Lørdag, 30. juli 2022
SLIPP JESUS INN
Tekst og melodi:
AAGE SAMUELSEN, 1982
Finnes på kassetten/LP: HERRENS STRIDSMANN
Når verden lokker med sitt bedrag,
med tomme gleder i vennenes lag,
den dagen kommer da det vil skje,
at bare falskhet og svik du vil se.
KOR:
MIN VENN SOM LENGTER I SJEL OG SINN,
LUKK SYNDEN UTE, SLIPP JESUS INN.
DET SOM DU SYNTES SÅ HÅPLØST VAR,
I FRELSENS UNDER, DER FÅR DU DITT SVAR.
Hvem trøster deg i din ensomhet,
i hjertets gråt efter kjærlighet.
Din venneflokk kan ei hjelpe her,
når du fortvilet i prøvelser er.
Onsdag, 13. juli 2022
Hver sommer oppstår samme fenomen: Det religiøse Norge finner sammen i utallige fellesmøter hvor «kjærligheten» står i fokus. Alt som kan krype og gå av kirkesamfunn, menigheter og trosretninger forenes i et par hektiske uker. Oase, «The Send», Pinsebevegelsen, Katolikkere, Sarons Dal, Skjærgårdsfestival, bare for å nevne noen ganske få.
Vi anbefaler på det sterkeste å lese broder Aages artikkel her, der han avslører hvilke uhyggelige krefter som ligger bak alt dette. Red.
DEN FARLIGE ALLIANSEÅNDEN
SOM ÅNDEN OVER SAMSON – SÅ OGSÅ OVER MENIGHETEN
Av Aage Samuelsen
Klippet fra Vekkeropet – februar 1980
De årlige alliansemøter som de forskjellige trossamfunn har, er i grunnen en fallitterklæring og en dårlig erstatning for det Jesus talte til sine disipler: «Jeg vil at I alle skal være ett.»
Et fulltonig evangelium har aldri vært akseptert av åndsmaktene i himmelrommet. Satans plan er å skape mistro til Gud ved sine gamle kunstgrep, som da han kom til Eva – som den gang var fullkommen, og uten fall – og sa: «Har Gud virkelig sagt?»
Det er Guds ord som er grunnlaget for en fullkommen frelse. I disse alliansemøtene er det en overenskomst i broderringen – bestående av de forskjellige samfunn – om ikke å berøre dåpsspørsmålet. Dermed har Satan fått sin vilje gjennom disse alliansemøter.
Karisma er et velbrukt ord i disse dager, og eksponenten for denne retningen her i landet – Aril Edvardsen (NB! i 1980, red.anm.) – har latt evangeliet flyte ut i ingenting. For ham teller ikke det Jesus sa: «Den som tror og blir døpt», eller hva Peter sa på pinsefestens dag: «Omvend eder, og enhver av eder lar sig døpe …», noen ting.
Businessånden er kommet inn, og den katolske lære har full frihet med sin tilbedelse av Jomfru Maria. Dette er villfarelse i høyeste grad, og får rikt innpass hos åndelige analfabeter. Les også artikkelen: «AAGE SAMUELSEN OM ARIL EDVARDSENS FRIERIER TIL RELIGIØSE KIRKELEDERE».
Når Satan begynte sitt angrep på mennesket visste han at det ikke nyttet å komme til Adam (Kristus), men han begynte med Eva (Menigheten). Først ved mistenkeliggjørelsen av Guds ord, polert med falsk kjærlighet, og med det klissete uttrykket: «Du skal elske alle», som menigheten faller for. Men du skal vite at det er demoniske makter som står bak en slik forkynnelse! Vi skal elske alle, men IKKE på bekostning av Guds ord.
Etter omkring 300 år i den første tids menighet dukket det katolske uhyre opp. Evangeliet ble forflatet, menigheten falt inn i et kjødelig velvære, og Kristus ble avsatt fra menighetens trone.
Men igjen, og igjen og igjen, har evangeliet flammet opp. Gud har tatt seg ut redskaper som er villig til å ofre sitt liv for evangeliet. Og jeg roper ut en kraftig advarsel mot den farlige allianseånden. Det er en forførerisk lære som ingen støtte har i Guds ord. Aril Edvardsens katolsk-infiltrerte lære er ikke av ny dato, den har operert til alle tider. Men mer og mer vil det gå opp for dem som lengter etter de apostoliske pinsetoner at det er noe galt ved denne lære. Derfor var det et ønske at pinsebevegelsens ledende brødre måtte bryte ut fra dem som ikke holder frem en bibelsk lære. Da behøvde de ikke å be om vekkelse, de ville ha den.
Det koster ære, prestisje og anseelse, men Guds herlighet vil på ny fylle templet. Da denne lyd kom, strømmet hopen til og sa: «Hva er dette?» «Dette er det som er talt ved profeten Joel, at I de siste dager vil jeg, Herren, utgyde av min ånd over alt kjød.» Ap. gj. 2, 17.
La dette være et motto for alle våre sammenkomster. AMEN.
Les også artikkelen: RELIGIØS KANNIBALISME.
UTSKRIFT FRA VEKKEROPET, JANUAR 1980:
DE RELIGIØSE MESTERKOKKERS ALLIANSERS KJØTTSERVERING
Det synes som om alle samfunn er grepet av alliansetanken, uten hensyn til læren. Det er en plan som Satan har satt i verk for å fjerne selve fundamentet for den kristnes tro på Guds ord. Og det ord han benytter seg mest av, som for den uinnvidde og uvitende synes så tilforlatelig, er: At vi skal elske alle – på bekostning av læren. Det er en farlig åndsretning, og minner mye om fallet i Edens have. Der begynte Satan med en kvinne (Menigheten). Aage Samuelsen.
Onsdag, 13. juli 2022
Kommentar av Aage Samuelsen til artikkel i Vårt Land, 21.07.1980:
«Edvardsen vil møte Kornmo og Aarflot – Nå må Sarons Dal aksepteres av kirkeledere»
Faksimile fra Vårt Land
Klippet fra Vekkeropet, august 1980
Av Aage Samuelsen
Det forundrer meg ikke det minste at Aril Edvardsen (stifter og leder av «Troens Bevis», død 06.09.2008, red.anm.) nu forsøker å blande seg inn i møtet mellom Kornmo og Aarflot.
Gjennom hele hans virksomhet har det alltid vært et opplegg basert på å få anerkjennelse fra alle kanter, uansett om det skal gå på bekostning av den bibelske lære.
Det er heller ikke den minste tvil om at han anser seg selv for mye større enn det han i virkeligheten er, målt etter apostolisk mønster, og at hans syn på de bibelske sannheter er temmelig snevert.
Og jeg tror også at de fleste av de eldre pinsepredikanter, som igjen har vært fostret opp av pinsebevegelsens første tids grundige bibelske forkynnelse og lære, også ser Edvardsen og hans virksomhet som langt utenfor det de i sin tid har opplevd og lært.
Når nå Aril Edvardsen håper på anerkjennelse fra prester og predikanter, bare beviser det at det må være noe fundamentalt feil. Det finnes ikke én, hverken i det Gamle Testamentet eller i det Nye Testamentet, av de hellige som kjempet for å få anerkjennelse av datidens vantro kirkeledere. Som oftest ble de pint og plaget og drept som forførere. Søker jeg å tekkes mennesker er jeg ikke Guds tjener.
Det er heller intet tegn på bibelsk ekthet at alle anerkjenner meg. Tvert imot! Og det er heller intet tegn på åndelig kvalitet at mennesker fra alle trosretninger anerkjenner virksomheten. Aril Edvardsens samarbeid med de forskjellige kirkesamfunn, til og med katolikkere, under mottoet: «Vi skal elske alle», er en temmelig tynn og vitaminfattig suppe, som før eller siden vil gi seg utslag i forskjellige sjels-sykdommer og åndelig skjørbuk.
At det er en forvirringens tid på alle felt, men mest på det åndelige, har aldri blitt så klart avtegnet som i dag. For meg synes det som om skjøgens innbydelse til historiens største drikkegilde er i full gang. Joh.Åp. 17, 1-6. Og at det er et kappløp om å få hennes anerkjennelse, uansett hva det skal koste.
Den kjærlighet som det skrikes høyest om, er som nattens dugg som dunster bort når solens varme stråler faller over de mange fargerike duggdråper. Det er derfor å håpe at pinseledere, som vet og kjenner mere til Bibelens dybder og dens klare lære, holder sine får borte fra ifra villfarelsens mange og farlige veier.
Tekst og melodi: AAGE SAMUELSEN, april 1980
Sangen er spilt inn på SK/LP: «STEM I EN SANG», og ble utgitt i 1980
Jeg har møtt Jesus Krist, mannen fra Galilee,
jeg har kjent Hans guddommelige kraft.
Mine øyne Han åpnet så jeg kunne se,
det var sant hvert ett ord Han har sagt.
Kor:
Han har sonet min synd.
Han tok straffen på seg,
for at jeg skulle leve med Ham.
Aldri fatte jeg kan, hva Han gjorde for meg,
men jeg vet, jeg har fred i Guds Lam.
Jeg har sett Ham på vandring fra sted og til sted,
sett Ham lindre all sorg og all nød.
Der Han leger de syke, gir sjelene fred,
og i ørkenen gir hungrige brød.
Som en røver de spikret Ham opp på et tre,
men i døden Han seier vant.
I Guds kraft Han oppstod, mannen fra Galilee,
Morgenstjernen i hjertet opprant.
Fredag, 17. juni 2022
Av AAGE SAMUELSEN
Klippet fra Vekkeropet, september 1981.
I den tiden vi lever i nu er massemedia over hele verden, ja alle mennesker, opptatt av spørsmålet: Blir det fred i verden?
Til det er svaret kort og godt: NEI! Jeg bygger dette svaret på hva Gud forut har sagt for tusener av år siden: «Det finnes ingen fred for den ugudelige.»
Når vi vet hvordan verden var på Noahs tid, en verden styrt og dirigert av Satan og hans demoner med alskens ugudelighet uten hemninger, hvor det ikke bare var en by eller et land som var gjennomsyret av djevelskap, men hele verden, er det temmelig mange likhetspunkter mellom verden på den tid og verden i dag.
Det er ingen tvil om – for den som vet en del om de åndelige sannheter – at timeglasset for denne verden er i ferd med å rinne ut, og det går hurtigere og hurtigere for hver dag. Hele verden er i en eneste stor frykt for det som skal komme over jorderike.
Det vil ta for stor plass å spesifisere eller avsløre alle verdens synder, det være seg enten små eller store, det spiller ingen rolle. Konklusjonen av alt det som hender, av all den djevelskap som florerer i verden i dag, kan sammenfattes bare i ett ord: Dom!
I enhver rettsal vil juryen dømme den anklagede ut fra de beviser om foreligger. Som Gud dømte på Noas tid, etter menneskenes ugudelige handlinger med fullgode bevis, således også i dag. Og det skulle være unødvendig å nevne at klare bevis foreligger for at Gud skal dømme en rettferdig dom. Mennesker og demoner har gjort verden til et heslig sted å være, og ingen – i alle fall av de troende – må kaste seg selv blår i øynene og tro at Gud vil redde verden fra undergang.
Da Enok, Noahs oldefar, i Guds nåde ble vist å se inn i fremtiden når og hvordan verden på Noahs tid skulle gå under i vann, og at bare åtte sjeler av de millioner på millioner som var spredd over hele jorden ville bli reddet, så han også hvordan det ville gå helt inn til vår tid: At verden ville brenne opp ved ild.
Og det er interessant å legge merke til utviklingen i verden, at det går imot en oppgjørsdag for mennesket. Utviklingen i Midtøsten går presis etter oppskriften, den ugudelige tilstanden hos mennesket likeså. De kan konferere om fred, rope om fred, og gå fredsmarsjer så mye de vil. Det er nytteløst. Han som kan skape fred i og hos mennesker, fredsfyrsten Jesus Kristus, ham forkaster de og må derfor ta konsekvensene for det de selv er skyld i.
Ingen kunne hindre det som kom over verden på Noahs tid. Ingen kunne hindre det som skjedde med Sodoma og Gomorra på Abrahams tid. Ikke ett menneske kan heller hindre menneskenes hastige marsj imot en sikker undergang.
At de kristne befatter seg med hvordan det skal gå med denne verden, eller forsøker å forbedre den med moralteologi, skyldes at deres øyne er lukket og deres sinn er sløvet ved innflytelse fra Satans åndehær i himmelrommet. De som skulle være en advarsel om den kommende dom over verden har sovnet hen i sløvhetens og likegyldighetens favntak.De demoniske krefter forsøker på alle mulige måter å stenge veien for frihetens mektige budskap. Og det merkelige er at det er de som kaller seg kristne som lar seg bruke av disse krefter. Hensynsdemonen har tatt høysete midt i blant de kristne og dominerer kirker, bedehus og menigheter, eller hva de kaller seg.
Det er derfor en nødvendighet for oss å hindre denne hensynsånden i å komme inn i blant oss, og å kjempe troens strid fordi vi vet hva denne verden går i møte. Det er bare en åndelig revolusjon som kan redde millioner fra den kommende verdenskatastrofe.
Likeså sikkert som sol går ned og nattens mørke kommer, sommer forsvinner og vinterens kulde kommer, likeså sikkert går det i oppfyllelse i vår tid det som Enok så for snart 6 000 år siden.
Dette er ikke ment som noe skremmebilde, det være langt fra meg, men som en advarsel og et faktum at det går hurtig imot Guds oppgjør med en ugudelig verden.
Les teksten til sangen: DU, NOAH HVORFOR BYGGER DU EN BÅT HER INNE PÅ LAND?
Torsdag, 9. juni 2022
JEG TOK IMOT GUDS EVANGELIUM
Tekst og melodi AAGE SAMUELSEN, Skien, april 1980.
Denne sangen ble gitt ut på SK/LP: «STEM I EN SANG» av Emi Norsk AS i 1980.
Jeg tok imot Guds evangelium,
og livet mitt forandret blev.
Tenk hvilket herlig privilegium,
i Livets Bok mitt navn Han skrev.
Kor:
Hør Herren Jesus sjeler kaller.
En mektig frelse vil Han gi.
Nu pinseild fra himmelen faller,
og syndens treller settes fri.
Ved Sykars brønn en synderinne
fikk møte Jesus Frelseren.
I evigheten skal hun skinne,
som stjernen klar på himmelen.
Mandag, 6. juni 2022
KLIPPET FRA VEKKEROPET NOV/DES. 1981
JEG SMÅSNAKKER MED MEG SELV
Fredrik Wisløffs bok med ovennevnte tittel inneholder et kapittel som omhandler Aage Samuelsen, og som gjengis her:
FORORD
Det er ikke dypsindige samfunnsspørsmål jeg behandler i denne boken. Heller ikke er det prekener eller andakter. Jeg går ganske stille og småsnakker med meg selv om det som faller meg inn i øyeblikket. Noen indre sammenheng mellom de enkelte kapitlene er det ikke. Jeg lar tanken veksle fritt fra det ene til det andre.
Er det noen som vil lytte til denne småpratingen min, er de velkommen til det.
Oslo, våren 1981
Fredrik Wisløff
--------------------------------------------------------
AAGE SAMUELSEN
David og Goliat
Jeg hadde talt på et møte i Fredrikstad en lørdag kveld. Søndag ettermiddag skulle jeg så tale på Betel. Om formiddagen var jeg fri og gikk til gudstjeneste i Glemmen kirke. Glemmen hadde vært min første virkeplass etter at jeg var blitt ordinert til prest, og jeg hadde mange rike minner fra den tiden.
I «Fredriksstad Blad» hadde jeg sett at Aage Samuelsen var i byen og skulle tale i et eller annet lokale søndag formiddag.
Gudstjenesten i Glemmen var slutt. Mon Samuelsens møte holdt på ennå?
Jeg ville prøve.
Nysgjerrigheten drev meg.
Det tok litt tid før jeg fant lokalet. Men møtet var ikke slutt. Samuelsen stod på talerstolen og prekte. Det er forresten ikke helt riktig å si at han stod på talerstolen. Han gikk – gikk frem og tilbake over hele plattformen. Det virket slett ikke forstyrrende og urolig. For ham var det nok helt naturlig og for forsamlingen likeså. Kroppens bevegelser, armslagene, ansiktsuttrykkene, alt hørte med og understrekte det han sa. Prekenen ville visst ikke vært den samme om han hadde vært bundet til en talerstol.
Skjønt hvem vet? Han ville visst også maktet det.
Det første som møtte meg idet jeg åpnet døren var en rungende latter. Frisk, naturlig og hjertelig fylte den rommet. Jeg hadde visst hatt en liten forutanelse om at jeg ville møte en åndelig overopphetet atmosfære, men den hjertelige latteren fortalte meg at det ikke var tilfelle.
Snart kom en ny lattersalve.
Og enda flere.
Ikke slik at latteren vekket den åndelige kraften på møtet. Den renset bare luften for overspenthet og svermeri. At den slags overåndelighet kan forekomme på Samuelsen møter, har jeg ikke noe kjennskap til. Jeg snakker bare om det møtet jeg selv var til stede ved. Ved de karismatiske møtene pleier man jo ellers å be forsamlingen reise seg, strekke armene i været mens de ber. Det skal visst være et uttrykk for åndelighet og åndsfylde. Men noe slikt forekom ikke på dette møtet.
Lokalet var lite. Det var ikke mange tilhørere. Neppe så mange som hundre. Jeg fant en plass bakerst. Jeg tror ikke noen så meg. Heller ikke Samuelsen. Alle var så opptatt av prekenen at de ikke lot seg forstyrre.
Forresten var det forstyrrelser nok i forsamlingen. Stadig var det tilrop, bønner, sukk eller latter. «Pris skje Gud!», «AMEN!», «Halleluja!» Ingen holdt sine følelser tilbake. Alle var med, med kropp og sjel.
Det var beretningen om David og Goliat som var Samuelsens tekst. Aldri har jeg hørt denne tildragelsen skildret så levende. Vi så det hele for oss, mer virkelig enn noen film kunne fremstille det.
Først nevnte han David og siterte Bibelens ord om ham. David var «ung, rødkinnet og fager og se til». Samuelsen strøk seg selv over kinnene for å vise oss den fagre gutten med friske, røde kinn. Vel var Samuelsen verken ung eller rødkinnet, men det var likevel som han ble forvandlet til den vakre, unge gjetergutten.
I neste øyeblikk ble han med ett forvandlet til en veldig kjempe. Samuelsen er ikke høy av vekst, og ingen gigant å se til. Likevel var det som vi i ham så den veldige Goliat. «Han var seks alen høy. På hodet hadde han en kobberhjelm og var kledd i en brynje som veide fem tusen sekel kobber», leste han.
Spenningen i forsamlingen øker. Samuelsen senker stemmen for å vise hvor kritisk situasjonen er. Det er som ingen vet hva utfallet blir.
Hva kan en liten, ubevæpnet gjetergutt gjøre mot en slik kjempe?
Kjempen er hoven, han nærmer seg David og håner ham. «Er jeg en hund, siden du kommer mot meg med kjepper?»
Dette sies i en tone som får det til å reise seg inni oss av forargelse. En kunne kjenne trang til å rope ut skjellsord til den hovne bleien. (Uttrykket «den hovne bleien» ville i alle fall passe godt i Samuelsens munn.)
Dess frommere lyder den vakre unge Davids svar: «Du kommer mot meg med sverd og lanse og kastespyd, men jeg kommer mot deg i Herren, hærskarenes Guds navn, han som du har hånet!» «Halleluja!» lyder det stille fra en i forsamlingen.
Spenningen er på bristepunktet. Samuelsen har forsamlingen i sin hule hånd. Forts. neste side ....
Mandag, 30. mai 2022
Av AAGE SAMUELSEN
Fra Vekkeropet nr. 6 – juni/juli 1982
At vi nærmer oss tiden for Antikrists komme viser hele den politiske situasjonen klart og tydelig. Profeten Sakarias 12, 2. og 3. vers: «Se, jeg gjør Jerusalem til en tumleskål for alle folkene rundt omkring; også over Juda skal det gå ut når Jerusalem blir kringsatt. Og det skal skje på den dag at jeg vil gjøre Jerusalem til en sten å løfte på for alle folkene; alle som løfter på den, skal såre sig selv. Ja, alle jordens hedningefolk skal samle sig mot det.»
Fra evighet av var det Guds besluttede råd å skape jorden for Israels skyld. Det finnes kun to slags folk i verden av alle verdens nasjoner – uansett hudfarge – det ene er Israel, det andre er hedningene. Israel har fått hele Kanaans land, det som i dag kalles «Palestina». Det finnes nemlig ikke noe som heter «Palestina», det heter Kanaan – som Israel fra evighet av har fått til odel og eie. Og de har EN konge, nemlig Jesus Kristus, som for snart 2 000 år siden kom til sine egne, men hans egne tok ikke imot ham.
Men det som skjer nu i det politiske spillet er en eneste stor forberedelse til Antikrists komme, som Israel vil ta imot med åpne armer. Det er det som Jesus taler om til Israels folk om Antikrist i Joh. 10, 10: «Tyven kommer for å stjele, myrde og ødelegge.» Det var nemlig ikke Satan han talte om der, slik mange tror, for han var allerede kommet. Men han sa: Tyven KOMMER, og han skal sette seg i Guds tempel og gi seg ut for å være Gud.
Når vi ser hva som hender nede i «Palestina» i dag, er det noe som er forutsagt av Gud for tusener av år siden, gjennom sine profeter. Det er ingen som kan forandre på det. Israels folk er blitt til på en overnaturlig måte etter Guds besluttede råd. Når de nu har tatt det lovede land i eie er det helt naturlig at de med alle mulige midler vil forsvare sin eiendom. Hvert eneste land har satt opp sitt forsvarsberedskap for at ikke fienden skal trenge inn og tilintetgjøre dem. Når araberne har besluttet å radere ut Israel, og det har de jo vitterlig innrømmet for offentligheten, hvorfor skriker så folk opp om det «forferdelige» som Israel gjør? Er det ikke et hvert normalt menneskes innstilling, og selvfølge, å forsvare seg mot mordere som kun har en eneste hensikt; å ødelegge den de hater? Les mer på neste side ...
REDAKSJONEN I FAKTUELL ARENA
Den skjulte kristendomsforfølgelsen i Norge
I BIBELENS LYS ...
n «HVA SER DU I GUDS ORD» var en fast spalte i bladet «VEKKEROPET – TIDSSKRIFT FOR MARAN-ATA VEKKELSEN». 
Maran Atas begynnelse og fortsettelse
