Side 30 av 33
Tirsdag, 27. mai 2025
RENSELSE
AV AAGE SAMUELSEN
HENTET FRA VEKKEROPET NOV/DES 1980
Vi leser i 2. Mos. 30, 17-21:
«Og Herren talte til Moses og sa: Du skal gjøre et kar av kobber med fotstykke av kobber til å tvette sig i; og du skal sette det mellom sammenkomstens telt og alteret, og ha vann i det. Og Aron og hans sønner skal tvette sine hender og sine føtter i det. Når de går inn i sammenkomstens telt, skal de tvette sig med vann forat de ikke skal dø; likeså når de treder frem til alteret for å gjøre tjeneste og brenne ildoffer for Herren.
De skal tvette sine hender og sine føtter forat de ikke skal dø; dette skal være en evig lov for dem, for ham og hans ætt, slekt efter slekt.»
Og i 1. Joh. 3, 3:
«Og hver den som har dette håp til ham, han renser sig selv, likesom han er ren.»
Når Johannes sier: «Han renser sig selv», så får han leseren til å vende blikket på seg selv og ikke på andre. Det er noen som er så opptatt med at andre må være rene, og er ikke oppmerksom på at en slik tanke har allerede gjort dem urene.
Jakob sier i kap. 4, v. 8: «Tvett hendene, I syndere, og rens hjertene, I tvesinnede.»
Det er dessverre mange, og vel de fleste, som åpner seg for den ånd som ser andres feil, men ikke sine egne. Og med den ånd følger også problemer og konflikter både i sjelslivet og legemet. Du prater for mye om andre og for lite med Gud.
Når Peter sier i sitt første brev, kap. 2, vers 9 at vi er et kongelig presteskap følger det et ansvar når vi treder frem for Gud og ber ham om enten det ene eller det andre, så går du frem for Gud uten å ha tvettet deg fra kritikk og sladder om andre. Jeg vil derfor henvise til 2. Mos. 30, om at Moses skulle gjøre et kar av kobber, med kobberføtter, og det skulle han fylle med vann og sette det mellom sammenkomstens telt og alteret. Og kobberet er i bibelens lys et bilde på dom, og når prestene skulle gjøre tjeneste så minnet disse kobberkarene dem om den dom som skulle ramme alle dem som ikke ville tvette sine hender og føtter – som er et bilde på gjerninger og ren vandring – før de gikk opp til alteret og gjorde tjeneste for Gud.
Det er dessverre mange som lever et såkalt kristenliv i fullstendig uvitenhet, og et slurvete og tankeløst kristenliv. Det står at Gud er en ordens Gud, derfor vil han gjerne ha orden etter sine egne retningslinjer. Vi leser i 2. Kor. 2, 17: «For vi er ikke, som de mange, slik at vi forfalsker Guds ord til egen vinning; men som i renhet, ja som av Gud, taler vi for Guds åsyn i Kristus».
Og i 2. Kor. 1, 12: «For dette er vår ros: vår samvittighets vitnesbyrd om at vi har vandret i verden, og særlig hos eder, i Guds hellighet og renhet, ikke i kjødelig visdom, men i Guds nåde.» Og i 1. Joh. 1, 7-9: «Men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfund med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd. Dersom vi sier at vi ikke har synd, da dårer vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.»
Og i 1. Mos. 35, 2-3: «Da sa Jakob til sine husfolk og alle dem som var med ham: Ha bort de fremmede guder som finnes hos eder, og rens eder og skift klær, og la oss ta av sted og dra opp til Betel; der vil jeg bygge et alter for den Gud som bønnhørte mig den dag da jeg var i fare, og som var med mig på all min ferd.»
Det var det første de skulle gjøre før de skulle opp til Betel, Guds hus, som også betyr åpenbaring; de måtte ha bort de avguder de tilba. Og med det menes ikke i åndelig forstand avguder av stokk og stein, men i dag tviholder de på avguder som dømmesyke, kritikk, sjalusi og mye annet som avleder fra Gud. Du kan ikke ha med deg alt dette inn i åpenbaringens hus.
Det neste er: Rens eder! Og det står: «Rens eder selv!» Ikke vær opptatt med å rense andre når du selv er svart. Så SKIFT KLÆR!
Det er veldig nødvendig at vi også åndelig er stilig antrukket, ikke sjaskete og shabby kledd. Folk vemmes ved å komme nær deg. Du er ubehagelig å snakke med fordi du alltid er opptatt med andre, mens du selv er skitten og møkkete.
Og så: La oss ta av sted og dra opp! Det tilkjennegir at de var nede i et lavt terreng. Og åpenbaringens Betel ligger på et høyere nivå. Om du leser videre i det kapitlet så får du se resultatet av denne rengjøringen.
Når prestene i 2. Mos. 30 kom til kobberkaret som var fylt med rent vann, og de bøyde seg over karet, var det seg selv de først så i det klare vann.
Vi leser også i Job 22, 27-30: «Du skal bede til ham, og han skal høre dig, og du skal opfylle dine løfter, og setter du dig noget fore, da skal det lykkes for dig, og over dine veier skal det skinne lys; når de fører nedover, skal du si: Opover! Han skal frelse den som slår sitt øie ned; han skal redde endog den som ikke er uskyldig; ved dine henders renhet skal han bli reddet.»
Det er en ting vi alltid må ha for øye, at Gud frelste oss mens vi enda var syndere. Den dagen du glemmer det er du inne på en farlig vei. Glem aldri å takke ham, han som kunne ha grunn til å anklage oss, uansett hvor god du er i egne øyne, alt han ber deg om er kun: Glem aldri hva han har frelst deg fra – og til. AMEN!
