HVORFOR ØDELA GUD VERDEN PÅ NOAHS TID?

Fredag, 17. juni 2022

Av AAGE SAMUELSEN

Klippet fra Vekkeropet, september 1981. 

I enhver rettsal vil juryen dømme den anklagede ut fra de beviser om foreligger.  Som Gud dømte på Noas tid, etter menneskenes ugudelige handlinger med fullgode bevis, således også i dag.  Og det skulle være unødvendig å nevne at klare bevis foreligger for at Gud skal dømme en rettferdig dom.  Mennesker og demoner har gjort verden til et heslig sted å være, og ingen – i alle fall av de troende – må kaste seg selv blår i øynene og tro at Gud vil redde verden fra undergang.

At de kristne befatter seg med hvordan det skal gå med denne verden, eller forsøker å forbedre den med moralteologi, skyldes at deres øyne er lukket og deres sinn er sløvet ved innflytelse fra Satans åndehær i himmelrommet.  De som skulle være en advarsel om den kommende dom over verden har sovnet hen i sløvhetens og likegyldighetens favntak.

Les teksten til sangen: DU, NOAH HVORFOR BYGGER DU EN BÅT HER INNE PÅ LAND? 

JEG TOK IMOT GUDS EVANGELIUM

JEG TOK IMOT GUDS EVANGELIUM

Denne sangen ble gitt ut på SK/LP: «STEM I EN SANG» av Emi Norsk AS i 1980.

FREDRIK WISLØFF: JEG SMÅSNAKKER MED MEG SELV

Mandag, 6. juni 2022 

KLIPPET FRA VEKKEROPET NOV/DES. 1981 

JEG SMÅSNAKKER MED MEG SELV 

Fredrik Wisløffs bok med ovennevnte tittel inneholder et kapittel som omhandler Aage Samuelsen, og som gjengis her:

FORORD

Det er ikke dypsindige samfunnsspørsmål jeg behandler i denne boken.  Heller ikke er det prekener eller andakter.  Jeg går ganske stille og småsnakker med meg selv om det som faller meg inn i øyeblikket.  Noen indre sammenheng mellom de enkelte kapitlene er det ikke.  Jeg lar tanken veksle fritt fra det ene til det andre.

Er det noen som vil lytte til denne småpratingen min, er de velkommen til det.

Oslo, våren 1981

Fredrik Wisløff

-------------------------------------------------------- 

AAGE SAMUELSEN

David og Goliat 

Jeg hadde talt på et møte i Fredrikstad en lørdag kveld.  Søndag ettermiddag skulle jeg så tale på Betel.  Om formiddagen var jeg fri og gikk til gudstjeneste i Glemmen kirke.  Glemmen hadde vært min første virkeplass etter at jeg var blitt ordinert til prest, og jeg hadde mange rike minner fra den tiden.

I «Fredriksstad Blad» hadde jeg sett at Aage Samuelsen var i byen og skulle tale i et eller annet lokale søndag formiddag.

Gudstjenesten i Glemmen var slutt.  Mon Samuelsens møte holdt på ennå?

Jeg ville prøve.

Nysgjerrigheten drev meg. 

Det tok litt tid før jeg fant lokalet.  Men møtet var ikke slutt.  Samuelsen stod på talerstolen og prekte.  Det er forresten ikke helt riktig å si at han stod på talerstolen.  Han gikk – gikk frem og tilbake over hele plattformen.  Det virket slett ikke forstyrrende og urolig.  For ham var det nok helt naturlig og for forsamlingen likeså.  Kroppens bevegelser, armslagene, ansiktsuttrykkene, alt hørte med og understrekte det han sa.  Prekenen ville visst ikke vært den samme om han hadde vært bundet til en talerstol.

Skjønt hvem vet?  Han ville visst også maktet det. 

Det første som møtte meg idet jeg åpnet døren var en rungende latter.  Frisk, naturlig og hjertelig fylte den rommet.  Jeg hadde visst hatt en liten forutanelse om at jeg ville møte en åndelig overopphetet atmosfære, men den hjertelige latteren fortalte meg at det ikke var tilfelle.

Snart kom en ny lattersalve.

Og enda flere.

Ikke slik at latteren vekket den åndelige kraften på møtet.  Den renset bare luften for overspenthet og svermeri.  At den slags overåndelighet kan forekomme på Samuelsen møter, har jeg ikke noe kjennskap til.  Jeg snakker bare om det møtet jeg selv var til stede ved.  Ved de karismatiske møtene pleier man jo ellers å be forsamlingen reise seg, strekke armene i været mens de ber.  Det skal visst være et uttrykk for åndelighet og åndsfylde.  Men noe slikt forekom ikke på dette møtet. 

Lokalet var lite.  Det var ikke mange tilhørere.  Neppe så mange som hundre.  Jeg fant en plass bakerst.  Jeg tror ikke noen så meg.  Heller ikke Samuelsen.  Alle var så opptatt av prekenen at de ikke lot seg forstyrre.

Forresten var det forstyrrelser nok i forsamlingen.  Stadig var det tilrop, bønner, sukk eller latter.  «Pris skje Gud!», «AMEN!», «Halleluja!»  Ingen holdt sine følelser tilbake.  Alle var med, med kropp og sjel. 

Det var beretningen om David og Goliat som var Samuelsens tekst.  Aldri har jeg hørt denne tildragelsen skildret så levende.  Vi så det hele for oss, mer virkelig enn noen film kunne fremstille det.

Først nevnte han David og siterte Bibelens ord om ham.  David var «ung, rødkinnet og fager og se til».  Samuelsen strøk seg selv over kinnene for å vise oss den fagre gutten med friske, røde kinn.  Vel var Samuelsen verken ung eller rødkinnet, men det var likevel som han ble forvandlet til den vakre, unge gjetergutten.

I neste øyeblikk ble han med ett forvandlet til en veldig kjempe.  Samuelsen er ikke høy av vekst, og ingen gigant å se til.  Likevel var det som vi i ham så den veldige Goliat.  «Han var seks alen høy.  På hodet hadde han en kobberhjelm og var kledd i en brynje som veide fem tusen sekel kobber», leste han. 

Spenningen i forsamlingen øker.  Samuelsen senker stemmen for å vise hvor kritisk situasjonen er.  Det er som ingen vet hva utfallet blir.

Hva kan en liten, ubevæpnet gjetergutt gjøre mot en slik kjempe?

Kjempen er hoven, han nærmer seg David og håner ham.  «Er jeg en hund, siden du kommer mot meg med kjepper?»

Dette sies i en tone som får det til å reise seg inni oss av forargelse.  En kunne kjenne trang til å rope ut skjellsord til den hovne bleien. (Uttrykket «den hovne bleien» ville i alle fall passe godt i Samuelsens munn.)

Dess frommere lyder den vakre unge Davids svar: «Du kommer mot meg med sverd og lanse og kastespyd, men jeg kommer mot deg i Herren, hærskarenes Guds navn, han som du har hånet!» «Halleluja!» lyder det stille fra en i forsamlingen. 

Spenningen er på bristepunktet.  Samuelsen har forsamlingen i sin hule hånd.  Forts. neste side ....

DEN MODERNE TIDS BILEAM

Mandag, 30. mai 2022 

Av AAGE SAMUELSEN

Fra Vekkeropet nr. 6 – juni/juli 1982 

At vi nærmer oss tiden for Antikrists komme viser hele den politiske situasjonen klart og tydelig.  Profeten Sakarias 12, 2. og 3. vers: «Se, jeg gjør Jerusalem til en tumleskål for alle folkene rundt omkring; også over Juda skal det gå ut når Jerusalem blir kringsatt.  Og det skal skje på den dag at jeg vil gjøre Jerusalem til en sten å løfte på for alle folkene; alle som løfter på den, skal såre sig selv.  Ja, alle jordens hedningefolk skal samle sig mot det.» 

Fra evighet av var det Guds besluttede råd å skape jorden for Israels skyld.  Det finnes kun to slags folk i verden av alle verdens nasjoner – uansett hudfarge – det ene er Israel, det andre er hedningene.  Israel har fått hele Kanaans land, det som i dag kalles «Palestina».  Det finnes nemlig ikke noe som heter «Palestina», det heter Kanaan – som Israel fra evighet av har fått til odel og eie.  Og de har EN konge, nemlig Jesus Kristus, som for snart 2 000 år siden kom til sine egne, men hans egne tok ikke imot ham. 

Men det som skjer nu i det politiske spillet er en eneste stor forberedelse til Antikrists komme, som Israel vil ta imot med åpne armer.  Det er det som Jesus taler om til Israels folk om Antikrist i Joh. 10, 10: «Tyven kommer for å stjele, myrde og ødelegge.» Det var nemlig ikke Satan han talte om der, slik mange tror, for han var allerede kommet.  Men han sa: Tyven KOMMER, og han skal sette seg i Guds tempel og gi seg ut for å være Gud. 

Når vi ser hva som hender nede i «Palestina» i dag, er det noe som er forutsagt av Gud for tusener av år siden, gjennom sine profeter.  Det er ingen som kan forandre på det.  Israels folk er blitt til på en overnaturlig måte etter Guds besluttede råd.  Når de nu har tatt det lovede land i eie er det helt naturlig at de med alle mulige midler vil forsvare sin eiendom.   Hvert eneste land har satt opp sitt forsvarsberedskap for at ikke fienden skal trenge inn og tilintetgjøre dem.  Når araberne har besluttet å radere ut Israel, og det har de jo vitterlig innrømmet for offentligheten, hvorfor skriker så folk opp om det «forferdelige» som Israel gjør?  Er det ikke et hvert normalt menneskes innstilling, og selvfølge, å forsvare seg mot mordere som kun har en eneste hensikt; å ødelegge den de hater?   Les mer på neste side ...

VERDEN PÅ AVGRUNNENS RAND

Onsdag, 27. april 2022 

AV AAGE SAMUELSEN

Klippet fra Vekkeropet nr. 1-1986

Det sikreste utgangspunkt for en vurdering og analyse av fremtiden for jordens befolkning, og deres håp om fred, er å se det ut fra Guds eget ord, som for tusener av år siden ble nøyaktig nedskrevet ved syner og åpenbaringer av Guds profeter. 

Vi har så lett for å begi oss ut på ønsketenkninger og falske forhåpninger, men det holder nok ikke.  I november i fjor (1985, red.anm.) var fredsforhandlingene mellom øst og vest i gang, og håpet om fred steg hos begge parter, men menneskenes endelighet har mere enn noensinne kommet klart til syne ved utviklingen av de tilintetgjørende kjernefysiske våpnene.  Vi vet at dette ikke er et forbigående skremmebilde, menneskene har gått for langt. 

Vitenskapen på alle mulige felt, som er blitt hyllet av menneskeheten verden over, er redskaper for demoniske krefter som til alle tider har operert mot det mål å tilintetgjøre Guds ypperste skapning – mennesket – likesom ondskapens makter tilintetgjorde mennesket i vannflommen på Noas tid.  Mange spør seg da: Kan ikke Gud redde verden fra undergang?  Men da vil jeg spørre: Kan de forlange at den Gud som de ikke vil ha noe med å gjøre, og ikke tror på, skal redde verden?  Og hvorfor skal han gjøre det?  Skal han redde verden for at de fremdeles skal leve i ugudelighet, og i hat slakte hverandre ned generasjon etter generasjon?  Men Gud har gjennom sine profeter selv talt at det onde skal utslettes og falskhet skal forsvinne.  Trofasthet skal blomstre og fordervelsen skal forgå, og sannheten som i lange tider var uten frukt, skal komme for en dag. 

I Luk. 21, 25 forutsier Jesus nettopp det som skjer like for våre øyne i dag: «Folkene skal engstes i fortvilelse når hav og brenninger bruser.»  Og i Joh. Åp. 6, 3-4 står det: «Og da det åpnet det annet segl, hørte jeg det annet livsvesen si: Kom! Og det kom ut en annen hest som var rød, og ham som satt på den, blev det gitt å ta freden fra jorden, og at de skulde slakte hverandre, og det blev gitt ham et stort sverd.» 

Fredsforhandlinger og inderlige ønsker om fred kan aldri gi fred så lenge de ikke vil ha med ham å gjøre hvis navn er FREDSFYRSTE OG EVIG GUD.  Menneskene har valgt sin egen vei, og Gud kan intet gjøre.  Han har skapt mennesket med egen fri vilje til selv å bestemme hva de vil velge.  Den store by Ninive er et eksempel på at Gud kan redde en by eller verden dersom de omvender seg til ham som kan skape fred.

Det er ikke Gud som ødelegger verden, men menneskene som trosser Guds advarsler og marsjerer mot en evig undergang.  Uansett hvilket politisk system som skapes på jorden vil alltid disse ord følge dem: «Det finnes ingen fred for den ugudelige!» Es. 48, 22. 

Når vi ser hva som skjer ute i verden er det akkurat slik som Gud har talt gjennom sine profeter, Jesus og disiplene.  Fredsforhandlingene i Genève var et initiativ bygget på frykt for det som truer verden i dag – med utslettelse av menneskeheten. De vet selv at denne tilstanden før eller siden når sitt klimaks.  Alle fredsdemonstrasjoner – enten de er i øst eller vest – er velmenende, men ikke gagnlige så lenge formålet og initiativet er basert på en maktdemonstrasjon fra de forskjellige politiske system.  Krig, og rykter om krig, hungersnød, oversvømmelser, forurensning av luften, elvene og skogene, og alt det andre som ryster verden i dag er for lengst utsagt i Guds eget ord.  Det går bokstavelig talt i oppfyllelse alt sammen.  Hatet blant menneskene vil tilta mer og mer, og ovenpå dette vil menneskene forsøke å skape fred, men det finnes ingen fred så lenge de ikke vil ta med ham på råd som kan skape en evig fred.  FN har for lengst utspilt sin rolle, det er kun et arnested for politiske intrigespill. 

Hva kan redde verden?  Bare et rop til den levende Gud: FRELS OSS HERRE FOR DEN KOMMENDE VREDE OG EN EVIG UNDERGANG!  

SOVJET - DEN MODERNE TIDS FARAO

Fredag, 8. april 2022 

AV AAGE SAMUELSEN

Vekkeropet nr. 1-1986

 Under Israels tusenårige kamp og mangfoldige lidelser for sin eksistens, har landet møtt utallige tyranner som for sin brutale politikk ikke har skydd noe middel for å la sitt hat ramme uskyldige mennesker.  Går vi tilbake i historien ser vi Farao, keiser Nero og mange etter deres tid, frem til tyrannen over dem alle – Adolf Hitler – som nådeløst utryddet 6 millioner jøder.

Men vi må ikke glemme at Sovjet drev jødehets lenge før Hitler kom til makten, og at dette hatet bare har tiltatt i styrke siden krigens dager.  

Det som forferder meg mest er at vestlige politikere smigrer og kryper for Sovjet-despotenes vanvittige spill med menneskeliv.  Hele Sovjet, inkludert de land de har hærtatt, er en eneste stor konsentrasjonsleir bestående av folk som er hjernevasket og mennesker som ikke på noen måte kan godta kommunistregimets råtne spill med menneskeliv. 

Omkring tre millioner jøder (i 1986, red.anm.) blir holdt i fangenskap av bødlene under de samme tvangsformer som Farao benyttet overfor Israel i sin tid.  Den samme ånd har på ny besmittet land etter land i Europa.  Jødiske synagoger blir rasert og tilsvinet med det velkjente slagordet: «Jødesvin». 

Etter at jeg i 40 år har fulgt jødefolkets utrettelige kamp i Bibelens lys, er jeg også overbevist om at Sovjets ulmende hat mot Israel kommer til å eksplodere i en aksjon mot den lille staten Israel.  Etter Sovjets overfall av Afghanistan og en langsiktig nøytraliseringsplan av Pakistan og India, vil de russiske horder velte inn over det ene landet etter det andre langs Persiabukten.  De små landene langs denne ruten har ingen makt til å stå seg mot dette regimes terror. 

Warszawa-paktens velutrustede tropper står klare til å iverksette disse planene, og det vil bli et blodbad verden aldri har sett maken til.  Hestene skal vasse i blod til bisselet, men Gud skal holde oppgjør med dem!  Kommunismens mangeårige, hensynsløse terror skal endelig få sitt banesår. 

Jeg har selv følt litt av dette grenseløse hatet under de årene jeg har vært frelst.  Utallige er de trusselbrev jeg har fått, telefonterror og mordtrusler likeså.  Hvordan kan politikere fra de forskjellige partier – ja, endog Kristelig Folkeparti – bukke og skrape for en slik ånd?  Når den sosialistiske bølge bryter løs for alvor i vårt land vil også Kr.F. bli et offer for disse hensynsløse demonene, og det nytter ikke å møte dem med en tradisjonelt Fader Vår. 

Det var det samme hatet som møtte Jesus og ryddet ham av veien, og det rammet apostlene, disiplene og de kristne da de led martyrdøden i Roms idrettsarena.  Jeg tror ikke vi har så mange år igjen til å advare folket og gjøre det klart for dem at her nytter det ikke med noen mellomtilstand når det gjelder troen på Kristus og lefling med denne verdens ugudelighet. 

Når enkelte prester har tatt sitt standpunkt for å sveise de homofile sammen er ikke det så overraskende.  Presteskapet er slik!  «Når saltet har mistet sin kraft, hvad skal det da saltes med?»  Verden råtner opp.  Politikerne vrir sine hender i fortvilelse.  Folkene engster seg når hav og brenninger bruser.  Verden modnes til sin undergang.  Dette er ikke skremmeskudd, det er en utviklingsprosess som hurtigere og hurtigere går imot det siste kapittel av denne verden som Gud har skapt til en boplass for menneskene, men de har selv ødelagt den. 

Det er ingen tvang å forsvare Israel, men den som leser og ser i Bibelen vil også skjønne at det som skjer i verden er forutsagt av Gud selv, gjennom sine profeter og apostler. Så lenge vi er her vil vi i vårt hjerte be om fred for Jerusalem.  Satan hater både det kjødelige og det åndelige Israel.  Derfor er vi fullt våkne for hva som skal skje i fremtiden.  

VIL SOVJET HA FRED?

Tirsdag, 15. mars 2022

Artikkelen nedenfor er skrevet av Aage Samuelsen i januar 1983.  Dette var på den tiden da nivået i den «kalde krigen» var  svært anspent.  NRK har laget en serie de har kalt «KALD KRIG». Kald krig – 4. 1980-1984 (Sesong 1) – NRK TV.  Her kommer det frem at Sovjet var millimeter ifra å sette inn sine styrker i Finnmark og langs kysten nedover Nord-Norge.  Det var rett og slett et under at det likevel ikke skjedde den gang. Red. 

VIL SOVJET HA FRED?

Aage Samuelsen

Artikkelen ble trykket i avisen Varden i januar 1983 

Dette er et spørsmål som de fleste her i landet har stilt seg gjennom årenes løp.  Når man ser den aggresjonspolitikk Sovjet har ført i alle år, med sin infiltrasjon og sine undergravningsmetoder, dets brutale okkupasjon og undertrykkelse av land etter land, da må svaret på det spørsmålet ganske enkelt bli NEI! 

De siste hendelser her i landet er bare nok et bevis for at den fred de så høyt skriker opp om ikke har noen annen hensikt enn fred for sine egne erobringsplaner.  Åpningstalen som utenriksminister Gromyko holdt i Stockholm, med angrep på USA, var latterlig og gjennomsiktig.  Den ga en falsk fremstilling av USA, myntet på det russiske folk som fra før er fullstendig hjernevasket og dopet av antiamerikansk propaganda.

Hvordan kan disse krigshissere ta ordet fred i sin munn?  De som har millioner på millioner av menneskeliv på sin samvittighet?  De som fremdeles opprettholder konsentrasjonsleirer hvor titusener av lidende mennesker blir pint og plaget, og hvor døden er en daglig gjest. 

Sovjets forfølgelse og hat mot Guds eiendomsfolk, Israel, er helt oppe i dagen.  Tusenvis av offiserer og russiske soldater fyrer opp under arabernes hat til Israel.  Mellom 8-10 000 russiske eksperter har fritt spillerom i Syria, hvor de pøser inn de mest hypermoderne våpen av alle slag, med tydelig hensikt om å rette et avgjørende slag mot Israel og en gang for alle radere landet ut av verdenskartet. 

Den russisk-inspirerte såkalte fredsbevegelse er en eneste stor parodi.  Deres frekkhet kjenner ingen grenser.  Avspenning har aldri stått på Sovjets program!  De har klart å slå dype sprekker i NATO-alliansen ved sine intriger og spionasjevirksomhet.   Er det ikke på tide at de norske myndigheter for alvor begynner å redusere Sovjets ambassadepersonell, som har mellom 3-400 KGB-ulver gående fritt omkring?  Hvor lenge skal de få drive sitt spill? 

At Skandinavien vil bli et lett bytte for russiske invasjonstropper er hevet over enhver tvil.  Den undergravningsprosess som har foregått i mange år fra Sovjets side, og som har tiltatt så sterkt i det siste, burde fortelle hver eneste nordmann at tiden er moden for Sovjet til å slå til, uten hensyn til NATO-alliansen.  De har ingen respekt for nøytralitet eller avtaler i noen form som strider imot deres ideologi.  Det har de tydelig bevist ved sine gjentatte løftebrudd.

Menneskerettighetslovene ler de av, det fremmer ikke deres aggresjonspolitikk.  I lys av Guds ord (Esekiel 38) er ikke Sovjets vei mot Harmageddon så lang etter denne tid.  Men Guds dom over dette hatefulle systemet sover ikke.

Sovjet er i ferd med å løpe linjen ut mot sin sikre tilintetgjørelse. 

Det som har forundret meg er at presteskapet og pastorer i ulike samfunn kan stille seg så passive, ja endog delta i den såkalte fredsbevegelse, når vi har Guds ord på at «DET FINNES INGEN FRED FOR DEN UGUDELIGE.» Det er et dårlig vitnesbyrd når de står passive til det dramaet som utspilles like for våre øyne, uten å gi en eneste advarsel til folket, mens de leker møter innenfor sine religiøse lekegrinder. 

Den dag ragnarokk slippes løs over verden da er hele skuespillet slutt, og denne slutten kommer like brått over menneskene som vannflommen på Noas tid, og dommen over Sodoma og Gomorra på Abrahams tid.  «NÅR DE SIER: FRED OG INGEN FARE! DA KOMMER EN BRÅ UNDERGANG OVER DEM.»  Dette er ikke noe jeg innbiller meg, DET ER SANNHET!   

NAVNET JESUS BLEKNER ALDRI

Mandag, 14. mars 2022 

Tekst og melodi: David Welander, skrevet i 1923.