Fredag, 28. januar 2022
BARNEDÅP – ET PLAGIAT AV TROENS DÅP
AV AAGE SAMUELSEN
Klippet fra Vekkeropet nr. 8 – september 1982
I den senere tid har spørsmålet om bibelsk dåp opptatt meg sterkt. Ikke for å fortelle hvor bibelsk jeg er, eller for å fremheve noen menighet som spesielt bibelsk, men for å klargjøre ut fra Guds Ord hvor nødvendig dåpen er, og hvorfor den enkelte må ta standpunkt til dette spørsmål.
Vi leser ifra Ef. 4. kap., 5. v.: «Det er én Herre, én tro og én dåp».
Ganske sikkert hadde Paulus en forutanelse om hva fremtiden ville bringe av forvirrende forkynnelse. Og her kommer han med en klar Åndens advarsel mot å tro å på noe annet enn på profetenes og apostlenes lære, som han sier i Ef. 2, 20: «I som er bygget op på apostlenes og profetenes grunnvoll, mens hjørnestenen er Kristus Jesus selv.»
I vårt forhold til Guds ord betyr det ingenting hva vi mener. Men som Paulus sier i Rom. 10: «Hva sier skriften?» Og videre: «Skriften kan ikke gjøres ugyldig.»
Det er hva Gud har talt som er retningslinjen for vårt liv og vår fremtid. Troens dåp har en så viktig betydning at Satan og falsklærere skjelver for denne forkynnelse. Når de kommer med slike tomme argumenter at forkynnelsen om dåp er et stridsspørsmål, har jeg aldri hørt en eneste protest, hverken fra en død eller fra de som kjenner ham, når begravelsen skal foregå! Det står i Rom. 6, 4 at «Vi blev altså begravet med ham ved dåpen til døden …», og i Kol. 2, 12: «I blev begravet med ham i dåpen …».
Bibelen taler ikke om nogen annen dåp enn troens dåp. Barnedåp er ingen dåp. Den kom først ved katolisismens inntreden i omkring år 300 e. Kr. Derfor har den ingen betydning for vår frelse. Det er menneskeverk og djevelens avledningsmanøver fra den evangeliske dåp. Når Gud bestemte å begrave jorden med vann var jorden så bunn fordervet at syndens heslighet og gru var som et skrik opp til Gud. Da bestemte han seg for å begrave alt kjøtt, ved dåp i vann, uten hensyn til protester.
Kun Noa og hans nærmeste trodde på det Gud hadde sagt til Noa. Og når Gud satte regnbuen på himmelen, så var den som et tegn på at Gud aldri ville foreta en lignende handling. Som om også han ville si: «Kun én Herre, én tro og én dåp.» Og hver gang jeg ser regnbuen minner det meg alltid om hva Gud selv sa: «Jeg vil aldri mer ødelegge jorden eller gjenta dette, ved vann.»
Barnedåpens oppfinnere, de er blinde veiledere som før eller siden vil møte resultatene av sin forvirrede forkynnelse. Det er kanskje dem som vil ha det til at forkynnelsen om troens dåp er provoserende, eller reklame for sin menighet, det har ingenting med det å gjøre. Det er et tilbud i Guds frelsesplan: «Omvend eder, og enhver av eder la sig døpe (…) så skal I få den Hellige Ånd som gave». Ap. gj. 2, 38.
Det er heller ikke snakk om å være «like godt frelst» fordi om en ikke er døpt som troende. Hvordan kan man oppstå med Kristus når man ikke er begravet med ham? Og hvordan kan man ikle seg Kristus når man ikke er døpt til Kristus?
Gal. 3, 27 sier: «Så mange som er døpt til Kristus, har iklædd sig Kristus.»
For denne handling er et vitnesbyrd overfor Satan og hans demonhær at du anerkjenner hele Guds råd til frelse.
Hvordan kan folket tro når det ikke blir forkynt at både omvendelse, bibelsk dåp i vann og i Ånd er selve grunnlaget for vår frelse?
Aldri har dåpen og dens betydning blitt så alvorlig for meg å forkynne som da jeg fikk tak i oversettelsen fra Dødehavsrullene. De som av en israelsk gjetergutt ble funnet i hulene ved Dødehavet, gjemt i lerkrukker, og åpenbares for folket før Jesus kommer.
Der står det at fallet begynte med sjalusi i Satans hjerte mot mennesket som ble skapt i Guds bilde. Hvordan Satan i sitt hjerte bestemte å ødelegge Guds skaperverk ved å forføre Eva og Adam til fall. Hvordan de ble jaget ut av Edens have, hvordan de angret og bad til Gud om tilgivelse for å komme tilbake til Paradis, men veien tilbake var stengt. 
Mens Adam og Eva gråt og bad, befalte Gud dem å gå til Jordan. Der skulle Adam stå i 40 dager og 40 netter, og han befalte Eva å gå til elven Tigris hvor hun skulle stå like lenge.
Da 27 dager var gått skapte Satan seg om til en lysets engel og gikk bort til Eva og sa: «Jeg er sendt av Gud til deg, for å si til deg: Han har hørt dine bønner og sett dine tårer. Nå behøver du ikke stå lenger her, men gå til din mann Adam.» Og Satan gråt med henne, tok henne ved hånden og ledet henne til Adam.
Da Adam fikk se dem, ropte han til Eva i fortvilelse: «Har du atter latt dig dåre av Satans tale?»
Som jeg tidligere har vært inne på er Eva et bilde på menigheten som gang på gang lar seg forlede av Satans falske tale. Han hater mennesket, han hater Guds menighet. Og det merkelige er at dåpen er blitt et anstøt for de fleste, for ved dåpen blir Satan og demonene konfrontert med Jesu Kristi død og oppstandelse. Det er det som har beseiret åndsmaktene i himmelrommet.
Når denne dåpshandlingen blir foretatt skaper det veldige protester og opprør, mens den dåpen som ingen betydning har for Gud, eller for vår sjels frelse – barnebestenkelsen – ingen protester møter. Hvorfor? Fordi både djevler og mennesker ikke har sans for det som hører Guds rike til. Det er kun dem som i Guds befalinger ser redning for sin sjel som velger å gjøre det Jesus har sagt: «Den som tror, og blir døpt, skal bli frelst.»
Da Moses skulle lede Israel bort fra trelldommen i Egypten til frihet, gjennom Det Røde hav, reiste Farao (her et bilde på Satan) seg i protest mot Moses, og kom med alle slags forslag for å hindre Israel i å komme ut av trelldommen, i det han sa: «I kan gå og ofre til eders Gud her i landet!» Men Moses sa: «Det er ikke rådelig å gjøre så, for det vi ofrer til Herren, vår Gud, er en vederstyggelighet for egypterne! Om vi nu ofret for egypternes øyne det som er en vederstyggelighet for dem, vilde de ikke da stene oss? Tre dagsreiser vil vi gå ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud som han befaler oss.» Da sier Farao: «Jeg vil la eder fare, så I kan ofre til Herren eders Gud i ørkenen, men I må ikke dra langt bort.» Er ikke det typisk djevelen? Han gir ikke godvillig slipp på sitt bytte. I alle bibelske spørsmål vil alltid djevelen blande seg inn. Han er Gud og menneskers svorne fiende.
Det er disse tre dagsreiser som Satan vil hindre deg i å få oppleve: Omvendelse – altså snu om. Den andre dagen: Død og begravet med Kristus. Tredje dagen: Oppstått med Kristus for å leve et helt nytt liv.
Da Abraham skulle ofre sin sønn Isak, gikk han med sine tjenere tre dagsreiser frem. Da så han offerhaugen, Moria berg. Så sier han noe bemerkelsesverdig til sine tjenere: «Stå her, jeg og gutten kommer tilbake.» Hvorfor sa han: «Vi kommer tilbake?» Fordi han så frem til Jesu død, begravelse og oppstandelse på den tredje dag.
Jeg vil også ganske kort nevne dronning Ester, som på den tredje dag kledte seg i høytidsskrud. Her hadde hun en profetisk åpenbaring om at han som Israel dømte til døden stod opp igjen på den tredje dag, og som Israel skal møte igjen som deres konge evinnelig.
Jeg leser i Salme 22, om Jesu lidelse og død på korset, i vers 17: «For hunder omringer mig, de ondes hop kringsetter mig; de har gjennemboret mine hender og mine føtter.» Hvordan kan noen gjøre Salme 22 til sin salme uten å ta del med ham i hans korsfestelse og død? Og hvordan kan noen bryte ut med David i Salme 23: «Herren er min hyrde, mig fattes intet», uten å oppstå til et nytt liv i ham? Det er bare én Herre, én tro, én dåp.
Vi er gjort lik med ham i hans død. «Vi blev altså begravet med ham ved dåpen til døden, for at likesom Kristus blev opreist fra de døde ved Faderens herlighet, så skal også vi vandre i et nytt levnet. For er vi blitt forenet med ham ved likheten med hans død, så skal vi også bli det ved likheten med hans opstandelse.»
Jeg vil til slutt nevne profeten Esaias som fører oss inn i hele frelsesverket på Golgata. I kap. 53 og i 1. vers begynner han med: «Hvem trodde det budskap vi hørte? Og for hvem blev Herrens arm åpenbaret?» Men Esaias stopper ikke bare med det, i kap. 54 åpner Gud døren for ham inn til Kristi oppstandelse fra de døde, med disse ord: «Rop ut med fryd, du ufruktbare, som ikke fødte! Bryt ut i fryderop og juble, du som ikke var i barnsnød! For den enslige kvinnes barn er flere enn hennes som har mann, sier Herren.» Og der ser han rett inn i hedningefolkets frelse, som trodde det budskap de hørte, og for hvem Herrens arm ble åpenbart!
For alle de hellige, både i Det gamle og Det nye testamentet var Jesu død, begravelse og oppstandelse også deres død, begravelse og oppstandelse. Et livsgrunnlag både for dette liv og for evigheten.
Det finnes absolutt ingen kompromiss med nogen lære utenom dette, hva de enn kaller seg. I dette er det frelse både for ånd, for sjel og for legeme. Ditt JA til dette er din redning. AMEN!
