Aktuelle artikler
Lørdag, 10. oktober 2026
SOVJETS EKSPANSJONSPOLITIKK
AAGE SAMUELSEN
HENTET FRA VEKKEROPET NR. 9 – OKTOBER 1983
Den infiltreringspolitikk som Sovjet fører på alle mulige områder er å skape frykt over hele verden for lettere å lamme all motstand mot den okkupasjonstaktikk de har ført i alle år.
Den har ingenting med fred å gjøre, tvert imot! Den fryktkampanjen som eter seg inn i land etter land lammer alt som heter protest. Den anti-USA holdningen som til alle tider har besjelet Sovjet-regimet har besmittet store deler av Vesten i aller største grad.
Jeg tror ikke at styresmaktene i Vesten – uansett politisk innstilling – ønsker å ha et Sovjetdominert styresett. Men det er bare så sørgelig å konstatere at de mer og mer gir etter for den gjennom falske fredspolitikk som Sovjet-fyrstene med jevne mellomrom spyr ut fra et hjerte fullt av hat. Den duknakkede holdning som Arbeiderpartiets garvede politikere har inntatt, og den helomvending de har tatt overfor NATOs dobbeltvedtak (NATOs dobbeltvedtak - Norgeshistorie), burde i seg selv være en kraftig advarsel til hele det norske folk om å spørre seg selv: Hvordan kan Sovjet synge så vakkert om fredspolitikk når de ruster opp med de frykteligste våpen? Og driver en ekspansjonspolitikk med okkupasjonsplaner etterfulgt av terror og vold, hvor tusener på tusener av uskyldige mennesker blir drept?
Ja, selv kommunistene her i landet burde vel forstå at det ikke har det fnugg med fred å gjøre, men at det er en langsiktig verdensherredømmeplan som er i ferd med å gå i oppfyllelse.
Jeg er ikke enig i utdelingen av Nobelprisen til Lech Walesa. Den har intet med fredsprisen å gjøre. Det er et internt polsk-politisk forhold som er presset frem i motsetningsforholdene mellom kommunistregimet og den katolske kirke der nede. Selv om det er et uttrykk, og en resolutt handling fra Lech Walesa og organisasjonen Solidaritets uenighet med kommunistregimet, så må vi se det i lys av den uenighet og de divergerende synspunkter som uvilkårlig kommer av den sovjetkontrollerte polske kommunistregjerings brutale politikk. Men det er den politikk som gjenspeiler seg i land etter land, hvor Sovjet har dominansen ved sitt brutale overfall, uten hensyn til om det går ut over fattige stakkars arbeidere.
Og ved sin brutale fremgangsmåte, blandet med falske forsikringer om sin fredspolitikk, så må vel enhver forstå at den fred de så høytidelig snakker om er den fred
som for fremtiden ikke må forstyrre deres egentlige råtne hensikt; nemlig verdensherredømme.
I de årene som Sovjet-regimet har eksistert har millioner av mennesker druknet i vold, terror og blod. Jeg kan aldri tro, med min beste vilje, at kommunistene her hjemme ønsker et slikt Norge. Derfor må det ikke tas noe hensyn til Sovjets trusler om både det ene og det andre, men resolutt følge opp dobbeltvedtaket med en bestemt, rakrygget holdning for derved å vise disse bødler at de aldri vil la seg underlegge slike massemorderes terrorvelde. Selv om vi er et aldri så lite land, har vi i vanskelige tider bevist at vi kan stå sammen mot enhver fiende. Og jeg tror det er tusener på tusener, ja, millioner som av hele sitt hjerte ønsker fred – men ikke for enhver pris. En rak holdning og faste beslutninger kan være et like effektivt våpen mot Sovjets skremsler og trusler som enhver annen fredsmarsj som til nu har vist seg å være maktesløs.
Derfor burde enhver norsk borger være seg sitt ansvar bevisst, i sin holdning og beslutning, at vi aldri kan være enige i den voldspolitikk som utspilles like for våre øyne.
Sovjets politikk skaper hat og avler enda mer hat, som igjen legger land etter land øde, og som helt sikkert vil ende i et sammenbrudd og et ragnarokk. Det bør enhver norsk borger forstå.
Onsdag, 16. september 2026
MESSER OG KRISTNE MØTER
AAGE SAMUELSEN – REDAKSJONELT
Klippet fra Vekkeropet nov./des. 1981
Det er kommet så mange spørsmål om hvordan jeg kan kombinere messer og kristne møter. Når det gjelder messer og andre tilstelninger deltar jeg gjerne i dette for å formidle det budskap jeg tror på – hvor som helst, og når som helst.
Når trangsynte og ortodokse menigheter, med eldstebrødre og forstandere som ikke har tro for annet enn de tradisjonelle og ofte meningsløse møter, og som hindrer en vekkelse som ligger utenfor rammen av deres trangsyn, har Gud på en fantastisk måte åpnet andre veier og skapt røre over hele landet. I nær sagt hvert eneste hjem er det daglig samtaleemne hva Gud har gjort og gjør for meg, og ved meg. Så går jeg dit hvor Herren åpner for meg uansett hvor det er.
Vi har fått se veldige resultater som overgår all forstand. I hvert møte kommer sjeler frem, og vekkelsen bare øker og øker. At dette vekker forargelse og sur kritikk har jeg regnet med for lenge siden. De kan aldri tenke seg at Gud kan gjøre noe utenom deres menneskeinspirerte tankeverden. Jeg kunne aldri tenke meg å gå tilbake til pinsebevegelsens årgamle, tradisjonelle former og skikker, og på ny være gjenstand for den samme hets, kritikk og baktalelse fra gamle, stivbeinte predikanter som fremdeles ikke har noe annet å fly rundt med enn gamle inntørkede emner og predikener. Jeg har tusener av venner innen pinsebevegelsen som deler mitt syn, men som ikke våger å komme på kant med diktaturet.
Jeg ser en større misjon i å gå ut til folket der hvor de er, selv om jeg skal få både hån og forakt. Ved Guds nåde har jeg
fått gå inn på steder hvor ingen prest, predikant eller forstander hverken kan eller tør våge å gå inn, og det har båret rike frukter. Vi har fått være med og hjelpe en mengde mennesker med forskjellige problemer. Ufrelste ringer hver dag og spør om jeg kan hjelpe dem, og jeg kan få henvise til ham som har hjulpet meg utallige ganger. Og når vi står ved avslutningen av dette år, kan vi se tilbake på de merkeligste opplevelser. Vi har måttet takke Gud for hver eneste dag som går, for de gjerninger han legger til rette for oss.
Det har aldri hendt i Norges eller Skandinavias historie, heller ikke i Europa, at noen har kunnet gi ut fem LP-plater på to år, og den 10. november synges den 6. LP-platen inn. Disse kassettene og platene er nu kjent i nesten hvert hjem i Norge.
Og jeg ber Gud, at dersom Jesus drøyer med å komme, at 1982 må bli dobbelt så rikt på opplevelser, og at tusener på tusener av sjeler kan reddes for himmelen, uansett hvilken metode Gud vil jeg skal anvende, og uansett forakten fra stivbeinte og trangsynte kristne. Gud har sagt: «La de sitte der og mugne bort! De er blinde veiledere som sitter med gamle opplevelser i fanget, og mumler om forgangne storhetstider som aldri kommer igjen.»
Opplevelsene for oss er så store at vi må strekke oss ut etter det som er foran, og glemme det som er bak. (…)
Det er tiden for oss til å ekspandere på alle mulige felt, og vi vil engasjere så mange som mulig til aktiv tjeneste, det være seg både åndelig og timelig. Vi ser frem til det året som kommer, som jeg tror vil bli så rikt på velsignelse, men også motstand mot frihetens herlige budskap. Vi trenger all den forbønn vi kan få, og takker hver enkelt av dere for den innsats dere gjør for å hjelpe oss gjennom vanskelighetene, det er til mektig velsignelse og hjelp for oss i arbeidet.
Onsdag, 16. september 2026
REDAKSJONELT
AAGE SAMUELSEN – FRA VEKKEROPET – OKTOBER 1979
MARAN ATA-VEKKELSEN FLAMMER OPP PÅ NY!
- OMVENDELSE
- DÅP I VANN
- ÅNDENS DÅP
Da det stadig hender noe nytt hver uke, og det er rop ifra mange kanter av landet, sier det seg selv at det er umulig å etterkomme alle spørsmål.
At vekkelsen nu brer seg mere og mere forteller tydelig at folk er trøtt av det de religiøse lederne kan stable på bena av underholdning. Møtene er fylt til trengsel, og nu sist søndag (30.09.79) i Oslo, stod folk nede i salen og ble åndsdøpt – deriblant en liten pike på 8-10 år som mottok den Hellige Ånds dåp og danset innfor Herrens åsyn.
Vi hadde også dåp i Oslofjorden, da pinsevennene lukker sine lokaler i redsel for å få den ekstatiske vekkelsen inn i sine fine herberger. Luk. 2, 7 – siste del: «… fordi det ikke var rom for dem i herberget.» Men de vet ikke at det er Jesus de lukker ute og ikke oss. Men vi regner ikke med at de kjødelig-inspirerte og materialistiske lederne skal forstå hva de gjør. En må bare si som Jesus: «Tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør!» Vi kan ikke vente noe annet enn trengsel og bånd, hån og forakt, men Livets krone venter dem som holder ut i kampen.
Vi har henvendt oss til Tabernaklet i Skien, og til Evangeliesalen i Oslo, med spørsmål om å få låne dåpskummen, men
fått et kaldt og kynisk avslag fra «kjærlighetens apostler.» Men jeg minnes noe som fru Laura Barratt sa til meg etter et pinsestevne på Grue, i slutten av 1940-årene. Hun tok meg i armen og sa: «La meg snakke med deg litt broder Aage, jeg vil fortelle deg hva Tom sa til meg før han døde: Laura, pinsevennene har utspilt sin rolle som vekkelse, det ser ut som om vi må begynne på nytt. Men Gud vil reise opp en mann ifra rennesteinen – som vil sette hele landet på ende. De vil forfølge ham, men Gud skal på en mektig måte bevare ham.»
Jeg hadde aldri tanke på at jeg kunne være den mannen, jeg bare håpet at han kunne komme så snart som mulig.
At pinsebevegelsen har falt i Statskirkens fallgruve er det ingen som helst tvil om. Det er bare å håpe at brødre og søstre innen pinsebevegelsen, som ennu brenner for Guds sak, kan lage revolusjon så pinsebevegelsens toner fra 1907 og frem til 20-årene igjen kan lyde klart i landet. De må ut av Broderringen, de må si farvel til religiøse hyklere og ta klart avstand fra Statskirkens falske lære, og forkynne den eneste dåp som er gyldig for Gud, og meddele folket den bibelske åndsdåp med tunger som tegn.
De må ta klart avstand ifra sammenblanding av legevitenskap og helbredelse ved bønn.
Det er dette som nu trenger seg frem, og som er i ferd med å flamme opp over hele vårt land. Det er motild imot ilden fra helvete som brenner alt det kjødelige og Kristus igjen inntar den plass som tilkommer ham. Midtpunktet i alt hva vi foretar oss. Du kan være med å fremme dette ved en stille bønn der du er. Jeg tror at det vi opplevde i 1950-årene blir for lite å regne mot det som er i ferd med å bryte frem. Vi er ikke lovet noen dans på roser, men kun hat og forfølgelse, men Gud er en kjempe midt iblant oss. Det er ikke plass for sentimentale følelser i vekkelsen. Ingen toleranseånd har adgang der, den Hellige Ånd brenner opp alt menneskeverk.
Det er utallige av fangne sjeler som lengter etter disse toner, deres hjerte skriker etter Gud, likesom hjorten skriker etter rinnende vann. Og Guds bekk er full av vann …!
Onsdag, 26. august 2026
AV AAGE SAMUELSEN
Sendt avisene 28. april 1982
I de årene jeg har vært predikant har min største kamp for sjelers frelse vært kampen mot den religiøse hopen, som har stått i veien for evangeliets fremme med et så gedigent intrigespill at til og med Satan står måpende overfor deres råtne spill.
Når Jesus sier i Joh. 17, 16: «De er ikke av verden, likesom jeg ikke er av verden», og i Joh. 15, 19: «Var I av verden, da vilde verden elske sitt eget; men fordi I ikke er av verden, men jeg har utvalgt eder av verden, derfor hater verden eder.»
En har så lett for å si at verden – det er dem som ikke tror på evangeliet, men faktum er at de fleste av de som kaller seg frelst tilhører nettopp denne verden. Derfor har de laget seg et annet evangelium, og derfor har de dannet seg sin egen kirke og sin egen menighet, med hvert sitt forkvaklede syn; og som når Gud begynner å virke på sin mektige måte viser seg å være de verste motstandere av sannhetens budskap.
I alle år, både blant pinsevenner og andre venner og uvenner som opptrer for offentligheten med sitt fordreide religiøse glis, har de hilst hverandre med et «god dag broder, god dag søster, det var gildt å se deg.» Jesus sa: «Se, jeg sender eder som får midt iblandt ulver», og det er disse ulvene som står ferdig til å rive et Herrens vitne i stykker, og etterpå – når offeret er fortært – sleike seg om kjeften med sine sleipe og falske tunger, for så å takke Gud og forkynne høyt og tydelig: «Gud elsker alle (som er enig med oss!)».
Jeg har nyss nu (1982 – red.anm.) søkt om konsesjon for nærradio, og alt lå til rette. Så får jeg høre at konsesjonen er blitt avslått. Jeg kontaktet departementet hvor de selvfølgelig unnskyldte seg med at det var bare en viss kvote, og selvfølgelig vil ikke jeg komme med i den kvoten. Men jeg visste bestemt at det var andre årsaker. Dette fikk jeg bekreftet gjennom min advokat. Grunnen var; en såkalt kristen gruppe i Kristiansand, hadde ved telefon og brev til departementet advart mot å gi konsesjon til meg. Og dette tok departementet hensyn til. De hadde ikke regnet med at jeg skulle få greie på grunnen. Jeg har i alle år kjempet imot NRK-monopolets religiøse søppelkasse, hvor den ene hykler-prest og hykler-predikant etter den andre i årtider har servert sine søtsuppepredikener med løgn og fanteri.
Når vi nå har fått en borgerlig regjering, og det blir gitt dispensasjon til nærradio, er de utallige religiøse retningene straks i fyr og flamme for å tilrane seg sine egne stasjoner for å spy ut sitt falske evangelium.
Og igjen er disse ulvene på ferde for å hindre at det jeg står for, som ingen predikant i Norges land, uansett farve, kan motsi. Men fordi at jeg går imot deres løgn, falskhet og hykleri, fordi jeg har gjennomskuet dem for mange år siden, hater de meg av hele sitt hjerte. Og jeg må istemme med Jesus i Joh. 8, 40: «Men nu står I mig efter livet, et menneske som har sagt eder sannheten, som jeg har hørt av Gud.»
Jeg vet også med bestemthet fra helt sikre kilder at den slags komplott, så som baktalelse og advarsler mot meg og min virksomhet, med hån og sjikane florerer innen pinsemenighetene, inspirert fra høyeste hold, med deres velsignelse. Jeg hadde ikke våget skrive dette hvis jeg ikke hadde beviser på det. Det er en så tarvelig, så sjofel og nedrig måte å arbeide på at norske ord har ingen dekning for en slik fremgangsmåte mot et annet menneske som ikke kan tolerere deres samarbeide med alle slags falsklærere. Jeg hadde håpet at de skulle forandre sin innstilling og sitt syn, så vi kunne arbeide sammen for sjelers frelse på bibelsk grunn, og bli fri fra bakvaskelse og mistenkeliggjøring av min virksomhet, men det ser ut som om Gud vil at jeg skal være alene og store på ham.
En har jo så veldig lett for å tro det beste, i alle fall om dem som står som representanter for sannheten, men det er vel det som har vært i veien med meg, at jeg i mange tilfeller er altfor blåøyd. Når de møter meg og mine argumenter mot dem, så sier de jo at «du skal elske dine fiender»; derved har de sagt at de er fiender.
Men hvordan kan de tenke og komme til himmelen med falskhet og hat i sitt hjerte, med baktalelse og sladder? Jeg bare spør, og overlater til dem selv å dømme en rettferdig dom; ikke over meg, men over seg selv, og få fjernet sitt slibrige spill fra sitt svarte hjerte.
Lørdag, 8. august 2026
KRISTENDOMMEN OG VERDEN
Noe av det siste Jesus sa før han ble korsfestet var: «I er i verden, men I hører ikke denne verden til. Dersom I hørte denne verden til ville verden elske sitt eget; men fordi I ikke hører denne verden til, derfor hater verden eder.» Joh. 15, 19.
Aldri i historien har de kristne vært så lik verden som i dag. I alle samfunnslag har de engasjert seg under den falske frasen: Å forbedre verden med sine ubibelske moralbegreper, uten å finne en eneste dekning i Guds ord for sine argumenter.
Aldri har de kristne skreket så høyt om å elske hverandre, men heller aldri har de forskjellige religiøse samfunn stått så langt fra hverandre på sine ubibelske plattformer som i dag. Aldri i historien har det vært prediket så meget om himmel og helvete som i dag, heller ikke har det vært bedt så mye for verden som i dag, men det har heller ikke vært så lite svar på bønn som i dag.
Under en skarlagenrød religiøs kappe er Kirkenes Verdenssamfunn dannet, for å kaste blår i øynene på en uvitende verden. I politikkens hatefulle verden har de kristne – med sin religiøse fanatisme – infiltrert seg som aldri før, under påskudd av å demme opp for den forferdelige umoralen i vårt land, og ellers i verden. I u-landene herjer fattigdommen, millioner sulter og dør i hunger og pest, protestanter og katolikker hater og dreper hverandre i Guds navn.
I filmverdenen boltrer de kristne seg, danser i vilden sky til pengegaloppen og synger: «Deilig er jorden», og takker Gud for sine luksuriøse hjem, biler, båter og siste skrik i hytte på fjellet, mens de under krokodilletårer synger: «Han kommer snart». Paven oppfordrer de rike land til å hjelpe de fattige land, mens de selv drukner i ufattelige rikdommer.
Frimurerne – de har også Gud som sitt skalkeskjul for sine lyssky transaksjoner og utnyttelse av andres eiendommer – uten hensyn til de tragedier som følger i deres kyniske spor. Omkring 60 statskirkeprester er medlemmer av denne mystiske, gemene hop (NB: 1978-tall, red.anm.). De har infiltrert seg i alt som heter mammon. De norske TV-seere ble konfrontert med dem i programmet «På sparket», med Per Ø. Heradstveit som programleder for noen år siden. Da programmet ble for avslørende, ble det på en snedig måte stoppet.
Alt dette heslige spillet som kamuflerer seg bak navnet Gud og kristendom, men som hyler, skriker og danser rundt gullkalven, har allerede helvetes stempel over seg. I Joh. 1. brev, kap. 2, v. 15 står det: «Elsk ikke verden, heller ikke de ting som er i verden. For dersom noen elsker verden, da er kjærligheten til Faderen ikke i ham.» Forts. neste side ...
