Aktuelle artikler
Lørdag, 8. oktober 2022
AV AAGE SAMUELSEN
Klippet fra Vekkeropet nr. 2 – februar 1983
«I SKAL FÅ KRAFT», Ap. gj. 1, 8
Disiplene, som hadde vært sammen med Jesus i vel tre år og sett alt som skjedde, ville – om de hadde levd i dag – ganske sikkert vært blant dem som sier at vi har den Hellige Ånd uten å ha fått den. For faktum er at mange i dag – uansett kirkesamfunn – tror at de har fått den Hellige Ånd uten å ha fått oppleve den spesielle kraft som Jesus sa de skulle få.
Disiplene kunne rose seg av veldige mirakler, sammen med Jesus, enda de ikke hadde fått den Hellige Ånds kraft. Jeg har mange ganger hørt både prester og predikanter fortelle om veldige opplevelser med Gud, uten å ha fått den spesielle kraften: Dåp i den Hellige Ånd og ild.
I vekkelsen i Samaria fikk de se herlige ting skjedde, de kom til troen, og de ble døpt i vann. Mange helbredelser, tegn og under skjedde, og det var stor glede, men de manglet en spesiell ting. Og når Peter spurte dem: «Har I fått den Hellige Ånd efter at I kom til troen?» Så svarte folket: «Nei, vi har ikke engang hørt at den er kommet.» Da la Peter og Johannes hendene på dem, og de begynte å tale i tunger og høylydt prise Gud.
Det er vår plikt å spørre om de har fått den spesielle opplevelsen etter at de er kommet til troen: «Har I fått den Hellige Ånds kraft?»
Jeg vil gjerne benytte et dagligdags bilde, som ofte blir omtalt i massemedia, og som har skapt protester og voldsomme demonstrasjoner: Kraftutbyggingen i Norge. Når det kom på tale om å binde de veldige kraftressurser vi har i store reservoarer, for å tilføre, og endog eksportere kraft, lys og varme til hver enkelt husstand både i og utenfor Norge, skrikes det veldig opp om ødeleggelse av den vakre naturen som vi har hatt i årtusener, og som er fredet.
Det samme skjer også på det åndelige området. Vi har det så fint her, så vakkert og idyllisk. Vi tillater ingen å ødelegge alt det vi gjennom årtusener har tatt vare på. Vi tillater ingen å komme inn på våre enemerker, å ødelegge våre tradisjoner med sin «bulder og brak-forkynnelse». Men det er nettopp den vekkelse vi trenger i dag: Den Hellige Ånds kraftvekkelse! Det er bare den som kan tilføre hver husstand her i landet åndelig lys og varme. Les mer på neste side ....
Tirsdag, 16. august 2022
AV AAGE SAMUELSEN
Fra Vekkeropet April 1980
Under en samtale jeg hadde med to brødre i en pinsemenighet, kom det gamle spørsmålet opp igjen som til alle tider har vært synlig i alle
pinsemenigheter, nemlig de to fraksjoner: Fornuftskristendom og den spirituelle.
Jeg skjønte under samtalen at den er like fremtredende i dag som den alltid har vært.
Det merkverdige er at den bevegelse som ble født i det åndelige og ekstatiske, grunnet på tro med himmelske Guds-åpenbaringer, har falt i hendene på fornuftsbegreper som kveler ethvert åndelig utslag, fordi fornuftspredikanter og menneskevalgte eldstebrødre dominerer fullstendig fornuftsfraksjonen.
Fornuften har alltid, sammen med forretningsånden og intelligensen, hatt sin klamme hånd over menigheten, og vokter over ethvert tilløp til åndelige innslag. Skulle et møte komme inn i en ekstatisk retning blir det ganske snart stoppet av hensynsløse fornuftsvandaler. For dem er det mer om å gjøre å ha anerkjennelse av byens autoriteter og religiøse samfunn, som ligger på samme linje, enn å ha innslag ifra himmelen.
Hva kan grunnen være?
1. For det første, ved åndelige innslag må fornuften finne seg i å stille seg bak den Hellige Ånd, og dermed mister fornuftspredikanter og fornuftseldstebrødre fullstendig makten. De blir avkledd og nakne ved den Hellige Ånds kraftige innslag.
2. Fornuftsforkynnelsen, med sine hensyn i øst og vest, som bukker og skraper for helst de høye herrer blir demontert og mister effekten.
Det er vemmelig å høre på predikanter som for vinnings skyld preker folket til lags. Når vekkelsen kommer kan de ta seg god tid til å avvente begivenhetens gang, for så å slå ned på det som ofte skjer i vekkelser, menneskelige svakheter. Vi har jo et typisk eksempel i Galater-menigheten, som etter å ha opplevd en mektig Kristusvekkelse ved Paulus forkynnelse, fikk besøk av lovlærde predikanter som med sin plattfot-vantroforkynnelse tråkket ned alle åndelige innslag.
Jeg opplevde det selv utallige ganger i pinsebevegelsen, hvor hensynsløse slike predikanter kunne være. De reiser rundt med vesken full av velbrukte og velskrevne fornuftspredikener, med utspekulerte emner så som:
· Farene i enhver vekkelse
· Svermeriet i vekkelsen
· Spekulasjon om hvem Antikrist er
· Kan vi vente Kristus nå? Osv. osv.
Og den som ikke er våken sluker alt rått som disse frynsete rundetraverne flyr rundt med. Og legg merke til at slike predikanter alltid holder seg ute i periferien av enhver vekkelsesform, for så å steppe inn med sin loviske Smithe-forkynnelse.
Hva skal man da gjøre med slike noen? Kan man rolig stå og se på at slike sjele-mordere opererer uhindret uten å ta igjen? Nei, selvfølgelig ikke! Man må være like beinhard og hensynsløs for å forsvare evangeliets åndelige sannheter, og ikke nøle et øyeblikk med å si dem sannheten og stemple dem for det de er.
Hadde det vært predikanter og brødre som om seg selv viste at de hadde menneskelige svakheter, og behøvde Guds nåde hver dag, da var de heller ikke noen fare for vekkelsen. Men fordi disse er meget farlige bør man også være på vakt. Fortsettelse neste side .....
Lørdag, 16. juli 2022
AV AAGE SAMUELSEN
Klippet fra Vekkeropet nr. 10 nov./des. 1984
Det står om Israel, etter at de var ført ut av trelldommen i Egypten, at de begynte å lengte tilbake til kjøttgrytene igjen. Og når det står i Hebr.br. om Israel, at det var for vantros skyld de ikke kom inn i landet, burde det være en advarsel til Guds barn om ikke å vandre i kjødet, men i Ånden. Herved menes ikke at vi skal være noen svevende ånder, men at det religiøse, jordnære kjødet ligger så snublende nær det åndelige.
Vi har to eksempler fra 1. Mosebok som burde tale til oss i dag, og det er Kain og Abel. De var brødre med samme mor og far, men
allikevel stod de langt fra hverandre. Det som har ødelagt den ene vekkelsen etter den andre er nettopp det at brødre og søstre, som vokser opp i samme vekkelse, allikevel står så langt fra hverandre. De har samme muligheter og rettigheter hos Gud, men den ene tenker kjødelig, den andre åndelig. Og ved at Gud velsigner det åndelige oppstår misunnelse og avindsyke.
I Gal. 5, 14-15 står det: «For hele loven er opfylt i ett bud, i dette: Du skal elske din næste som dig selv. Men dersom I biter og eter hverandre, da se til at I ikke blir fortært av hverandre! Men jeg sier: Vandre i ånden, så skal I ikke fullbyrde kjødets begjæring.»
Er det ikke merkelig, de fleste av dem som kaller seg frelst vil gjerne være åndelige, men de er redde for å gjøre imot Guds vilje. Og det er ikke måte på hvordan de forsikrer andre om at de gjerne vil leve et hellig liv. Men å dømme og bedømme andre synes for dem å være ett av de mest fremtredende hellighetsritualer. Det er blitt deres daglige føde.
Det er det de lever av. Det som skulle være en oppbyggende og lysende menighet er blitt et slaktehus. De eter og fortærer hverandre. De fråtser i sladder og baktalelse og avslutter dagen med bønn til Gud at han må frelse den og den og den! De er ikke selv klar over at de er på rask vei til et evig helvete, hvor ingen kan komme tilbake og gjøre opp for sine saker.
Det er uhyggelig å konstatere at kannibalisme råder blant brødre og søstre. De kan delta i møter, være med og synge og spille. De hilser hverandre med «kjære bror» og «kjære søster». De kan gjerne være med i jubelen og løfte sine hender, ja de kan endog tale i tunger med hjertet fylt av edder og galde. De kan delta i nattverden og gråtende si: «Takk Jesus for blodet», med hat i hjertet imot sin broder og søster.
Jeg har selv erfart det til de grader. De smiler meg opp i ansiktet, mens de egentlig ønsker meg død og fjernet. De synger mine sanger med tilsynelatende glede, men hater meg i sitt hjerte. Det er grusomt, men sant.
De har uoppgjorte saker med brødre og søstre som intet «hallelujarop» eller «pris skje Gud» kan frelse dem fra. Men Herren sier i Sakarias 11, 9: «Jeg vil ikke lenger røkte eder; det som er nær ved å dø, får dø, og det som er nær ved å bli tilintetgjort, får bli tilintetgjort, og de som blir igjen, får fortære hverandres kjøtt.»
Vi har ett eksempel til, i Abrahams sønner Isak og Ismael: Da Isak ble avvendt med melken, og tok fast føde til seg, ble han utsatt for Ismaels hat. Den dag i dag ryster denne hatets demon hele verden.
Da Israel inntok Løfteslandet rustet araberne seg til sin såkalte hellige krig. Da oppstod også PLO som ingen rettigheter har i Løfteslandet. Landet er og forblir Israels eiendom.
Det er sterke krefter i Norge som vil opprette et senter for PLO (som senere faktisk ble opprettet, red.anm.). Slik er det også i Guds menighet, midt i menigheten er det opprettet et senter for halvbrødrenes hat mot det åndelige Israel. De har kun en hensikt; det er å terrorisere i hat og intriger dem som er ført ut av trelldommen og til friheten i Kristus.
Halvbrødrene har ingen rettigheter til de guddommelige løftene. Vantroen kan aldri forenes med troen. Det kjødelige og det åndelige kan aldri forenes på den guddommelige plattform.
Det er ikke hva jeg sier jeg er som gir meg åndelige kvalifikasjoner, men så mye jeg er fylt med Guds Ånd så mye er jeg også for Kristus. Derfor sier Paulus i Ef. brevet 6,10: «For øvrig – bli sterke i Herren og i hans veldes kraft.» Og i det 23. vers: «Fred være med brødrene, og kjærlighet med tro, fra Gud Fader og den Herre Jesus Kristus.»
Kjærlighet uten tro er ingen kjærlighet, det er et skalkeskjul. Bakom dette skjuler seg kjøttetere.
Onsdag, 13. juli 2022
Kommentar av Aage Samuelsen til artikkel i Vårt Land, 21.07.1980:
«Edvardsen vil møte Kornmo og Aarflot – Nå må Sarons Dal aksepteres av kirkeledere»
Faksimile fra Vårt Land
Klippet fra Vekkeropet, august 1980
Av Aage Samuelsen
Det forundrer meg ikke det minste at Aril Edvardsen (stifter og leder av «Troens Bevis», død 06.09.2008, red.anm.) nu forsøker å blande seg inn i møtet mellom Kornmo og Aarflot.
Gjennom hele hans virksomhet har det alltid vært et opplegg basert på å få anerkjennelse fra alle kanter, uansett om det skal gå på bekostning av den bibelske lære.
Det er heller ikke den minste tvil om at han anser seg selv for mye større enn det han i virkeligheten er, målt etter apostolisk mønster, og at hans syn på de bibelske sannheter er temmelig snevert.
Og jeg tror også at de fleste av de eldre pinsepredikanter, som igjen har vært fostret opp av pinsebevegelsens første tids grundige bibelske forkynnelse og lære, også ser Edvardsen og hans virksomhet som langt utenfor det de i sin tid har opplevd og lært.
Når nå Aril Edvardsen håper på anerkjennelse fra prester og predikanter, bare beviser det at det må være noe fundamentalt feil. Det finnes ikke én, hverken i det Gamle Testamentet eller i det Nye Testamentet, av de hellige som kjempet for å få anerkjennelse av datidens vantro kirkeledere. Som oftest ble de pint og plaget og drept som forførere. Søker jeg å tekkes mennesker er jeg ikke Guds tjener.
Det er heller intet tegn på bibelsk ekthet at alle anerkjenner meg. Tvert imot! Og det er heller intet tegn på åndelig kvalitet at mennesker fra alle trosretninger anerkjenner virksomheten. Aril Edvardsens samarbeid med de forskjellige kirkesamfunn, til og med katolikkere, under mottoet: «Vi skal elske alle», er en temmelig tynn og vitaminfattig suppe, som før eller siden vil gi seg utslag i forskjellige sjels-sykdommer og åndelig skjørbuk.
At det er en forvirringens tid på alle felt, men mest på det åndelige, har aldri blitt så klart avtegnet som i dag. For meg synes det som om skjøgens innbydelse til historiens største drikkegilde er i full gang. Joh.Åp. 17, 1-6. Og at det er et kappløp om å få hennes anerkjennelse, uansett hva det skal koste.
Den kjærlighet som det skrikes høyest om, er som nattens dugg som dunster bort når solens varme stråler faller over de mange fargerike duggdråper. Det er derfor å håpe at pinseledere, som vet og kjenner mere til Bibelens dybder og dens klare lære, holder sine får borte fra ifra villfarelsens mange og farlige veier.
Fredag, 17. juni 2022
Av AAGE SAMUELSEN
Klippet fra Vekkeropet, september 1981.
At de kristne befatter seg med hvordan det skal gå med denne verden, eller forsøker å forbedre den med moralteologi, skyldes at deres øyne er lukket og deres sinn er sløvet ved innflytelse fra Satans åndehær i himmelrommet. De som skulle være en advarsel om den kommende dom over verden har sovnet hen i sløvhetens og likegyldighetens favntak.Les teksten til sangen: DU, NOAH HVORFOR BYGGER DU EN BÅT HER INNE PÅ LAND?
