Side 44 av 44
Lørdag, 7. mars 2026
HVA MENES DET MED DYBDENE I KRISTUS?
AAGE SAMUELSEN
VEKKEROPET JUNI/JULI – 1981
Jeg har opp gjennom alle tider hørt at vi må dypere inn i Kristus, vi må inn i dybdene. En konferanse hadde som gjennomgangstema «å grave grøfter», og i de senere år er det kommet noe som heter «Nytt liv» og en hel del andre tomme fraser, som de selv ikke vet hva betyr.
Det er klart at en stadig trenger til en fornyelse, og nye opplevelser med Gud, men når de begynner å fable om dypere liv, inn i dybdene og grøftegraving er det hele bare spekulasjoner.
Når Jesus sier: «I i mig, og jeg i eder», så er det en trosinnstilling som gir deg hvile, at du er i Kristus og han i deg. Jeg vet ikke hva disse typene mener med å komme dypere inn i Kristus, men at vi som kristne bør vokse i Kristus, og han i oss.
For da jeg var barn opptrådte jeg som et barn, og det er dessverre et faktum at de som ble frelst for 20-30 år siden enda oppfører seg som barn. Men det står at vi skal vokse i nåde og kjennskap til Kristus, likesom Samuel, han vokste opp i Guds helligdom og Hanna måtte gjøre en ny kjortel til ham hvert år. Og måten vi skal vokse på må være etter Bibelens retningslinjer, og ikke etter innbilte tanker om Kristus. «Hvorledes skal den unge holde sin sti ren?» Jo, ved å holde seg etter Guds ord.
Vi har jo også så ofte hørt det er blitt sagt: Vi må leve hverdagslivet! Jeg har aldri hørt at noen lever bare søndagen, og er død resten av uken – sånt tomt sludder må du vise fra deg. Enten lever du, eller så er du død. Og den som lever har fått såpass vett å ernære seg, så også åndelig.
Det blir et så overåndelig, og et så merkelig svevende liv som de mange dessverre lever i dag, og derfor søker slike typer dit hvor det prekes «veldig dypt» og alvorsfullt, men innholdsløst. Det blir noe unaturlig over hele kristenlivet. De forsøker å overbevise andre om at de er kommet dypere inn i Kristus, men de ser ned på dem som de selv mener ikke er kommet så langt, og glemmer at det står: «Den sterke er skyldig til å bære den svakes skrøpeligheter.» Så det kan ikke stikke så veldig dypt, om det i det hele tatt finnes noe dybde i det.
Å se veldig alvorlig ut er ingen dybde, å be alvorlig er heller ingen dybde, å opptre som vokter over andre er ingen dybde, men å tro seg frelst og gjøre hva skriften har sagt er dybden. Å vite hva vi ber om, kort og konsist, er dybdene. Å sørge for en stadig fylde av den Hellige Ånd, han som skal føre oss inni dybdene i Gud (Ordet) og holde seg nær til ham, er dybdene. Å gå den vei som han leder, uten å føle seg – eller opptre – overåndelig er dybdene. Å fly rundt på alle slags møter og høre all slags forkynnelse har intet med dypere liv å gjøre. Slutt å snakke om andre, snakk med Jesus, det er dybdene. Slutt med kritikk av andre som gjør en tabbe eller to, og takk Jesus for at du aldri gjør noen tabber, det er dybdene i Gud.
Derfor bør enhver kristen pleie sitt åndsliv med Gud i bønn med takksigelse, det er dybdene i Gud.
Lev et naturlig kristenliv, og krev ikke av andre at de skal være så og så glade, når du ikke selv har opplevd den guddommelige glede som får deg til å bli opptatt med hva du har i himmelen, da blir du ikke opptatt med hva du ser eller har her på jorden, det har ingen verdi for evigheten. Men innbill deg aldri at du er mere åndelig enn andre uten å ha opplevd det du innbiller deg.
Det står om Abraham: «Han stod stille innfor Guds åsyn», der trodde han Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet. Og Enok vandret med Gud, og så var han ikke mer.
Ingen høye Halleluja-rop, ingen hopping og skriking gir deg åndelig kvalitet.
Tro Gud igjennom hele ditt liv. Enten du vandrer i mørke eller lys, enten du er i dypeste dal eller på Tabors høyder, så er det kun ett som teller: Troen på at du er i Kristus og Kristus i deg. Bli der inntil han selv kommer! AMEN.
