Faktuellarena

DET SOM SKJER ER INGEN TILFELDIGHET

Lørdag, 13. april 2024

AV AAGE SAMUELSEN

ARTIKKEL I VEKKEROPET NR. 6 JUNI/JULI 1984 Aage festiviteten

Det som skjer på det politiske og religiøse plan rundt omkring i verden kan for mange synes å være en tilfeldighet. Men den som kjenner til hva de gamle profeter har forutsagt for tusener av år siden vet at deres profetier går i nøyaktig oppfyllelse.

Vi vet også at det er demoniske krefter som kan forvirre og ødelegge menneskene. Dette er forutsagt av Gud, han som er altseende og allvitende. Og ingen må komme å si: «Kan ikke Gud hindre dette?» Det er menneskene selv som avgjør sitt eget livs fremtid.

Et eksempel er Ninive. Gud advarte Ninives befolkning gjennom Jonas, at dersom de omvendte seg til Herren ville han spare byen for undergang. De tok imot advarselen og omvendte seg. Et annet eksempel er Sodoma og Gomorra som ikke ville omvende seg. Herren sendte svovel og ild over byene, og folket omkom. Ved utgravninger av disse byene ble det bevist at de hadde brent opp, og de fant svovel i gatene.

sodoma e gomorra Jeg kunne nevne mange eksempler på at dersom folket vil høre på Guds røst vil han spare dem fra en kommende undergang. Vi ser hvordan det går med land etter land som rystes av politiske uroligheter, og hvor menneskeliv ikke er noget verdt, bare de kan fremme sine egne politiske ideer.

Ser vi på det som skjer i vårt eget land, med alle politiske motsetninger som kjemper innbitt mot hverandre, uten hensyn til om det skulle oppstå voldsomme uroligheter som ødelegger mange års intenst arbeide for å gjøre landet til et velstandsland, spiller det ingen rolle bare partiets hensynsløse ideologi kan tjene på det. Norge er blitt spart for vold, terror og nedslaktning av menneskeliv, men for hvor lenge?

Jeg var vitne til streikeurolighetene i Telemark i 1931. Det var brutalt og hensynsløst. Jeg glemmer det aldri. Skal vi igjen oppleve disse brutale krefters hensynsløse og meningsløse fremferd? De krefter som setter dette spillet i gang har kastet alle hensyn over bord for å fremme sine ideologiske mål; nemlig å overta styre og stell. Og ærlig talt, jeg tror de klarer det. Først og fremst fordi de i sitt hjerte hater alt som har med Gud og kristendom å gjøre, men også fordi de selv vil styre sine veier. De har selv valgt å ikke ta hensyn til advarsler og det er de demoniske krefter som styrer deres skritt mot total ødeleggelse og kaos.

Legg merke til det jeg her skriver og kom det i hu når det skjer for at ingen skal beskylde Gud for urettferdighet når det skjer. Ingenting er tilfeldig her på jorden. Det faller ikke engang en spurv til jorden uten at Gud vet om det. Det hatet som bygger seg opp i de store politiske motsetningsforhold vil uvilkårlig ende med forferdelse. Jeg skriver ikke dette for å fylle bladet med en utspekulert artikkel, og heller ikke av politiske grunner for det interesserer meg mindre enn hva Gud sier, men for å advare menneskene mot den vei de har valgt å gå, likesom han advarer meg.

Det er heller ikke noe sentimentalt sludder jeg kommer med, men en henstilling til alle politikere om å besinne seg, og stoppe opp for faresignalene som er tent for velstandslandet Norge. Om Gud ikke hadde talt til meg ville jeg aldri ha skrevet denne artikkelen. Den er ikke drevet av en impulsiv handling. Vær oppmerksom på det!

OM MOBBING OG UTESTENGNING

Torsdag, 14. mars 2024

AV SYNNØVE M. KAROLIUSSEN

I min barndom ble ALLE vi som ikke tilhørte statskirken mobbet, og holdt utenfor det såkalt «gode selskap». Også i voksen alder har det vært slik at man ikke «passer inn» hos de religiøse.

Mine foreldre var agnostikere, og befattet seg ikke med det som hadde med Gud å gjøre. Jeg hadde hørt at det var noen som snakket om en som het Gud, men da jeg sa det hjemme fikk jeg klar beskjed om at jeg IKKE skulle bry meg om slike ting. Men min mor hadde nok sine tanker om at det måtte være «noe mer» likevel. Så da jeg var fem år opplevde min mor å ta imot Jesus i sitt hjerte, også min far noen år senere. Hun ble frelst, som det står i Bibelen. Jeg hadde aldri – til da – hørt om Jesus, og hvilket offer Han gav for oss mennesker. Han døde på korset, men i dødsriket sprengte Han dødens lenker og sto opp igjen til menneskehetens redning fra sjelens evige død. Hadde Han ikke DET gjort ville det ikke vært noe håp om redning for noe menneske.

Alle som vil kan ta imot denne redningen fra en EVIGHET borte fra Gud. Tross mine bare fem år ble jeg aldeles overveldet og ydmyk i hjertet over at Han hadde en så ufattelig stor kjærlighet til oss mennesker, og at Han gjorde dette av FRI VILJE. Jeg bestemte meg der og da for at jeg i alle mine leveår her på jorden – hvor mange det enn måtte bli – ville jeg være sammen med Ham og gjøre det han ønsket, hva nå DET ville bli – for det visste bare Gud.

Pr i dag kan jeg, med MIN frie vilje, si at aldri har tanken på å avslutte dette forholdet streifet meg. Peter og Jesus

Så tilbake til det med mobbing: Jeg ble ofte utestengt fra venninneflokken som stort sett oppholdt seg med leik og moro rett utenfor der vi bodde – «i krysset» – som vi kalte det. Grunnen var blant annet i hovedsak, som de selv sa, at min mor var «Gudelig». De verste av mobberne kom ofte fra kirkereligiøse hjem, og det markerte for meg veldig godt at det er en himmelvid forskjell mellom religiøsitet – som kan være hva som helst og sprike i alle retninger – og ekte kristendom.

Mobbing og utestenging er noe vi, som er hjertets skjulte jøder, alltid får merke – i likhet med Israel og jødene som Gud kaller «sitt eget folk» – med den rollen her i verden Han har gitt DEM. Navnet Jesus vekker anstøt hos den/de som ikke vil ta imot ham, men for oss som tror at Han ER Guds enbårne sønn er det en Guds kraft til frelse. Det forteller bibelen oss.

NÅR DE GAMLE ER BORTE

Torsdag, 7. mars 2024

FRA BOKEN: LEVENDE KRISTENDOM – DØD RELIGION (1984)

AAGE SAMUELSEN

I Dommernes bok 2. kap., fra det 10. vers og videre, står det om Israel etter Josvas død: «Og da hele denne slekt var samlet til sine fedre, og det efter dem var vokset op en annen slekt, som ikke kjente Herren, og heller ikke de gjerninger han hadde gjort for Israel, da gjorde Israels barn det som var ondt i Herrens øine, og dyrket Ba’alene. De forlot Herren, sine fedres Gud, som hadde ført dem ut av Egyptens land, og de fulgte andre guder som bodde rundt omkring dem, og de tilbad dem og vakte Herrens harme.»

Fra min tid som nyfrelst minnes jeg en broder i menigheten. Han var skogvokter og han fortalte meg en del interessante ting om hva man IKKE måtte gjøre når det gjaldt å verne ungskogen: Han gav ordre til skoghoggerne om ikke å fjerne gamle trær for de stod som et vern for ungskogen. Hvis man fjernet gamle trær som hadde dype røtter ville ungskogen falle når vind og uvær raste.

Dette har talt til meg mange ganger. Jeg minnes ofte gamle brødre og søstre, som nu er hjemme hos Herren, de stod som et vern for de unge den gang. De hadde et budskap fra Gud og gav dem formaninger, advarsler og veiledning.

I dag har det vokst opp en annen slekt, og de fleste av dem kjenner ikke Gud. Unge vitner reiser ut med lite eller ingenting i sin forkynnelse. Det minner ikke om de gamles budskap, de som reiste land og strand rundt og levde fra hånd til munn. De trasket på sine ben, lange veier, og på disse vandringer talte Gud til dem. De bad til himmelens Gud om at han måtte hjelpe dem, og hvor de kom samlet folket seg for å høre hva Gud hadde talt til dem. Deres bibelskole var samfunnet med Jesus og deres vandring med ham, i prøvelser, trengsler og i fattige kår. Men deres hjerte var fylt av lovsang. De reiste ikke rundt med skrevne prekener, de sang ikke med vakre stemmer, men de talte og sang av hjertet, drevet av den Hellige Ånd. Deres instrument var enten en gammel gitar eller en gammel fele, men Herren var med.

Dagens menigheter vil ha predikanter som tar seg godt ut. De har skrevne prekener og fyller møtene med prat opp og prat i mente. Ja, så sannelig, det er vokst opp en annen slekt som ikke kjenner Gud, og de spør heller ikke Gud hva han vil. Åndens åpenbarelse til kunnskap om Kristus er borte. Den enkle sang og musikk er borte. Liv, begeistring og entusiasme er borte. Menighetene er blitt oppdragelsesanstalter.

Narraktige forstandere, predikanter og eldsteråd kjører menigheten inn i kjødelige farvann, i kjødelige skikker og former. Hvor er salvelsen? Hvor er makten og myndigheten? Hvor er den åndelige disiplin? Den er borte! De er kommet inn i det skriftstedet hvor det står: «De har navn av å leve, men er døde.»

Man kan gråte når en ser den tilstanden de er kommet inn i; de som en gang ble født i Guds nærhet og fylt med den Hellige Ånd. I dag trenger de ikke til å spørre Gud fra dypet av sitt hjerte, deres bønner er eldgamle og mugne, de vet mere enn Gud. Det er tragisk å se at de som skulle være ledet inn i rike opplevelser med Gud har kommet inn i kjødelige tradisjoner.

Menighet etter menighet lyder av skrammel og skrot, tilgjort gråt og jammer, uten at de er klar over den fornedrelse de har ført seg selv inn i overfor Gud. Medlemstallet er bokført og i orden, men de åndelige lemmer på Jesu Kristi legeme er i fåtall. Deres jag etter vinning fra denne, av Gud forbannede, verden tar ingen hensyn til at andre må lide for det. Den fortvilelse de har skapt ved sitt kjødelige intrigespill kjenner ingen grenser. At på til er de så frekke å rose seg av Guds velsignelse over menigheten. Artikkelen fortsetter neste side ...

Les mer: NÅR DE GAMLE ER BORTE

TIL UNGE VITNER

Torsdag, 7. mars 2024

AV AAGE SAMUELSEN

Klippet fra boken: «HERRENS GLADE TRUBADUR» utgitt i 1981.

Om jeg i denne boken kunne advare unge vitner som har reist ut med evangeliet, så er det flere ting de må passe seg for.

Forsøk aldri å være noe, du er ikke mer enn det Gud gjør deg til.
Prøv aldri å etterape andre, du blir bare stående som en narr.
Forsøk ikke å lage stilfulle prekener.
Legg fra deg alle dine skrevne taler og få dine prekener direkte fra Herren, drevet av Den Hellige Ånd.

Det er dessverre dem som også forsøker å lære seg å synge kunstnerisk for å imponere. Det er et eneste stort fjolleri og en vemmelse å høre på når de med kunstnerisk stemme fremfører sine livløse salmer og sanger. Hvis du tror at du skal kunne komme til himmelen og imponere med din stemme der oppe, så skal jeg personlig jage deg ut!

Det bedrøver Ånden når man opptrer på møtene på den måten. Lytt til alle fuglene om våren og sommeren, ikke én av dem har lært å synge, de er født med det. Likeså vil Gud at alt hva vi sier og det vi synger om skal være drevet av den Hellige Ånd.

Det er umulig for gamle Adam, med alle hans kjødelige sprell, sine kunstneriske fremførelser i sang og musikk og teologiske utstuderte predikener, å kunne leve i en himmelsendt vekkelse. Det er heller ingen plass for toleranse med fremmede lærdommer, uansett hvor finmasket disse lærer er, som er utenom Guds Ord. Den Hellige Ånd aksepterer ikke noe annet enn det Jesus har sagt.

Store religiøse titler som biskoper, prester, pastorer, kapteiner, generalmajorer, oberster og løytnanter – ingen slike personer har noen som helst slags livsbetingelse i en himmelsendt vekkelse. De får pustebesvær og vil snart avgå ved døden om de våger å sette sine kjøttbein inn på det åndelige område. I deres adamittiske tilstand er de ikke engang registrert hos Gud.

Den som skal vitne i en viktig sak kan i en rettssal ikke komme med spekulative vitnesbyrd. Han må, som Johannes sier: «Det vi har sett, det vi har hørt og det mine hender har følt på, om Livets ord, det forteller jeg.» Med andre ord – erfaringens vitnesbyrd.

Aage Kare Morkestol og Kjell Syversten Jeg tror også at mange som sendes ut på misjonsmarken i dag er til større skade for Guds sak enn til gavn. Og hva man enn mener om legevitenskapen så la det være en sak for seg. Men jeg tror aldri at Gud har sendt leger og sykepleiere ut på misjonsmarken, det er hån mot Guds allmakt, og et bevis for at de tror mere på menneskers vitenskap enn på Ham som kan gjøre mere enn alt – ja, mere enn vi forstår og ber om. Det er ikke mindre enn et forkrøplet evangelium og en radikal avvikelse fra sannhetens evangelium. Alt det som drives innenfor kirkens og bedehusets vegger, og som kokes i sammen av en påstått nød for syndere og syke, er en fordekt løgn.

At Gud har behag i at de kristne ber til Ham finnes det ingen tvil om, men å be til Gud er noe mere enn å ligge og trygle og gråte og jamre. Vi har ikke mere nød vi enn Gud har. Om jeg ber Gud om noe så er det ikke for at jeg skal gjøre meg bemerket. Det står om Elias at han var et menneske likesom oss, han bad til Gud, og det kom ikke en regndråpe på tre år. Han bad atter, ikke bønner med innholdsløst pjatt, men konsist og rett på sak, og regnet strømmet ned.

Når vi ser den alvorlige tilstanden verden er i i dag, med en totalutslettelse av hele jorden hengende over våre hoder, da er de kristne i samme stilling som Jonas. Han løp fra sin oppgave for Gud, hoppet om bord i en båt og la seg til å sove i bunnen av båten, og det kom en voldsom orkan og truet hele seilasen. Mannskapet gikk ned og rystet Jonas våken og ropte i panikk: «Hvordan kan du sove så fast? Vi er ferd med å gå under!» Men Jonas visste at det var han som var årsaken. Derfor sa han: «Bare dere hiver meg over bord så vil stormen stilne.» Så dersom de som kaller seg frelst er villige til å bli kastet over bord fra den plassen de sover så søtt i, og ofre sitt liv, vil Gud redde millioner på millioner som er i ferd med å gå under.

Det er en falsk forestilling å tro at verden vil bli bedre – tvert imot. Den falskheten og det hykleriet som foregår innen de religiøses rekker, og alle påklistrede «goddag broder-søster-smil» byr meg imot. Det er akkurat som om jeg ser hesligheten fra helvete, og hører røsten fra avgrunnen, når jeg møter slike mennesker. Det er ikke noe mindre enn motbydelig. Om to elsker hverandre, forsikrer man ikke hverandre hele døgnet om sin store kjærlighet. Elsk ikke med ord eller tunge, men i gjerning. Salomo sier i Høisangen om bruden: «Du har fanget mitt hjerte med et eneste øiekast». Ingen har større kjærlighet i hjertet enn det du har overgitt til Gud i ditt hjerte.

Jeg har møtt mange som har sagt til meg: «Kjære broder, jeg elsker deg og ber for deg». Jeg har gjerne svart: «Vi har møte på søndag», men jeg har ikke sett dem der ennu. Ormegift er under deres tunge. Det er som å høre lydende malm og klingende bjelle. Man kan nemlig aldri lure den Hellige Ånd.

Les også artikkelen: HVA BIBELEN LÆRER!

OM SANGEN «O, JESUS DU SOM FYLLER ALT I ALLE»

Torsdag, 29. februar 2024

OM SANGEN «O, JESUS DU SOM FYLLER ALT I ALLE» FORTELLER AAGE SELV I BOKEN «HERRENS GLADE TRUBADUR» SOM BLE UTGITT I 1981:

I forbindelse med sangen «O, Jesus du som fyller alt i alle» har jeg en pussig opplevelse. Den gang hadde jeg møter i Evangeliesalen, Nordregt. 18 B i Oslo (1947 – Red.anm.). Jeg var da i et hjem og spiste middag. Etter middagen skulle jeg legge meg på sofaen og hvile litt. Klokken var halv fire på ettermiddagen. Jeg hadde bare ligget i 5 minutter så hørte jeg en vidunderlig melodi og sang. Jeg reiste meg opp, grep blokk og penn og skrev teksten ned med en gang. Da jeg sang denne sangen på møtet falt ånden over hele salen.

Finn teksten til sangen her: O, Jesus du som fyller alt i alle (faktuellarena.no)

Kveld etter kveld sang jeg denne sangen, og mange sjeler ble frelst.

En dag traff jeg Martin Ski, som den gang var redaktør i Korsets Seier, og jeg spurte ham: «Kan ikke du hjelpe meg å få sangen ut på noter?» «Jo, jeg skal prøve det», sa han. Det gikk flere måneder uten at jeg hørte ett ord fra ham.

En natt drømte jeg at jeg møtte Martin Ski utenfor Filadelfia, og han sa: «Du Aage, den sangen du gav til meg, den kan de dessverre ikke gi ut på forlaget.» I en halvsirkel rundt ham stod fire personer, men det var tett tåke foran deres ansikter så jeg så ikke hvem de var. Og Martin Ski sa videre i min drøm: «Vi har hatt det oppe i styremøte, men de andre i styret vil være anonyme.» De jeg bodde hos visste om sangen, og jeg fortalte dem hva jeg hadde drømt, og at jeg ville møte Martin Ski samme dag.

Utpå formiddagen gikk jeg ned til Filadelfia, og utenfor møtte jeg Martin Ski, som sa: «Det var godt jeg traff deg, broder Aage.» Da avbrøt jeg ham: «Du behøver ikke å si noen ting, jeg snakket med deg klokken fem i morges, og jeg vet at sangen ikke blir akseptert, og at styremedlemmer vil være anonyme.» «Ja, det stemmer det, Aage», sa han.

I dag er den en av de mest populære sanger. Den er spilt flere ganger i radio og er gitt ut på noter for kor og orgel for Nordstrand kirkekor. Gud viste meg det for å spare meg for skuffelsene, og de har vært utallige den tid jeg var i Pinsebevegelsen.

Når jeg skriver dette er det ikke for å gjøre meg til en mektig mann, men for at du skal vite hva et intimt forhold til Gud betyr. Det kan åpne dine øyne og ører og din forstand, så du både kan se, høre og forstå ting som ligger langt utenfor den menneskelig e intelligens. Man må bare bøye seg i ydmykhet for Gud som kan åpenbare seg for en så ringe person som meg. Og jeg må si som Paulus: «Det være langt fra mig å rose meg, skjønt jeg har det jeg kan rose meg av.»

I mange tilfeller kan det synes som om jeg er veldig hård, men det er jeg ikke, jeg er bare fast når jeg vet jeg har rett. Jeg er meget bestemt i mine uttalelser når jeg snakker om Kirken, noe som for de mange kan virke hårdt og brutalt. Men jeg tror de fleste vet hvorfor jeg er det. Det er kirkens avvikende lære fra Bibelen, alle ritualer og tomheten i deres ubibelske forestilling jeg slår ned på. Jeg kan ikke med min beste vilje – ut fra det Gud har vist meg – hykle med dem. Min hjertebønn er at prestene må komme til sannhets erkjennelse og bli frelst. Den vei de nu går, og som de fører tusener av andre inn på, fører til fortapelse. Den har intet med Gud å gjøre. La det være fast.

AAGE SAMUELSEN

DE TRODDE IKKE DET VAR MESSIAS

Mandag, 26. februar 2024

AV AAGE SAMUELSEN

Fra Vekkeropet nr. 6 – JUNI/JULI 1984

Det var ingen som var så flittige til å lese og granske i skriftene for å finne ut når deres konge og Messias skulle komme som presteskapet. Patriarker og profeter hadde i årtusener nedskrevet syner, åpenbaringer og tydelig tale fra Gud om det kongerike han skulle oppreise for Israel.

De så i skriftene hvor han skulle bli født, ut fra Esaias 9, 6. og 7. vers og i prof. Mika 5, vers 1 hvor det står: «Men, du Betlehem, Efrata, som er liten til å være med blandt Judas tusener! Av dig skal det utgå for mig en som skal være hersker over Israel, og hans utgang er fra fordum, fra evighets dager.» At presteskapet forestilte seg noe helt annet enn det som var virkelighet avslørte de selv så ettertrykkelig i sin holdning overfor Jesus, deres Messias, da han kom til denne verden.

I hele sin ferd og sin forkynnelse var Jesus stikk imot det billede de hadde dannet seg av sin konge. At deres konge skulle bli født og vokse opp i Nasaret, i en tømmermanns hjem, stemte i hvert fall ikke med den forståelse de hadde fått av skriftene. Og at han holdt selskap med notoriske personer – hadde følge av toldere, syndere og fattige fiskere – forsterket deres inntrykk av Jesus som falsklærer. At mengder av syke strømmet til møtene hans, og demonene skrek høyt og fòr ut, barna skrek og ropte etter ham i vill begeistring, hørte ikke med til en konges verdighet. At ulærde, som ikke engang hadde interesse av bokrullen, kunne rope ut at Jesus fra Nasaret var Messias fikk presteskapet til å svare i vrede: «Messias kommer vel ikke fra Galilea? Har ikke skriften sagt at Messias kommer av Davids ætt og fra Betlehem, den by hvor David var?» At han gjorde tegn og under og mirakler stemplet de som fra Be’elsebul. De var jo bibellærere, de var jo professorer i teologi! Skulle nogen komme og lære dem? De som kjente Bibelen ut og inn?

De spredte de villeste rykter om Jesus, og det er typisk for dem som tror at de har noe, men intet vet. Jesus sa til dem: «I ransaker skriftene, fordi I tenker at i dem har I evig liv». Men Jesus sa videre: «Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som ligner kalkede graver, som utvendig er fagre å se til, men innvendig er fulle av dødningeben og all urenhet!» «Vi», sa de, «vi er Abrahams barn!» «Var I Abrahams barn», sa Jesus, «ville I også gjøre Abrahams gjerninger.» «Før Abraham blev til, er jeg.» Han sa ikke VAR, men ER! Og dette lille ER er tidløshet. Og i evigheten skal vi se ham så som han ER.

Dette vidunderlige perspektiv i Kristus rommer en hel verden – utenom denne verden – av fantastiske opplevelser og åpenbaringer som de skriftlærde og bibelsprengte aldri får se inn i. «I er blinde veiledere» sa Jesus til dem. Deres vrangforestillinger om den Messias som de engang skulle hylle som deres konge over alle konger ble fullstendig revet i stykker av Jesu inntreden og gjerning mens han var her.

Mens presteskapet etter loven strevet etter et syndefritt liv som geistlige og loviske lærere, løste Jesus syndere i hopetall og helbredet syke. Han manifesterte sin guddommelige makt og autoritet over Satans åndehær i himmelrommet. Satan og demonene skalv i redsel. De geistlige raste av mordlyst over den mann som våget å krenke deres religiøse verdighet og kirkeritualer. Det var de geistlige og bibellærerne som til slutt fikk ham opp på korset. Og mot sin vilje var de med på å oppfylle det Gud hadde bestemt ham til; verdens sonofferlam. Offer

Så også i dag!

De dekorerer gudshusene, som de kaller dem, med krusifikser og lysende kors. De lager i stand store bibelskoler og de skriftlærde skjuler seg bak alt dette, men de kjenner ham ikke. Når han begynner å virke blant de laveste i samfunnet, når syndere av alle slag blir helbredet og høye jubelrop høres, da kommer deres sanne jeg frem i hatske utfall og de glemmer det kors de har gjemt seg bak i alle år. I sitt religiøse hat planlegger de å korsfeste den slags forkynnelse som om den var fra Be’elsebul. Ja, så sannelig, deres kirker og bedehus er fulle av slanger og skorpioner. Men ved troens forkynnelse skaper vi opprør mot den religiøse horde som har skapt så mange tragedier opp gjennom årene.

Vi ønsker ikke å se krusifikser og lysende kors, vi hater det som pesten. Vi lengter etter å se Kristus i full virksomhet iblant oss. Helvete ligger åpent for alt religiøst hykleri, men himmelen er åpen for dem som har fått oppleve nådens evangelium til full frifinnelse fra alle overtredelser i Jesus Kristus. Han som ER i går og i dag den samme, og forblir det til evig tid. HAN ER VÅR EVIGHET. AMEN!

HVILKEN JESUS VIL DU HA?

Lørdag, 27. januar 2024

AV AAGE SAMUELSEN

Fra Vekkeropet – nov./des. nr. 1980

Det er et stadig økende rop ifra menneskehavet etter å få en fører, leder og frelser, som kan hjelpe dem ut av den fortvilede stillingen som mennesket er kommet opp i. Og ropet bare øker og øker. Gud har allerede sendt denne Frelser, men han passer liksom ikke inn i deres livsmønster, og så danner de seg en mening om hvordan denne frelser skal være. Han skal ikke ta for mye makt ifra dem. Ikke ta fra dem deres fornuftsideer, heller ikke deres moralbegreper. Og aller minst være dem til anstøt.

Paulus sier i Gal. 1, 6-7: «Jeg undrer mig over at I så snart vender eder bort fra ham som kalte eder ved Kristi nåde, til et annet evangelium, skjønt der ikke er noget annet; det er bare nogen som forvirrer eder og vil forvrenge Kristi evangelium.»

Dette var et folk som fikk forkynt et evangelium om en levende Kristus, og som fikk oppleve en vekkelse ved den Hellige Ånds kraftige gjerninger, og ikke lenge etter ble bundet fast av en forkynnelse som stjal ifra dem alt hva Gud hadde gitt dem og bandt dem på ny fast i lovgjerninger.

Slike predikanter har vi massevis av i Norge. De fremstiller en annen frelser som hersker over dem med lovens svøpe.

Gleden er borte, lovsangen forstummet, og byrdene bare øker og øker. Men det sørgelige er at folket ikke tør reise seg til opprør imot den falske forkynnelsen som legger byrder på byrder på dem.

Vi har eksempler til etterfølgelse, fra Abel og inntil i dag, i dem som fremholdt en Frelser som fordømmer synd og ugudelighet, men løfter synderen opp fra syndens dype dynd til Tabors herlige høyder, som stemmer hjertet til lovsang og gir oss visshet om at himmelen er vårt neste og evige stoppested.

Hvilken Jesus vil du ha?

I motgangens tider har Satan det veldig travelt med å fortelle deg at du behøver ikke ha det slik, du må være mer moderat i din innstilling overfor andre lærer, fordi Gud elsker alle. Det siste er sant, men han hater falske læresetninger om en annen frelse enn den han har sendt. Og når Satan fremstiller det slik for deg, at du skal respektere andre som ikke har det samme syn som deg, så er det veldig fristende å gi etter og slå inn på ettergivenhetens vei.

Er det en slik Jesus du vil ha?

Den som sparer sitt liv, han skal miste det. Men den som mister sitt liv for Jesu skyld han skal finne det igjen. Jeg har mange ganger blitt spurt: - Hvordan kan du vite at bare du har rett? Les mer på neste side ...

Les mer: HVILKEN JESUS VIL DU HA?

SOM DET VAR PÅ NOAS TID ... TURNHALLEN OSLO 1981

SVÆRT AKTUELL TALE AV AAGE SAMUELSEN, FRA TURNHALLEN I OSLO 1981. Les også artikkelen: Som det var på Noas tid .... - Side 25 (faktuellarena.no).

Side 8 av 20

NOE ER I FERD MED Å SKJE

LIBANON - SPLIDENS LAND

REDAKSJONEN I FAKTUELL ARENA

VEKKEROPET MARAN ATA OG FAKTUELL ARENA

I BIBELENS LYS

ARTIKKELSERIE I VEKKEROPET

HVA SER DU I GUDS ORD?

FAST SPALTE I VEKKEROPET

AAGE SAMUELSENS FORHOLD TIL ISRAEL OG DET JØDISKE FOLK

MARAN ATA - I BEGYNNELSEN

MARAN ATAS BEGYNNELSE OG FORTSETTELSE

UTGIVELSER AV MAGASINET FAKTUELL ARENA

MAGASINET FAKTUELL ARENA LAGT UT PÅ NETT

LYD OG VIDEOOPPTAK

HATET MOT BRODER AAGE MED VENNER

DET SOM SKJER ER INGEN TILFELDIGHET

OM MOBBING OG UTESTENGNING

NÅR DE GAMLE ER BORTE

TIL UNGE VITNER

OM SANGEN «O, JESUS DU SOM FYLLER ALT I ALLE»

DE TRODDE IKKE DET VAR MESSIAS

HVILKEN JESUS VIL DU HA?

SOM DET VAR PÅ NOAS TID ... TURNHALLEN OSLO 1981

Faktuell ARENA

Les mer

Broder Aages sangkasetter

Faktuell ARENA på Youtube

Støtte til vårt arbeide

Ansvarlige redaktører:

Historisk magasin

Tre siste fra SMA-Norge.no