Taler
Fredag, 25. september 2026
ALDRI NOENSINNE HAR DET VÆRT HOLDT MAKEN TIL EKSELLENT TALE I FN-BYGNINGEN. STATSMINISTER BENJAMIN NETANYAHU ER ET PRAKTEKSEMPEL FOR HELE VERDEN PÅ EN STATSLEDER SOM BÅDE TAR ANSVAR OG SOM OPPTRER SOM LEDER AV SITT FOLK I ORDETS RETTE FORSTAND. LES NORSK OVERSETTELSE UNDER YOUTUBE-SNUTTEN:
Norges utenriktsminister Espen Barth Eide kaller talen "urovekkende" - det kan ikke bero på annet enn han innser at "slaget om Israel er tapt for evig tid" for ham og hele resten av den antisemittiske arrogante verden. I tillegg produserer han nye løgner om Netanyahu - der han sier at Bibi ikke bryr seg om noe annet enn lidelsene til det israelske folket!!! Satt han i det hele tatt i salen???? For en gedigen løgn. For vitterlig snakket Bibi om israelernes lidelser, men også om det modige iranske folket og alle de titusener som ble slaktet av det iranske morbide, hensynsløse og onde regimet i Iran, samt den utstrakte forfølgelsen og drap på kristne over hele Midt-Østen. SKAM DEG! Barth Eide - det er DU som er urovekkende for vårt land!!! RED.
EN FANTASTISK TALE - av en av de største statslederne i vår tid; Benjamin Netanyahu!
Støre, Macron, Merz, Burnham m.fl. når han ikke til tærne. (Under kan du lese hele talen hans i FN, og teksten er hentet fra Ole Asbjørn Ness sin side: Benjamin Netanyahus tale til FNs generalforsamling 24. september 2026 – 81. sesjon, generaldebatten Oversatt fra det engelske transkriptet (UN Web TV / Jewish Virtual Library). Mellomtitlene er redaksjonelle og inngår ikke i selve talen.
Herr president, før jeg begynner, bare en kort beskjed: Hvis det er flere moralske feiginger som ennå ikke har forlatt salen, så vær så snill å gjøre det nå. Tusen takk. Iran og trusselen mot Israel Mine damer og herrer, for 14 år siden sto jeg på denne talerstolen og trakk en rød strek. Jeg lovet å hindre Irans morderiske diktatur i å utvikle atombomber – kjernevåpen som skulle utslette Israel, kjernevåpen som kunne true hele verden. Og det var nøyaktig det vi gjorde. La meg nå si noe som kanskje vil overraske dere. Å legge Irans atomanlegg i grus var vanskelig. Det var svært vanskelig å gjennomføre. Men for meg var det en av de letteste beslutningene jeg noen gang har tatt som statsminister. For hadde vi ikke gjort det, ville vi alle vært døde. Vil dere høre den største ironien? Når Israel forsvarer seg selv, forsvarer vi også mange av de landene hvis delegater nettopp forlot denne salen. Faktisk vil jeg at dere skal vite at mange av deres ledere til og med takket oss i fortrolighet for at vi fjernet Irans atomvåpen. Et mer ufattelig hykleri er vanskelig å tenke seg, men det er nøyaktig hva det er.
Seksdagerskrigen og Yoni Netanyahu
Dette er ikke første gang vi har stått overfor trusselen om utslettelse. Den 5. juni 1967 var Israel omringet av fiender som åpent sverget å ødelegge oss. Den gang var vi ikke i Judea og Samaria, hjertet i det jødiske folkets historiske hjemland. Vi var ikke i Gaza. Vi var ikke på Golanhøydene. Og forresten, herr al-Sharaa: Du bør vite at jødene har vært på Golanhøydene siden Moses' dager. Det kan du lese i Bibelen. Nei, den gang, like før seksdagerskrigen brøt ut, var vi ikke på noen av disse stedene. Vi hadde en bitte liten landstripe. Det har vi fremdeles. Den utgjør omtrent en tredjedels prosent av landarealet i hele den arabiske verden. Likevel anklager de Israel, lille Israel, for kolonialisme. Litt av en kolonialisme. Og hvem er det som anklager oss? Blant dem er folk i Storbritannia og Frankrike. For Guds skyld, det var de som fant opp begrepet. Koloniene deres strakte seg over hele kloden. Kolonialisme? Spar oss. Nok en løgn. Likevel var det den gang, på denne lille jordflekken, uten Vestbredden, uten Gaza, uten Golanhøydene, selve overlevelsen til den ene og eneste jødiske staten som sto på spill. For det er dette konflikten handler om. Den handler ikke om territorier. Den handler om at det i det hele tatt finnes en jødisk stat, uansett grenser. Vi ble truet med utslettelse av tre arabiske hærer som sto klare til å invadere oss. Vet dere hva israelerne gjorde på den tiden? De gravde massegraver i påvente av tusener på tusener av drepte – for å kunne begrave våre døde. På den tiden var jeg en israelsk gymnasiast i Philadelphia i Pennsylvania. Fem dager før krigen brøt ut, fløy jeg tilbake til Israel. Jeg kom til et land som var fullstendig mørklagt. Israel gjorde seg klar til å ta imot støtet. Jeg fløy hjem for å treffe min bror Jonathan, Yoni. Han var en 21 år gammel fallskjermjegeroffiser, og som resten av hæren var enheten hans allerede mobilisert. Jeg dro for å finne ham. Jeg fikk høre at fallskjermjegerne lå i leir i frukthagene, i appelsinlundene rundt Ramle. Så jeg dro dit og spurte noen soldater: «Vet dere hvor Yoni Netanyahu er?» «Nei.» Så sa en av dem: «Å, du mener den unge fyren? Ja, han er i neste lund.» Så jeg gikk dit. Plutselig, ved enden av en lang trerekke, så jeg broren min. Han ble helt forbløffet over å se meg. «Bibi,» sa han, «hva gjør du her?» Vi løp mot hverandre og omfavnet hverandre. Over en kopp improvisert feltkaffe stilte jeg ham spørsmålet jeg gikk og tenkte på, spørsmålet alle gikk og tenkte på. «Så, Yoni,» sa jeg, «hva kommer til å skje?» Han ble stille et øyeblikk. Så sa han noe jeg aldri vil glemme: «Vi kommer til å vinne. Vi har intet annet valg.» Jeg husker de ordene som om det var i går. Vi kommer til å vinne. Vi har intet annet valg. Og vi vant.
Ni år senere kapret palestinske terrorister et passasjerfly på vei til Israel. De førte det til Entebbe i Uganda. Som nazistene sorterte terroristene ut de jødiske passasjerene: menn, kvinner, barn, spedbarn. De truet med å drepe dem alle hvis ikke Israel løslot palestinske terrorister. Så, den 4. juli 1976, på USAs 200-årsdag, i en av de mest dramatiske redningsaksjonene i moderne tid, ledet Yoni sine tapre soldater inn i hjertet av Afrika. Mirakuløst nok reddet de 103 jødiske gisler og fikk dem alle hjem, hver eneste en. Min bror, som ledet angrepsstyrken, var den eneste soldaten som falt under aksjonen. Jeg vil igjen takke Uganda for at de nylig reiste en statue av Yoni på stedet der han falt. Mine venner, Yonis ord er like sanne i dag som de var for mer enn et halvt århundre siden: Vi kommer til å vinne. Vi har intet annet valg. 7. oktober og krigen på syv fronter Aldri ble dette tydeligere demonstrert enn 7. oktober 2023, den mørkeste dagen i Israels historie. Den grufulle dagen stormet tusener av palestinske terrorister inn i Israel fra Gaza. Jeg vil at dere skal vite at det den gang ikke var en eneste israeler i Gaza – ikke en sivil, ikke en soldat, ikke én. Men det betydde ikke det minste. Hamas-terroristene begikk den verste massakren på jøder siden Holocaust. De gikk fra hus til hus og skjøt israelske sivile på kloss hold. De gjorde det med djevelsk fryd, med sadistisk glede. De sendte direkte mens de myrdet. Og hvem myrdet de? Nettopp de israelerne, naboene deres, som ga dem arbeid, som hentet palestinske barn ved grensen til Gaza, kjørte dem til israelske sykehus for kreftbehandling og så kjørte dem hjem igjen. Kan dere forestille dere en slik uhyrlighet? Dette er Hamas-uhyrene. De slaktet Holocaust-overlevende. De brente spedbarn levende foran øynene på foreldrene. De halshugget våre menn. De voldtok våre kvinner på det mest brutale vis, og så myrdet de dem. Til sammen slaktet de 1 200 israelere den dagen. Jeg vil gi dere en idé om hva det betyr for et land med 10 millioner innbyggere. Forholdsmessig tilsvarer det 40 000 uskyldige amerikanere slaktet ned på under 24 timer. Det er 16 ganger 11. september, som skjedde ikke langt herfra. På denne mørkeste av alle dager ventet fiendene våre at vi skulle bryte sammen. Vel, vi brøt ikke sammen. I stedet reiste vi oss og kjempet som løver. I tre år har våre heltemodige soldater kjempet dag ut og dag inn i en krig på syv fronter. Kjenner dere til noe annet land på størrelse med New Jersey som er i stand til å føre krig på syv fronter i tre år? Hamas, Hizbollah, houthiene, Iran, militser i Irak, militser i Syria, palestinske terrorister i Judea og Samaria: Alle gikk de sammen om å utslette oss fra jordens overflate. De mislyktes. For i stedet for å bryte sammen ga vi dem alle knusende slag.
Sammen med våre gode amerikanske venner knuste vi Irans hær, marine, luftvåpen og atomanlegg. Israel hamret løs på Hamas. Vi banket Hizbollah. Husker dere personsøkerne? Husker dere disse? Vel, jeg kan si dere én ting: Hizbollah husker dem i hvert fall. Og gjett hva som skjedde med brorparten av Hizbollahs enorme arsenal på 150 000 ballistiske missiler og raketter, alle rettet mot våre sivile? De er borte. Hizbollahs ledere? Døde. Kampviljen deres? Knekket. Erketerroristene, verdens verste massemordere, som ikke bare drepte israelere, men også amerikanere, briter og borgere fra titalls land: Khamenei, Deif, Sinwar, Haniyeh, Nasrallah og tusener av andre terrorister som ville ødelegge oss – de er også borte. Angrepene i Judea og Samaria De gjenværende terroristene forsøker desperat å samle seg igjen. Hver dag forsøker de å myrde våre folk, og særlig forsøker de å myrde våre folk i vårt historiske hjemland, i Judea. Forresten, det er derfra ordet «jøde» kommer: Judea. Det er vårt land. Det er tusener av forsøk i året mot fredelige familier som kjører langs veiene. De skyter mot gravide kvinner. De skyter mot hele familier. Selvsagt dekkes ingenting av dette i den internasjonale pressen eller i sosiale medier. Det de dekker, er en håndfull ungdomskriminelle, rundt 150 i tallet, som kaster stein, hugger ned oliventrær og av og til setter fyr på ting. Jeg tåler ikke slikt. Jeg godtar ikke selvtekt. Vi er et rettssamfunn, så vi har satt sikkerhetstjenesten Shin Bet på dem. Men det er dette de kaller «bosettervold». Antall ofre i året? Kanskje to eller tre. Kanskje to eller tre drepte i hele den tiden dette har vært diskutert, sammenlignet med tusener av terrorangrep mot fredelige bosettere, hederlige, lovlydige mennesker. For en forvrengning. Det er en besettelse. Jeg hører denne diskusjonen her. Statsledere snakker i fullt alvor om dette, og de sier det med slik tyngde: «Vi kan ikke tolerere bosettervold.» Dere vet ikke hva dere snakker om. For tre dager siden – og dette sier jeg til min kollega Emmanuel Macron – ble en fransk statsborger, Netanel Shukrun, seksbarnsfar, skutt og drept da han besøkte en vannkilde sammen med sin 16 år gamle sønn. En Hamas-terrorist i Judea og Samaria skjøt ham på kloss hold. Hans siste ord var: «Løp, min sønn, redd deg selv.» For to dager siden, i Judea og Samaria, ble en reservesoldat, Neria Leiter, kjørt ned av en palestinsk terrorist. Han kjemper nå for livet på et sykehus i Jerusalem. Jeg besøkte familien rett før jeg gikk om bord i flyet for å komme hit. Neria, firebarnsfar, er sønn av Yechiel Leiter, vår fremragende ambassadør i USA. For tre år siden ble Yechiels eldste sønn, Moshe Yedidya Leiter, seksbarnsfar, drept mens han ryddet en bygning i Gaza som var rigget med sprengladninger. Yechiel, min bror, din smerte er uendelig. Hele Israels folk, og mange utenfor Israel, ber for Nerias liv. Men tross smerten, tross pinen, gir vi ikke etter. I et innlegg kort før han ble angrepet, skrev Neria dette: «Vi har intet annet land. Det er et privilegium å forsvare det.»
Til Neria og til alle Israels helter avlegger jeg et hellig løfte: Deres offer skal ikke være forgjeves. Vi skal fortsette å forsvare vår stat. Vi skal fortsette å vinne, for vi har intet annet valg. USA og Israel I denne kampen mot barbarene har vi ikke hatt noen bedre partner enn president Trump. Jeg takker ham for hans modige lederskap. Han gikk uredd løs på en enorm fare for Amerika, Israel og verden. For flere tiår siden forsto han at hvis de fanatiske ayatollaene som roper «Død over Amerika, død over Israel», ikke ble stanset, ville de til slutt sette sine vanvittige fantasier ut i livet. Derfor handlet Israel og Amerika sammen, ikke bare for å beskytte oss selv, men for å redde sivilisasjonen. Tapre amerikanske flygere fløy felles tokt sammen med tapre israelske flygere over Irans himmel. Amerika og Israel arbeidet også sammen for å få hjem våre gjenværende gisler. Vi fikk hjem hver eneste en av dem. Dere spør hvorfor vi vinner. Yoni sa det enkelt: Vi har intet annet valg. Og gjennom hele denne lange krigen har målet vårt aldri vaklet: å vinne med urokkelig besluttsomhet, å vinne med ubøyelig mot. For dette er Israel: ett folk som kjemper for én fremtid, venstre og høyre, unge og gamle, religiøse og verdslige. Har vi våre uenigheter? Selvsagt har vi det. Hvem har ikke det? Men i de avgjørende øyeblikkene, de øyeblikkene som former vår skjebne, står vi sammen. For det som forener oss, er så mye sterkere: vår historie, våre verdier, vårt mot. Motet til vårt tapre folk, som sto imot 1 000 tunge ballistiske missiler som Iran lot regne over våre byer, over våre sivile. Les talen videre her ....
Les mer: ISRAELS STATSMINISTER BENJAMIN NETANYAHUS TALE I FN 24. SEPTEMBER 2026
Fredag, 14. august 2026
Her finner du to nye opptak fra Vekkeropet Maran Ata sine fantastiske jubelmøter i Turnhallen i Oslo. Broder Aage i storform. De er fra samme dato, 1. og 2. møte fra 22. november 1981.
Vi sier som Aage: «Kos dere rekti godt».
Formiddagsmøte: DE SÅ OPP TIL HAM OG STRÅLTE AV GLEDE - DEL 1 OG 2
Ettermiddagsmøte: KRAFTEN I JESU KRISTI OPPSTANDELSE - DEL 1 OG 2
Søndag, 22. mars 2026
Vi har i dag lagt ut to opptak fra Broder Aages møter i Turnhallen i Oslo som ble holdt søndag, 4. september 1983. Opptakene er redigert til ett møte formiddag, med tittelen: Han som var, som er, som kommer, og ett ettermiddagsmøte med tittelen: En himmel å vinne - et helvete å undfly.
Vi beklager sterkt litt vanskelig lyd på opptaket. Finn dem begge på dato i lenken her:
Onsdag, 10. desember 2025
DE TI NÅDEGAVER - TALE AV AAGE SAMUELSEN
HENTET FRA VEKKEROPET JUNI/JULI 1980, AUGUST 1980 OG SEPTEMBER 1980
Det jeg har tenkt på i kveld er det Paulus taler om i 1. Kor. 12, om de ni nådegaver. Det er mange som er i villrede om de ni nådegaver så jeg tror at det kan ha veldig betydning med litt opplysning.
NÅDEGAVE PÅ FORSKUDD: EVIG LIV
Vi har jo fått en nådegave på forskudd og det er EVIG LIV, derfor må vi ha de ni nådegaver til hjelp, både individuelt og i forsamlingen. Det er våpen som Gud har gitt oss som vi må beskytte. Og når Jesus sa: «I skal få kraft idet Den Hellige Ånd kommer over eder», så kan ikke jeg begripe at ikke flere søker den kraften, for det er uanede muligheter i Den Hellige Ånds kraft, det er kolossalt.
Derfor skulle hver eneste en som kaller seg frelst være åndsdøpt. Og da mener jeg åndsdåp med tunger som tegn, noen annen åndsdåp finnes ikke, la det være klart.
Noen sier f.eks.:
- Men det står jo; «taler vel alle med tunger»?
Det stemmer det, men da snakker Paulus om nådegaven til å tale i tunger, og ikke tunger som tegn. Det er to forskjellige ting. Når du blir åndsdøpt så får du tegnet på at du er åndsdøpt; du taler i tunger, men det er ikke alle som har fått nådegaven til å tale i tunger.
NÅDEGAVE 1: VISDOMMEN
Men når Paulus taler om de ni nådegavene så begynner han først og fremst med VISDOMMEN, med visdommens ånd, og den er det dessverre lite av. De vil gjerne tale i tunger, men det skal også visdom til å tale i tunger. Det er også mange som vi ha kunnskapens tale, eller helbredelsens nådegave, men visdommens tale, ja jeg sammenligner den med et kontrolltårn på en flyplass. Det sitter noen i kontrolltårnet og angir nøyaktig posisjon til flyveren som er ute, og at det er klart til landing osv. Slik er visdommen en såkalt kontroll til å kontrollere de andre åtte nådegavene.
Det er mange som gjerne vil ha kunnskap. De leser Bibelen natt og lyse dag og tror de har veldig kunnskap. Men du må først innom visdommen før du får tak i kunnskapen. Rør ikke ved Guds ord hvis du ikke har visdommens ånd til å veilede deg. Jesus sa om Den Hellige Ånd: «Han skal veilede eder til hele sannheten!» Det er fint.
«Visdommen er rettferdiggjort av sine barn» står det, og visdommens barn det er Guds ord, det har jeg vært inne på her før. Og Guds ord rettferdiggjør visdommen, og visdommen leder deg inn i kunnskapen om Kristus. Og har du ikke fått Den Hellige Ånd til å veilede deg til hele sannheten så går du utenfor gang på gang. Men når Den Hellige Ånd – gjennom visdommen kommer inn i ditt hjerte – så veileder han deg til hele sannheten.
Det står om Eva, legg merke til det som står på Bibelens første blad, når Satan kom til Eva så fikk han henne til å ta av kunnskapens tre, og etterpå ville han ha henne til å ete av livets tre for at de der kunne leve evig og aldri dø. Men da hadde aldri Jesus kunnet komme til vår jord for å dø for oss. Vet du det?
Men øyeblikkelig som Eva åt av kunnskapens tre så stengte Gud veien til haven, og til livsens tre, for han visste at hvis menneskene får tak i frukten av livsens tre så vil de leve evig, og Satan hadde vært herre både i himmelen og på jorden. Men i og med at Gud stengte veien til livsens tre så var det Satans og det falne menneskets nederlag.
Gud har gitt oss disse nådegaver for at vi skal benytte oss av dem, som et våpen mot ondskapens åndehær i himmelrommet. Når jeg ble åndsdøpt og talte i tunger, og når jeg ber og taler i tunger så taler jeg hemmeligheter med Gud i Ånden, og i den linjen kan ingen bryte inn.
Det hender når jeg ringer i telefonen så kan det komme andre inn og forstyrre hele samtalen, men når jeg taler i tunger så taler jeg hemmeligheter med Gud i
Ånden. Når andre ber seg nesten i hjel på norsk, og aldri får bønnesvar, så kan du be i tunger og få svar i ett gjennom den åndelige telefonforbindelse.
En gang når jeg prekte om dette her så kom det en bort til meg og sa hånlig:
- Ja, du har vel greie på telefonnummeret til himmelen også du da?
- Ja, det har jeg, svarte jeg, det er syv, syv, syv, og vil du ha telefonnummeret til helvete så kan du få det også.
- Hva er det da? spurte han.
- Det er seks, seks, seks, svarte jeg.
Da ble sangen «Huset i Hallelujagaten» til.
Så når jeg ringer til Herren så innstiller jeg syv, syv, syv. Det er Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd, så har jeg forbindelse straks. Og så taler jeg i tunger, og da utelukkes forstanden min, så den må høre på at jeg taler i tunger. Så ergerlig for fornuften å ikke få være med. Det benytter visdommens ånd seg av+ og tar tungetalen i besittelse. Det står at vi vet ikke hva vi skal be om, men Ånden går i forbønn for oss. Det er fint! Fortsettelse på neste side ...
Pinseaften, lørdag 7. juni 2025
UTDRAG AV EN TALE SOM AAGE SAMUELSEN HOLDT I FOLKETS HUS I SARPSBORG, PÅ SLUTTEN AV 1960-TALLET.
I Verdens Gang for lørdag stod det en artikkel om blodgivning som talte mer til meg om Jesu blod enn jeg nogen gang har forstått. Tittelen var det som står over: «BLOD KAN IKKE LAGES - DET MÅ GIVES». Så sant!
Da Gud skapte Adam – helt fullkomment – kunne det ikke bli blodsirkulasjon i Adam før Gud blåste sin Ånd inn i hans nese. I Joh.evg. 6, 63 står det at «det er Ånden som gjør levende, kjødet gagner intet.» I forsoningsverket kan kjødet intet gjøre. Det er likeså umulig for de religiøse samfunnene å bevege seg i Åndens paradis som det var for Adam og bevege seg i det første Paradis uten Guds Ånd.
Har du lagt merke til hvor meget de religiøse døde samfunn - som ikke vil vite av Åndens bevegelse og virkninger - legger vekt på blodets forkynnelse? De vil lage en blodforkynnelse som det ikke er liv i. Jeg vil nevne noe av den døde blodforkynnelsen som de forsøker å lage i dag; du skal ikke bare lese dette, men studere det efter Guds ord:
- Den døde religionen fremsetter kun bilder av virkeligheten.
- I kirker, bedehus og lokaler for øvrig, hvor de ikke vil ha noget med den Hellige Ånds gjerning å gjøre, prekes det alltid om blodet. Men når det står i 1. Joh. brev 1, 7 at «Jesu Kristi Guds sønns blod renser oss ifra all synd» hvorfor roper de alltid: «Jeg synder i tanker ord og gjerninger», hvis de tror at Jesu blod renser fra all synd? Jo, fordi blodets forkynnelse IKKE – ved Ånden – er kommet i sirkulasjon. Det er Ånden som gjør levende, religion gagner intet.
- En barnedåp er kun barnedåp ved nyfødsel (troens dåp) – ikke ved en død religiøs barnebestenkelse. Ånden er ikke med på det, det er kjødets gjerninger. Hvis en blodoverføring skal foretas, er det først og fremst fordi pasienten mangler – på legespråket – noget som kalles trombocytter (blodplater). Og så må blodgiverne ha samme blodtype som pasienten ellers oppstår det konflikt i blodsystemet, og pasienten dør.
- Ved blodtapping må blodgiverne ligge rolig og avslappet. Dette er et vakkert bilde på Jesus, der han på korset sa til Gud; «I dine hender overgir jeg min Ånd.» Les Ap.gj. 8, 32: «… Lik et lam som er stumt for den som klipper det …» osv. Jesus var rolig og avslappet. En utskiftningstransfusjon skulle foretas. Overføringen fra en som hadde den samme blodtype som den døende verden hadde da det ble skapt i Guds billede, men som hele verden har manglet i fallet, nemlig blodplater (trombocytter) som ikke kan lages ved religiøse ritualer eller religiøs blodforkynnelse. Det må gives.
- Og en annen ting, som i grunnen er det viktigste: Blodoverføringen kan ikke foretas til en død person. En person som daglig bekjenner at han synder i ord og gjerninger bekjenner at han er død. Derved bekjenner han at Jesu blod ikke er kommet i sirkulasjon. Hvorfor? Jo, først fordi omvendelse ikke er nok. Det er kun begynnelsen til Guds skapelsesverk (korsfestelsen). Det andre er dåpen i vann. Men heller ikke det er nok. «Det er Ånden som gjør levende, kjødet gagner intet.»
Det hjalp intet om Peter møtte Jesus på stranden, eller at Emmausvandrernes hjerter brente i dem ved den oppstandnes forkynnelse. De måtte alle vente på
Åndens utgytelse på Pinsefestens dag, før Jesu blod kunne komme i sirkulasjon.
Når tid kommer forkynnelsen om Jesu blod i sirkulasjon? Og på hvilken måte? Kun ved Åndens utgytelse. Så er det et spørsmål som for mange står ubesvart:
Kan man få Åndens utgytelse i sitt hjerte ved omvendelsen, eller dåp i vann? Svaret er konsekvent NEI! Eksempler er Ap.gj. kap. 2, v. 2-17 og kap. 8, v, 14-17. «Fikk I den Hellige Ånd da I kom til troen?»
Altså ser vi den vi den vide forskjell på troen på Jesus og den Hellige Ånds virkning. Altså Jesu tilgivende blodsirkulasjon kan ikke tre i virksomhet FØR Ånden gjør levende. Joh.evg. 6, 63 og 1. Joh. brev 1, 7 med andre ord.
Jesu tilgivende blod ble ikke tilgivende FØR den Hellige Ånd med tydelige ord – tungetale – ble utgytt på Pinsefestens dag.
Guds menighet ble ikke levende på korset. Heller ikke ved dåpen (begravelsen), men på Pinsefestens dag!
Påskeaften, 3. april 2021
Vi publiserer her en opplysende og alvorlig tale av Aage Samuelsen, som stod å lese i et Maran-Ata blad fra 1965. Red.
JESU SEIER OVER DØDENS DEMON
TALE AV AAGE SAMUELSEN
Vi leser fra Hebr. 2, 9: «Men den som var gjort lite ringere enn englene, Jesus, ham ser vi, fordi han led døden, kronet med herlighet og ære, for at han ved Guds nåde skulle smake døden for alle».
Dette ene ordet «døden» er hatet av alle mennesker, og det enten det gjelder den åndelige eller legemlige død.
Det står at døden er vår siste fiende, så døden kommer aldri som en venn. Men det er en ting som de fleste mennesker i dag ikke har kjennskap til når det gjelder døden; det er at døden er den øverste general til Satan. Døden er den verste og mest hensynsløse general i Satans hær. Det er en demon som har en fryktelig og utøvende makt, og når han gjør sitt innhugg, enten i individet eller i nasjoner, så sparer han ingen. Han trekker seg ikke tilbake på grunn av protester.
Du kan protestere så mye du vil overfor døden, du kan jamre deg, og forsøke på alle mulige måter å unngå den, døden tar ingen hensyn til deg. Det står i Hebr.br. 2, 14 om Jesus, at han ved sin død skulle tilintetgjøre den som hadde dødens velde, nemlig Satan. Døden kom til alle mennesker gjennom syndefallet. Det var spesielt tre ting:
Ø Det var øverstbefalende – altså selve kommandanten – det var Satan
Ø Så var det Satans engel – døden
Ø Men før disse to, kom det to andre, og det var synd og sykdom, og med synd og sykdom kom den tredje – selve døden – og gjorde kort prosess.
Og jeg vil gjerne ta dette her med innledningsvis for at dere kan forstå hvorfor Jesus måtte komme ned til denne jord, og hvilken oppgave Jesus virkelig hadde: For at han ved døden kunne gjøre den til intet som hadde dødens velde, nemlig Satan.
Vi har så lett for å se overfladisk på kristendommen, på Bibelen, og på våre møter i det hele tatt. Men et slikt møte som dette her er meget alvorlige møter, MEGET alvorlig!
Det har vært personer på mine møter som har vært så kalt av Gud at de har sittet og strigrått. I dag er de under torven. Og jeg husker spesielt for ca. ett år siden. Da satt det en dame der nede i salen, og jeg så at hun var kalt av Gud. Men det satt en annen dame ved hennes side som nappet i henne og ristet på hodet, og så gikk de ut. Og det var vel ikke mer enn 14 dager etterpå, mens vedkommende satt og spiste, så falt hun over ende – død.
En annen dame som også satt der nede i salen, hun var omkring 35-40 år, jeg kjente at jeg skulle gå ned og snakke med henne, jeg sa: «Det var hyggelig å se Dem her.» «Ja, det er første gang jeg er her, Samuelsen», svarte hun. Så sa jeg: «Da håper jeg det ikke blir den siste kvelden».
Hun var veldig grepet av Gud, og jeg sa til henne: «Skal du ikke la denne første kvelden bli en kveld med Jesus?» Hun ristet på hodet: «Ikke i kveld». Bare en ganske kort tid etterpå ble hun fulgt til kirkegården. Det ble hennes eneste, men også siste, kveld her. Fordi døden bryr seg ikke det spor om hvem du er. Den bryr seg ikke om rang eller stand, den bare kommer og krever. «Kom her!»
Det er nå lagt ut "nye" video-opptak fra Vekkeropet Maran Atas møter i Oslo 1987. Bli med et på møte i Turnhallen 25. oktober (del 1 og 2). Se også ekte vekkelsesmøter fra Hotel Dalen.
Video fra dåpsmøte i Bislet Bad i Oslo 25. oktober 1987:
<TALE AV AAGE SAMUELSEN
Fra et møte i Festiviteten i Skien 17. oktober 1965
Esekiel 9,4.
Vi leser her om en som gikk rundt og stemplet, og stempelet satte han i deres panne. Det har noe med sinnet å gjøre. Det står i Rom. 12,2: "... bli forvandlet ved fornyelsen av eders sinn ...". Forvandlingen av sinnet. Hvordan skal det skje? Jo, de som har Satans stempel, det falne menneskes stempel, - det er 6 6 6, ufullkommenhetens tall. Det betyr tanke. Det falne menneske tenker. Og vet du hvorfor det tenker? Jo, fordi det ikke tror.
Men det fullkomne menneske har fått forvandlet sinnet fra å tenke til å tro! Så det er et hakk høyere, - nemlig 7 7 7, som betyr fullkommenhet. Det som i Guds rike er fullkomment er troen. Det er troen som drar frelsen til seg. Det er troen som drar løftene til seg etter hvert som du trenger det. I et kjøkken er det mange kar, noen til ære og noen til vanære. Vi har f.eks. en bøtte, den har vi som regel ikke edle saker i, men du må ha den likevel. Den bruker du når du skal vaske gulv e.l. Men så finnes der andre kar som er til ære, slike som du har edle saker i. Troen tar ut bare de edle saker, og de finnes i Guds rike. Den drar aldri noe fra vantroen. Den drar bare det som hører Guds rike til. Den tenker seg ikke inn i Guds rike, den tror seg inn i Guds rike.
TALE AV AAGE SAMUELSEN
TURNHALLEN
18. september 1983
Disse ord: "Alt er mulig for den som tror!" og "hva som helst I ber om i mitt navn, det skal I få!" - er to fine linjer. Det var denne troen Nehemias brukte. Troen på Herrens sak - å bygge opp igjen det som var revet ned.
I den kampen Nehemias hadde - mot Tobias - fienden han hadde på utsiden som før hadde vært den dominerende i det gamle nedrevne templet og som hadde tillatt kremmere å komme inn med alle slags kremmervarer, så var det blitt en blanding. De hadde ektet hverandre - hedninger og israelitter - og det ble blandingsbarn. Dette skar Nehemias i hjertet, så han ba til Gud om at han måtte hjelpe ham å bygge opp igjen det som var revet ned. Forsettes neste side ...
En liten radiotale av Aage Samuelsen fra begynnelsen av 1980-årene. Til påminnelse og oppbyggelse for enhver.
