Aktuelle artikler
Søndag, 23. mars 2025
RAPPORT FRA SKIEN - AV AAGE SAMUELSEN
FRA MARAN ATA BLADET – SEPTEMBER 1964
Etter en ganske hard prøvetid som har gått over menigheten, opplever vi i dag ikke bare en åndelig stabilisering og fornyelse, men endog vekkelse idet sjeler blir frelst, døpt i vann og Ånd. Vi ser at mange av de kjære venner som ble ført bak lyset ved sladder og baktalelser, og som derfor forlot menigheten, igjen besøker møtene. At pinsemenigheten håpet på et sammenbrudd og en hel del adoptivbarn, som de skulle oppdra til snille pinsevenner, betenkte ikke Morgan Kornmo seg for å skryte av på Hedmarktoppen i sommer. Men jeg tror neppe at de som virkelig er Maran Ata i hjertet vil sette seg i et stivt og høykirkelig pinsesamfunn. De ville kun bli godtatt som benkefyll, med Maran Ata-merkelapp på seg.
Men også Gud vet dette, derfor gjester han oss på ny. Det er herlig å se voksne karer komme frem og gi sitt hjerte til Jesus, bli døpt i vann og Ånd. Møtene er fylt med lyttende skarer og flere tusen har besøkt frilufts-dåpene vi har hatt, og som vi også kan lese om i landets aviser. Gud våker over sitt verk. Pinsebevegelsen i brytningstiden og Maran Ata i dag har intet tilfelles med Pinsebevegelsen i dag. Til eksempel vil jeg her ta med et utdrag fra Barratts erindringer om pinsevekkelsens tid.
26. november 1909 i Studenthuset, mens Barratt talte: «Store stener ble kastet inn gjennom vinduet og fyllingen på et par dører ble slått inn. Politiet måtte rydde salen, møbler ble slått i stykker og urostifterne gikk løs på hverandre i et vilt slagsmål. Avisene skrudde sinnene i folket opp til raseri med overskrifter om «religiøst vanvidd». Urostifterne ble selvfølgelig mer oppildnet, så det ble spetakkel over alt hvor Barratt kom.»
Dette er temmelig likt Maran Ata i dag. På samme måte som de høye herrer innen Pinsebevegelsen stiller seg til Maran Ata i dag, ville de stilt seg overfor Pinsebevegelsens første vekkelsestid. De har gjennom NTB tatt avstand fra Maran Ata, og har på store konferanser stemplet det som skjer i Maran Ata som «fra helvete» og et «djevelens verk» . Det er så fryktelig at man nesten ikke tror det er sant, hvis en ikke hadde hørt det av pinsepredikanter som selv har vært til stede og som reagerte ganske kraftig mot de store herrers spott mot det herlige verk som Gud gjør gjennom Maran Ata.
Hvordan kan de ønske «djevelens verk» velkommen i Pinsebevegelsen? Jeg våger å påstå at det ikke er mindre enn en anerkjennelse av Maran Ata som et Guds verk, men som de ikke vil anerkjenne før de har det innenfor deres vegger, får kontrollert det, og lagt det i lenker.
Den forakt og forbannelse Pinsebevegelsen har lyst over Maran Ata-vekkelsen skulle neppe friste noen til å gå inn der for smått om senn å dø en stille død. Man må da en gang for alle finne seg i at Maran Ata er kommet for å bli, ja til og med se at mange innen Pinsebevegelsen, som lengter etter den herlige friheten, forlater deres rekker og går over til Maran Ata. Det er tusener av pinsevenner som er Maran Ata i sitt hjerte, og som før eller siden vil sprenge seg vei ut av stivheten. De tusener som samler seg til Maran Ata-møtene går aldri dit hvor det ikke er noe. Når vi ser de store massene på møtene i Skien, og ser hva Gud gjør, så må vi prise Jesus, han som sa; «Se, jeg er med eder alle dager inntil verdens ende.» Det er seier i Jesu navn. MARAN ATA.
Søndag, 2. mars 2025
«DU LEDER MIG VED DITT RÅD» - SALME 73, 24
AV AAGE SAMUELSEN
Fra Vekkeropet nr. 8 – september 1984
En hører så ofte mennesker si: - Ja, Gud ledet meg! Både tanker, innbilninger og drømmer spiller som regel den avgjørende rolle. Jeg ser ikke bort fra at dømmer kan være sanne, men det står om den Hellige Ånd: «Han skal veilede eder til hele sannheten.» Og i Salmen 23, 2 står det: «Han leder mig til hvilens vann.» Men dessverre for mange er hvile i ånden et ukjent begrep. De stresser i virksomhet, de maser og kaver i bønn så Gud ikke får sagt noe til dem. Predikanter stresser i søken etter emner å predike i frykt for ikke å lykkes. De har ingen hvile i det Jesus sa i Luk. 12, 11-12: «Vær ikke bekymret for hvorledes eller hvad I skal svare for eder, eller hvad I skal si; for den Hellige Ånd skal lære eder i samme stund hvad I skal si.»
For dem betyr det mere at deres prediken lykkes i velformede ord enn at Guds ord skal lykkes. I Salmen 27, 11 står det: «Herren leder mig på den jevne sti.» Og her spiller troen den sentrale rolle i vårt liv. Hva jeg leste i Guds ord i går har den samme gyldighet i dag, og i morgen. Derfor må også tilliten til Gud være den samme for hver dag, ellers blir vandringen en «opp-ned-vandring» som følge av et skiftende følelsesliv. Frelsen er ikke herlig den ene dagen og beksvart den andre. Frelsen i Kristus kan ingen forandre, selv ikke vårt skiftende humør.
Disse ord: «Han satte mine føtter på en klippe» gir meg en trygghet av fast grunn under mine føtter som aldri svikter. Selv ikke fienden kan rokke ved denne tilliten.
Ikke en dag er lik den andre, men Herren er den samme, Gud er ikke god den ene dagen og dårlig den andre. Jeg har ikke en slik Gud. Selv under sykdommer, plager og Satans angrep er Gud min tillit og min klippe.
Mange har ofte sagt til meg:
- Det er ikke så vanskelig for deg, du har en slik sterk tro,
hvortil jeg har svart: ... forts. neste side
31. desember 2024
rakte hånden ut og sa: Jeg vil; bli ren! Og straks blev han helbredet for sin spedalskhet.» Matt. 8, 1-3.Onsdag, 18. desember 2024
Da jeg hørte talene som ble holdt av de russiske lederne ved Andropovs båre (president Juri Andropov ble begravet 14. februar 1984. Red.anm.), var deres løgn om fred så avslørende at selv de minst intelligente måtte forstå at deres forsikringer om Sovjet-regimets fredsbestrebelser var en dårlig fordekt løgn. Det er bare hjernevaskede folk som kan tro på slikt tøv. De har ingen rett til å ta ordet fred i sin munn når de kun har vold, terror og maktdemonstrasjoner som sine fremste midler for å knuse all motstand mot dem som ikke underlegger seg et slikt djevelsk system. Alle, selv om de bare har et snev av sympati for en slik doktrine, må være oppmerksom på at de er dømt i seg selv til undergang. Torsdag, 21. november 2024
RED.
Vi har hentet frem en sterk avsløring av tidligere KGB-aktiviteter, som mest minner om terrorhandlinger mot jødiske dissentere på 1970-80-tallet, som stod å lese i Dagbladet, mandag 7. november 1983. Artikkelen ble videre publisert i bladet Vekkeropet nr. 10, nov/des 1983, nå med påfølgende kommentar av Aage Samuelsen:
Vi har tatt inn denne artikkelen av Karl E. Haglund, Dagbladet, for å gjøre leserne kjent med det hatet som råder i det øverste Sovjet. Dette er jo ikke av ny dato, men det er gamle toner mot Israel som har fått en oppblomstring gjennom arabernes grenseløse hat mot Guds eiendomsfolk.
Mer og mer kommer dette til syne gjennom den hatkampanjen som Sovjet opererer med i nær sagt alle land. Andropov har selv vært toppen i KGB, og er en velkjent profesjonist i Sovjetisk propaganda, med deres intriger og torturister av andre som ikke deler deres syn på den hat- og løgnkampanjen de har ført i årevis. Ut fra Guds ord vet vi nøyaktig hva Sovjets endelikt skal bli.
Det som er så forunderlig er at vi daglig leser i avisene om de tusenårige profetier om Israel og dets fiender, og ser at dette går i oppfyllelse ord for ord, men jeg kan dessverre ikke se at det skal bli noe lettere for Israel i tiden fremover. Tvert imot vil hatet bli intensivert. Sovjets terrorregime vil komme ennu tydeligere frem gjennom aggressive krefter i Syria og andre araberland. Sovjets dødelige hat mot Israel holdes til en viss grad i sjakk av israelvennlige stater, men det er som en kreftbyll som kan slå ut når som helst og hvor som helst.
Vi som ikke er med i det diplomatiske spillet har bare en ting å gjøre: «BE OM FRED FOR ISRAEL!» Det som skjer i Libanon i dag er kun et forspill til enda verre ting.
Jeg kan ikke med min beste vilje forstå at normale mennesker i det hele tatt kan oppløfte sin munn til forsvar for det satansfylte hatet som klart kommer til syne hos sovjet-tyrannene. Vi må takke Gud for at vi ennu har friheten i behold.
Tiden herefter er kort. Be i ditt hjerte både for Israel og for Guds sak over hele jorden. Tiden er kort.
