Søndag, 18. april 2021
BARNEDÅP - HVA ER DET?
Av Aage Samuelsen
Fra bladet Vekkeropet Maran Ata, nr. 5-10 – 1969
Skien, 7. mai 1969
Jeg spurte en prest en gang: «Kan du vise meg ett eneste skriftsted i Bibelen som taler til støtte for barnedåp, så skal du få alt jeg eier». «Nei, det kan jeg ikke», svarte han. «Hvorfor forkynner du det da»? «Det er jo en god skikk», sa han.
Dette er altså deres grunnløse grunnlag. Er det da underlig at hele det norske folk er skakkjørt, all den tid de bygger sitt forhold til Gud på et så løst grunnlag? I Guds ord eksisterer det ikke noe som heter barnedåp.
Det er én Herre, én tro og én dåp. Hvilken dåp? Det er den som Jesus innførte i Matt. 28, 19: «Gå ut og gjør disipler, og døp dem til Faderens, Sønnens og den Hellige Ånds navn». (gammelnorsk oversettelse). I Mark. 16, 16: «Den som tror og blir døpt, skal bli frelst, den som ikke tror skal bli fordømt». Legg merke til at det står: Den som tror og blir døpt!
Det står ikke at den som blir «barnedøpt» skal bli frelst, men troen er nevnt først, og så dåp i vann. Hvordan kan presten bestenke et barn som selv ikke kan tro? Hvordan kan presten be en ugudelig fadder om å oppdra et lite barn i Gudsfrykt, når de selv ikke tror på Gud? Hvordan kan en prest, som selv ikke tror på Gud, forlange at et 8-14 dager gammelt barn skal tro på Gud? Kan han forlange at ugudelige foreldre eller faddere skal svare for det lille barnet?
Hvor er logikken? Hvordan kan det ha seg at mellom 80 og 90 % av den norske befolkningen er frelst etter kirkens lære, når Jesus sier i Matt. 7, 14: «Den vei er smal og den port er trang som fører til livet»? … «og få er det som finner den»?
Altså, gjennom århundrer har det norske folk holdt seg til kirkens lære ved barnedåp, konfirmasjon og den kirkelige såkalte nattverd som et frelsesmiddel til Gud. Hvilken støtte har de i Guds ord for en slik vranglære? Ingenting!
Dersom den såkalte barnebestenkelsen, som kirken kaller dåp, skulle ha støtte i Guds ord etter f.eks. Ap. gj. 10, 44-46 – om Ånden som falt i Kornelius’ hus på alle dem som hørte ordet, og hvor barnedøperne støtter sin lære om barnedåp ved å hevde at det var barn der – så står det i det 46. vers at «de hørte dem tale med tunger og lovprise Gud».
Da kan jeg ikke forstå at det ikke forekommer i et eneste tilfelle under kirkens barnebestenkelse at spedbarna taler i tunger og lovpriser Gud! Det heter ikke «barnedåp» i Guds ord. Det heter troendes dåp, og det er ikke engang noe å diskutere! At kirken lager sin egen lære, for å tilfredsstille mennesker og djevler, får stå fritt opp til dem, men da får de også ta konsekvensene på dommens dag.
Fra kongehus, ned til den laveste i samfunnet, finnes det ikke en eneste protest mot barnebestenkelsen. Hvorfor? Dersom disse aksepterer barnebestenkelsen som bibelsk dåp, hvorfor praktiserer de ikke også det Jesus sa i Mark, 16, 17, at «i mitt navn skal de tale i tunger»?
Jeg etterlyser den kirke her i landet som virkelig praktiserer dette. Barnebestenkelsen har ingen støtte hos Gud. Det er kun et menneskelig påfunn, og er etter Paulus ord i Gal. br. 1, 8 «under forbannelsen».
Til slutt: Hvorfor forlanger kirken bygging av flere kirker, all den tid den etter deres mening «guddommelige menighet» ikke selv er interessert i å komme til sin egen kirke? Hvor er logikken? Skal ikke det norske folk snart få øynene opp for humbugen?
Aage Samuelsen
