Fredag, 31. desember 2021
«LA EDER IKKE SKREMME!»
Vekkeropet, september 1981
AAGE SAMUELSEN
Vi leser i 2. Tess. 2, 1-2: «Vi ber eder, brødre, vedkommende vår herre Jesu Kristi komme og vår samling med ham, at I ikke så snart må la eder drive fra vett og sans og la eder skremme, hverken ved nogen ånd eller ved nogen tale eller ved noget brev, likesom det skulde være fra oss, som om Herrens dag stod for døren.»
Allerede på Paulus tid opptrådte det spekulanter i forvrengninger av Jesu komme, og vår samling med ham, som drev folk fra vett og sans ved skremmebilder.
Og i en tid som denne har slike predikanter som holder dommedagsprekener over alt og alle, bare ikke over seg selv, fritt spillerom.
Jesus advarer klart mot å la seg skremme, hverken av det ene eller det andre: «Og I skal høre krig og rykter om krig; se til at I ikke lar eder skremme!» matt. 24, 6. «og når I får høre om krig og opprør, da la eder ikke skremme!» Luk. 21, 9.
Og Paulus sier i Fil. 1, 27-28: «bare før eders liv således som verdig er for Kristi evangelium, for at jeg, enten jeg kommer og ser eder, eller jeg er fraværende, må få høre om eder at I står fast i en ånd, så I med en sjel kjemper sammen for troen på evangeliet, og ikke i nogen ting lar eder skremme av motstanderne; det er for dem et varsel om undergang, men om eders frelse, og det er fra Gud.»
Det er ikke for sterkt tatt i å si at frykt har grepet hele jorden. Men det er et veldig styrkende ord det Gud sier: «Frykt ikke! Eders hjerte være sterkt!» Og dette lille ordet: «FRYKT IKKE!» er nevnt 365 ganger i Guds ord. Altså ett «FRYKT IKKE» for hver dag.
Og som David sier i Salme 64, 2: «Bevar mitt liv for fiendens skremsel!»
Når vi tenker på at flere millioner israelitter dro ut fra trelldommen i Egypten mot det lovede land, og 12 speiderne dro inn i landet for å utforske det, så ble 10 av dem grepet av frykt da de så kjempene som bodde i landet. De lot seg skremme og kom tilbake til israelittene og besmittet hele menigheten med skremmebilder.
Derfor har det stor betydning, for den personlige kristne, at du hører den rette forkynnelsen som kan gi deg ro og hvile og tillit til Gud.
Mange har gått til grunne i sitt åndsliv, ja også fysisk, fordi de har hørt på all slags forkynnelse som skaper de største konflikter i sjelslivet. Jeg synes Job er et mektig bilde på sikkerheten i sitt åndsliv, i den tilstand han var i, når han utbryter: «Men jeg, jeg vet at min gjenløser lever, og som den siste skal han stå frem på støvet.»
Og likeledes Paulus, når han under det enorme psykiske presset kunne si: «Så ligger da rettferdighetens krans rede for mig.» 2. Tim. 4, 8.
Grunnen til at det er så mange menigheter, sekter og retninger – de fleste av dem kaller jeg blindgater – er sprunget ut på grunn av usikkerhet og mangel på bibelsk innsikt.
Jeg er ofte blitt spurt:
- Skal du ikke danne menighet?
- Skal du ikke ha ordnede forhold?
- Skal du ikke ha eldstebrødre og ledere?
Jeg blir kvalm når jeg hører slike tåpelige spørsmål. Det er så mange «ordnede forhold» etter menneskelige direktiver, og kjødelige opplegg, at det er et rot og virvar alt sammen.
Det beste ordnede forhold et menneske kan ha er det forhold du kan få som står i Hebr. 4. vers 10: «Den som er kommet inn til hans hvile, har fått hvile fra alle sine gjerninger!» Og det er vel i det spørsmålet – altså hvile – det er stor mangel på i dag.
Det står om krokodillen i Job 41, 13: «På dens hals har styrken sin bolig.» Halsen er bindeleddet mellom kroppen og hodet. Og bindeleddet mellom legemet (menigheten) og hodet (Kristus) er troen (tilliten). Det er den, altså halsen, som beveger hodet, og det er vår tro som beveger Kristus.
Videre står det: «Og angsten springer foran den. Dens doglapper sitter fast, de er som støpt på den, og rører sig ikke.» Altså, øynene farer ikke hit og dit, den blunker ikke for noe skremsel. Og neste: «Dens hjerte er fast som den underste kvernsten.»
Fra gammel tid av kjenner vi til at om kornet skulle bli malt på den rette måten måtte den underste kvernsten ligge stille for at den øverste – som aldri var i ro – kunne få knust kornet. Derfor har det alt å si, om du skal få det rette åpenbaringskorn, at ditt hjerte er i ro; som Maria da hun satt ved Jesu føtter og tok imot hans livsalige ord.
Vi må ha klart for oss hvilket valg vi har gjort for at hva som enn hender, hvilket skremmebilde det enn kommer, må du ha klart for deg: «Jeg vet på hvem jeg tror!»
Vi leser i Kol. 1, 23: «… Og ikke lar eder rokke fra det håp evangeliet gir.» Og som David sier i Salme 16, 8: «Jeg setter alltid Herren for mig; for han er ved min høire hånd, jeg skal ikke rokkes.»
Og i Salme 112, 6-8: «For han skal ikke rokkes evindelig; den rettferdige skal være i evig minne. Han skal ikke frykte for nogen ond tidende; hans hjerte er fast, det setter sin lit til Herren. Hans hjerte er trygt; han frykter ikke, inntil han ser med lyst på sine fiender.»
Kanskje du er en av dem som ser på din egen udugelighet og uverdighet; og ikke tror at du kommer til himmelen på grunn av dine svakheter. Men hvis Jesus så deg før du ble en kristen, med alle dine svakheter og tabber, og enda kunne jage etter deg ville det jo ikke ha noen mening i alt det han har gjort for deg dersom han skulle utelukke deg fra himmelen etter at du var blitt frelst.
Han døde ikke for gode mennesker, bare for dårlige individer.
Men tenkt på det ordet, hver morgen når du står opp; som er nevnt 365 ganger i Bibelen: «Frykt ikke! Ditt hjerte være sterkt.» Og «Hvem er du som frykter for et menneske som skal dø?»
Det finnes ingen grense for hva Gud kan gjøre for deg. Men sett deg ned i Guds fantastiske lenestol, og den har et herlig ryggstø som heter: «Av nåde er jeg frelst, og det er ikke av mig selv, det er Guds gave.»
Om noen roper på deg, både herfra og derfra, og hvis du blir trett av å sitte, så gjør som det står i 5. Mos. 33, 3, reis deg opp fra din sittende stilling og «… legg dig for hans fot, og ta imot hans ord.»
Det var det Peter gjorde da han ble kastet i fengsel og det var bestemt at han skulle henrettes dagen derpå. Han lå lenket mellom to fangevoktere og der sovnet han. Han var fullstendig rolig midt i sin ungdom, fordi Jesus hadde sagt: NÅR DU BLIR GAMMEL skal en annen binde opp om deg og føre deg dit du ikke vil. Jesus hadde sagt at han skulle bli gammel, og da tenkte han: Da kan jeg like godt ta meg en lur. Mens de lenger borte i gaten lå og beljet og skrek og ropte til Gud. Men de hadde ikke stor tro på sine egne bønner, for da Peter kom ut og banket på døren, så trodde de det var et spøkelse. Og de tror mere på spøkelser enn de tror på Gud.
Så min kjære venn, som leser dette: SLAPP AV! ENTEN DU LEVER ELLER DØR SÅ HØRER DU HERREN TIL! AMEN!
