti om Jesus, hvor han er kalt Fredsfyrsten. Og han sier til disiplene: «Min fred gir jeg eder, ikke fred som verden gir.»

Det deles ut fredspriser hvert år, men ingen fred er i sikte. Sovjet kaller seg det fredselskende land, hvilket er blank løgn. De okkuperer det ene landet etter det andre, og dreper for fote for å underlegge seg hele verden. Kirker, sekter og menigheter er rustet til krig dersom nogen våger seg inn på deres område, mens de hykler med hverandre en gang i blant. Det er møter snart på hvert gatehjørne, predikanter overgår hverandre i mesterskap i tale, og alt mulig av arrangementer settes i gang for å samle flest folk om vår kirke, vår menighet og vår sekt. Alle sammen ber på sitt område: «Gud, velsigne oss!» Og alle sier: «Vi har rett» hver med sine lærebegreper.

Det er ufred, sjalusi og intriger i de forskjellige sekter og menigheter, og alt dette skal Gud velsigne – med sin fred. Dere må da begripe at det er fullstendig på vidda med alt virvaret? Er det underlig at tilstanden er slik i verden når de som skulle ha fred hater hverandre?

Ved Jesu fødsel så står det i Luk. 2. at englene forkynte «fred på jorden». I en dansk oversettelse står det: «Fred i dem som har Guds velbehag.» Men det er bare i Teltplugger

den Jesus som Gud sendte, og ikke i den Jesus de har laget selv.

Det er umulig for den ugudelige å få fred. «Fredens høyborg», FN, koker av ufred og spetakkel. Milliarder sløses bort til fredsbestrebelser til ingen nytte. Hatets demon herjer i land etter land, mens millioner på millioner sulter og dør. Det er bare å se i øynene at det bærer mot avgrunnen for hele menneskeheten, og at det ingen fred er for de ugudelige.

Det er bare én som kan gi fred, det er Jesus, FREDSFYSTEN. Og den største fredsprisen du kan gi ham er å overgi deg helt til ham.

Fredsorganisasjoner, politikere – uansett parti, eller verdens største statsmenn har ingen fredsløsning. Det bærer ubarmhjertig mot slutten for denne verden. Likesom på Noas tid så også nu. Menneskeheten har gått konkurs. Det finnes ingen fred for den ugudelige.

Under den siste verdenskrig ble det gitt betingelser til Tyskland og Japan for fred. Dersom de ikke gikk med på det ville det få katastrofale følger. Så også i det åndelige. Mennesket må gå med på Guds betingelser: Full kapitulasjon!

De kristne – uansett samfunn – kan ikke gjemme seg bak falske kjærlighetserklæringer til hverandre. Vi må bøye oss for Guds ord. Når Jesus sier i Joh. 17, 20 i sin bønn til Faderen: «Jeg beder ikke for disse alene, men også for dem som ved deres ord kommer til å tro på mig,» så er dette betingelsen: Å kapitulere for det Ord han har talt.

Jeg kan ikke slå av på Guds ord for å bli akseptert av andre, det er nemlig det som skal frelse meg på den ytterste dag. Da går også det i oppfyllelse som englene sa: «FRED PÅ JORDEN I MENNESKER SOM HAR GUDS VELBEHAG!» AMEN!

Tirsdag, 18. september 2024

AV AAGE SAMUELSEN

Sendt avisene 6. mai 1986

Over hele verden har det i de senere år vært arrangert fredsdemonstrasjoner og direkte appeller til Sovjet, uten at de har hatt den minste virkning.

Det er vel heller ikke annet å vente. Sovjet tar ikke det minste hensyn til hva andre nasjoner mener. Konsentrasjonsleirer, fengsler, psykiatriske anstalter, tortur (ofte med døden til følge) er det røde Sovjets gjennomgangsmelodi.

Kommunistregimet i Afghanistan har skiftet ut en bløt Karmal (det heter bare at han er syk, og det er det ingen tvil om) med en jernhård stalinist. (Babrak Karmal – Afghanistans tredje president – årene 1980-1986. Han representerte det Afghanske kommunistpartiet. Han ble erstattet av Mohammad Najibullah Ahmadzai. Red.anm.)

Dette stakkars fjellfolket er blitt gjenstand for terror mot sivilbefolkningen, og terroristenes eneste formål er å få landet inn under Sovjets favntak. Jødene holdes i lenker av det «fredselskende» Sovjet og minner mye om Egypts Farao som holdt Israel som slaver, men som siden fikk smake Guds straffedom, som også Sovjet en dag skal svare for.

Hvorfor er verdens statsmenn så redde for å ta i bruk de samme metodene mot Sovjet som de bruker mot Sør-Afrika? Er de ikke oppmerksomme på at neste gang kan turen komme til dem? Ser de ikke at Sovjet eter opp det ene landet etter det andre? Hvor er alle fredsdemonstrantene? Går det virkelig an å bare si: Stakkars Balkanlandene, stakkars Ungarn, Polen og Tsjekkoslovakia, stakkars Afghanistan og jødene i Sovjet? For Sovjet eksisterer ingen avtaler om menneskerettigheter. FN kan bare lukke dørene, de utallige resolusjoner og avtaler som underskrives har allikevel ingen verdi. Da pøbelen Krustsjov uten hemninger tok av seg skoen, og slo den i talerstolen i FN for noen år tilbake, burde en eller annen hoppet opp, revet den andre skoen av ham og kledd ham naken, men hans manglende respekt avslørte likevel hans nakenhet.

La mitt folk fare En gang for alle må verden få øynene opp for hvem som står bak alt tyranni, terrorisering og hensynsløshet. Det må en verdensunison og kraftig advarsel mot Dyret et slikt regime som en dag vil komme til å sette hele verden i brann. Hvis ikke er det bare å rekke hendene i været og si: Vær så god, Sovjet, her har du hele kaken! Likegodt først som sist.

Men den dag vil komme da Herren vil legge kroker i kjevene på slike tyranner, og dra dem ned til Harmageddon hvor Gud selv skal holde oppgjør med dem. Da skal tyrannene få se det apostelen Johannes så på øen Patmos: Tyrannenes hester skal vasse i blod til bisselet. Kapittel etter kapittel i Joh. Åp. er i ferd med å gå i oppfyllelse til nøyaktighet. Verdensherskerne skal kaste seg på kne, ta sine tyrannerkroner av sitt hode og legge dem for Kongenes Konges føtter. De dager nærmer seg hurtig dersom en holder øye med utviklingen i verden, og ser i profetenes bøker.

Gud skal holde oppgjør med sine fiender, med Gudsfornekterne, ateistene og alle de som elsker å tale løgn. De som kaller seg frelst i dag danser og leker rundt gullkalven, mens avgjørelsens time nærmer seg hurtig. Dette er ikke noe skremmebilde, det er skrevet mange år før vi ble født, men jeg finner det opportunt å gjenta advarselen. Gud lar seg ikke spotte.

Mandag, 5. august 2024

AV AAGE SAMUELSEN

Fra Vekkeropet nr. 10 – nov./des. 1982

At Gud er allvitende, ser alt, hører alt og kjenner til alt, det vet vi. Men det vi burde vite mest om Gud er at vi ikke kan behandle Gud som ei bikkje som du kan dressere etter din egen vilje – og når du finner det for godt – binde ham, mens du selv tar deg en tur på vidvanke. Og når det kommer konflikter i din vei så hyler du og roper på Gud om hjelp, og venter at han skal komme ilende til deg på ditt skrik. Og du sier til Gud; gjør det, gjør det, gjør det!

I stedet for å forstå hva Guds vilje er forlanger du at Gud skal forstå hva din vilje er.

Du kan ikke si til Gud: «Kom!» så kommer han. «Gå!» så går han. «Dekk!» så dekker han. Gud er en ordens Gud, ikke en gammel avdanket tullebukk.

Det kan hende du ber Fader Vår, og du kommer til: «Skje din vilje, ikke bare i himmelen, men også på jorden», så tar du ikke det så nøye, og uten å undersøke hva hans vilje er med ditt liv.

«Han holder havet i hule hånd, og spiller ikke en dråpe.» Og: «Du er som havsbølgen som drives og kastes av vinden.» Jak. 1, 6.

Men i Hebr. 4, 10: «Den som er kommet inn til hans hvile, han har og fått hvile fra sine gjerninger, likesom Gud fra sine.» Jesus sier til Marta i Luk. 10: «Marta! Marta! Du gjør dig strev og uro med mange ting; men Maria har valgt den gode del som ikke skal tas fra henne.»

Det er så mange vimsete kristne, som roter over alt og som ikke vet hva de vil. De bryr seg ingenting om hva Gud har sagt i sitt ord, som er vår veiledning.

Også når vi kommer i de største vanskeligheter bør du søke veiledning der, og i en stille stund innfor hans åsyn la ham få tale til ditt hjerte.

Dessverre er det dem som søker hjelp hos alle de predikanter som finnes, og sjelesørgerne må høre på og be for dem uavlatelig. Og de sier til predikanten: «Be, som om de gjaldt deg selv.» Til deg sier jeg: Bli stille for Gud så han kan få tale til deg. Fly ikke rundt på alle de møter som finnes for å høre hva predikanten sier. Det er ikke Gud det er noe i veien med, det er deg selv.

Det er som oftest disse «fly-rundt-omkring-typene» som er til stor skade for mange andre. De smitter andre med sin urolige sjel, med munnen som ikke står stille hele uken og med skravling om veldige møter og veldige predikanter her og der. De bryr seg ingenting om hva Gud har sagt i sitt ord.

Men hvilke vitner disse ville bli hvis de sluttet å løpe hit og dit, og heller gjøre som det står i Sal. Høys. 1, 4: «Vi vil løpe efter dig. Kongen har ført mig inn i sine kammer; (Guds Ord) vi vil fryde og glede oss i dig.» Så får du oppleve det som står i vers 10: «Yndige er dine kinner mellom kjedene, din hals i perleradene.»

Friskhetens farve i kinner mellom kjedene (åpenbaringskjeder). Din hals i perleradene; halsen (troen) som beveger hodet (Kristus), smykket med perlerader (levende åpenbaringer). Da blir det ikke overleveringer fra andre, men personlige opplevelser med kongen.

Det er det som beveger folkemassene, og peker hen på en som kan gi ditt åndsliv noe fast og sikkert.

Derfor, forsøk ikke å dirigere Gud etter din vilje, men la Gud dirigere deg etter sin vilje.

Fredag, 14. juni 2024

AV AAGE SAMUELSEN

Sendt avisene 25. september 1987

Hvis vi skal vurdere og summere opp den internasjonale tilstanden kan vi bare sammenligne den med vulkaner som periodevis bryter ut.

En vulkan tar ingen hensyn til protester, den bryter ut når som helst. Ingen menneskelig makt kan stanse det. I Job. 28, 5 står det: «Jordens indre veltes som av ild». Det er akkurat det samme som skjer med menneskeheten – dets indre veltes om som av ild. Maktsyke fortærer menneskets indre og skaper en vulkan av uhygge og redsel. Hatet er som en ild, hjerteløs, hensynsløs og brutal, og som søker sine ofre.

Sjalusi er veiviser for hatet. Like siden Kain og Abels dager har dette hatet skapt utallige tragedier over hele verden, og vil fremdeles komme til å gjøre det – uten hensyntagen. Jo mere man søker å skape fred dess større blir ufreden. Er det ingenting som kan stoppe denne ufredens vulkan? Nei, absolutt intet! «Det finnes ingen fred for den ugudelige.»

Politiske motsetninger oppstår som regel ved klasseforskjell, og diskriminering ved å underkue ulike menneskeraser og der de rike tramper på fattige. I Ordspr. 15, 27 står det: «Den som jager etter vinning setter sitt hus i ulage, men den som hater bestikkelser skal leve.»

Jag etter rikdom fortærer menneskets indre. Bestikkelser – til og med innen høyere kretser og etater – er en kjent foreteelse. Etter siste valg har vi sett hatet blusse opp. Makten tas fra det ene partiet og gis til det andre. Straks ser vi hevnens ånd besette den tapende part.

Hatets vulkan synes å bryte ut. Hvordan kan de tro at freden skal ta plass i verden når den ikke engang får sitt hvilested i dette vesle landet Norge? Dårskapen sitter i høysetet og dirigerer tåpelighetene til nye dramatiske utbrudd. Det er nå en gang slik i verden – med de rettigheter ethvert menneske har – at dersom de lar klokskapen råde er den som en livsens kilde for den som eier den, mens dårers straff er deres egen dårskap. Dette gjelder på alle områder.

Den som skal representere rettferdighetens evangelium, og som skal være de fattiges talsmenn, bryter hver dag sitt ansvar. I Ordspr. 17, 5 står det: «Den som spotter den fattige, håner hans skaper, den som gleder sig over ulykke skal ikke bli ustraffet». Vet I ikke at et menneske er som markens blomst, som står i dag og faller i morgen? Så lenge dette er rådende i verden er alt prat om fred like nytteløst som å holde konferanser om hvordan man skal få en vulkan til å stoppe sine utbrudd.

Jeg har sett fattigdommen grine imot meg, motstandernes bølger har overskyllet meg gang på gang. Virakens falske duft har omgitt meg. Medgangens armer har båret meg. Millioner av kroner har gått gjennom mine hender i løpet av mitt liv. Smigrende og fager omtale har druknet i hån, forakt og spott.

Døden har kommet meg i møte mange ganger, men «det faller ikke en spurv til jorden uten at Gud vil». Alt dette har lært meg å stole kun på ham som har utvalgt meg før verdens grunnvoll ble lagt, og som gav meg fred og glede i hjertet som er større enn deres hvis korn og most er mangfoldige.

Uansett hvor meget man forsøker å neglisjere ham som er selveste freden i verden – Jesus Kristus – vil en allikevel møte ham – hvert eneste menneske som har betrådt denne forbannede jord. Uansett hvor stor makt de har hatt, hvor store rikdommer de har samlet seg, så skal de bøye kne. Og hver tunge – både i himmelen og på jorden og under jorden – skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre til Gud Faders ære!

Det var han som sa: «Min fred gir jeg eder, ikke som verden gir, gir jeg eder». Ufreden lar seg aldri stoppe før Fredsfyrsten overtar makten!

Mandag, 10. juni 2024

AV AAGE SAMUELSEN

Sendt avisene 30. juli 1981

Jeg har så ofte hørt hvor enn jeg kommer, som et forsvar for sosialismen, at Jesus var den første sosialist. Og for riktig å bevise en slik påstand viser de til det faktum at Jesus holdt seg til de lave i samfunnet, mettet mer enn 5 000 menn, foruten kvinner og barn med to brød og fem små fisker, og at han åt og drakk i selskap med toldere og syndere.

En slik påstand faller snart til jorden når en ser og vet hva sosialismen er bygget på.

Sosialismens fremste grunnlegger og teoretiker, Karl Marx, var selv en jøde, men hatet kristendommen og det Jesus stod for, som jo i sosialistenes øyne var den første sosialist.

Men vi kan ta frem den første sosialist som ble født inn i denne syndefulle verden; det var Adam og Evas sønn, Kain, hvor det står om han at han var jorddyrker.

Det er et mektig bilde, og også et avslørende bilde, av det falne mennesket som kun har sans for denne verden.

Da Kain og Abel skulle ofre til Gud var det to forskjellige offer, men bare ett av disse ofrene hadde Guds velbehag. Det var offerlammet Abel bar frem som Gud sanksjonerte, mens det offer Kain bar frem, av jordprodukter, ingen sanksjon fikk fra Gud. Dermed oppstod hatet i Kains hjerte, og med hatet fulgte mordet på sin bror.

Å benevne Jesus som den første sosialist er rett og slett blasfemi. Han var nemlig det LAM som Abel trodde på, og som denne verdens jorddyrkere hatet og drepte.

Når vi ser Karl Marx’ etterfølgere, Lenin og Stalin, som har drept millioner på millioner av sine medmennesker forstår man snart at Jesus hverken var kapitalist eller sosialist, men han var Guds sønn, verdens Frelser. Jesus oppfordret aldri til opprør, kriger og revolusjoner, han var ikke grepet av hat, misunnelse eller korrupte planer for menneskene. Når vi vet om de strømmer av blod som har flytt på sosialismens alter bør man snart forstå at det intet har med Kristus å gjøre.

Fra Kain og Abels tid har disse to retninger gått hver sin vei, men med ett og samme mål: Å erobre verden. Den ene, Kristus, med disse ord: «For så har Gud elsket verden, at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham ikke skal fortapes, men ha et evig liv.»

Den andre å erobre verden med hat, vold, terror, sadisme og alle former for intrigespill, korrupsjon, angiveri og mord, med dette for øye: Å være verdenshersker over en verden som for lengst er dømt til undergang. Dette er marxismens og sosialismens grunnlover.

Dersom en setter seg ned og tenker over hvordan sosialismens ånd har spredd seg slik over hele verden, så vil en snart finne ut at i grunnen er kapitalisme og sosialisme oppstått ifra en og samme kilde, nemlig egenkjærlighet og egoisme.

«Rik og fattig møtes, Gud har skapt dem begge.» Ordspr. 22, 2 og v. 7: «Hva gagner det vel et menneske om han vinner den hele verden, men tar skade på sin sjel?» Matt. 16, 26.

Når Satan – gjennom en slik form for religion som sosialismen er – kaster millioner på millioner av blår i øynene på folk, om at denne verden skal bli allemannseie, full av velstand og sosial rettferd, er det jo akkurat det de beskylder kapitalismen for å være, og hvis tanke begge idealer er besjelet av: Å gjøre seg til hersker over sin motstander.

Jesus kjempet aldri for denne verdens rikdom. Hans aller største og hjertets rikdom var dette: Som Guds Sønn å vinne den tapte menneskesjel tilbake til Gud med sitt eget liv.

Den som forener kristendom og sosialismen avslører i grunnen sin åndelige fattigdom. Det er likeså umulig å forene det som å forene olje og vann. Jesus ble fattig da han var rik, for at vi ved hans fattigdom skulle være rike. Og den rikdom det her siktes til har intet med denne verdens rikdom å gjøre.

Det er likeså umulig for en kapitalist å komme inn i himmelen med sine rikdommer som det er for en sosialist å komme inn i himmelen med sin jordiske ideologi.

Side 2 av 24

Aktuelle artikler

DET ER INGEN FRED ...

SOVJET, AFGHANISTAN OG JØDENE

EN DRESSERT GUD ETTER DIN VILJE?

DEN STABILE UFREDEN I VERDEN

VAR JESUS DEN FØRSTE SOSIALIST?

Faktuell ARENA

Les mer

Faktuell ARENA på Youtube

Støtte til vårt arbeide

Ansvarlige redaktører:

Tre siste fra SMA-Norge.no