MØTEOPPTAK FRA TURNHALLEN I OSLO, 9. JANUAR 1983

Søndag, 11. januar 2026

I ET NU!

Nå har vi lagt ut et nytt møte fra Turnhallen i Oslo, datert 9. januar 1983. 

Del 1 er fra formiddagsmøte og del 2 fra ettermiddagsmøte.

Finn begge opptakene på dato her:

I BEGYNNELSEN ...

Onsdag, 31. desember 2025

Når åndelige tørkeperioder eller nedgangstider kommer er det alltid dem som tenker på det som var i begynnelsen.  Jeg tror bestemt at etter fallet i Edens have så talte Eva og Adam om hvor herlig de hadde det fra begynnelsen med Gud.  De hadde herredømmet over all synd.  Ingen sykdom fikk angripe dem.  Dyrene smøg for dem, også Satan (slangen).  De hørte Guds fottrinn og de sprang ham i møte.  Alt var herlighet og glede.

Etter fallet satt de og samtalte om hvor vidunderlig de hadde hatt det fra begynnelsen, kan hende de også sa det til sine barn i den gamle stilen; «dere skulle ha vært med i begynnelsen».  Det merkelige var at de hadde besøk av Gud etter fallet også, men da kom han for å skjule deres nakenhets skam. 

Den samme tilstand var menigheten i Laodikea i, Joh. Åp., 3, 14.

Det som særpreger en menighets sløvhetstid er alle de kunstige og stive foreteelser i møtene og menighetslivet.  Predikanten må tilfredsstille menighetens krav på alle måter.  Han er jo lønnet, han må farte i øst og vest.  Sykebesøk her og sykebesøk der.  Utidige og uvettige medlemmer plager ham med ofte vanskelige affærer som ingen predikant kan løse, men bare de selv som har rotet seg opp i det.   Det som blir igjen til bønn og innvielse for å få et budskap fra Gud, er så som så.  Budskapet han skulle bringe frem for menigheten blir stivt, kunstig og uten åpenbaring.  Misnøyen stiger i menigheten, selvfølgelig. Men hadde predikanten kuttet av på all fartingen omkring så hadde han fått budskap både til de friske og de syke i menigheten.

De syke i menigheten trenger ikke flyktige medlidenhetsbesøk av trette og ofte mismodige predikanter, men «troens bønn skal helbrede den syke, og har han gjort synd, så skal de bli ham forlatt», Halleluja! – slik var det i begynnelsen, og i 1. Joh. 2, 24 står det: «La det bli i eder, som I hørte fra begynnelsen.»

Samtidig som det er de som lengter etter det som var i begynnelsen, er det dem som er fornøyd med den nuværende tilstand.  Deres indre tilstand krever ikke noe annet.  Hvis predikanten går helt avsides med Gud, en uke eller 14 dager, for å få en ekstra glød og salvelse til åndelig hjelp for menigheten, så er slike selvtilfredse medlemmer der og spør: «Hvor er pliktarbeideren (predikanten)?  De syke venter på besøk.  Har han glemt de gamle?  Har han glemt det sjelesørgende arbeide?  Han skal være både her og der».

Dette er jo langt fra bibelsk, det er avsporing ut i det kjødelige.

Men faktum er at når en menighet kjører en predikant – en forstander – helt ned da får ikke menigheten skylden, men den stakkars predikende broder som nu ikke orker mere.  Men likesom Jesus sa til sine vitner i begynnelsen: «Kom avsides og hvile eder litt», så sier han det også i dag.  Husk at din gjerning som predikant ikke skal være et levebrød, men en tjeneste i menigheten for Gud.  Er dine møter resultatløse, så er det din skyld.  Dine prekener må være konsentrert og målbevisst, ikke en hel del rot og vas.  I begynnelsen talte Herrens vitner Guds ord, drevet av Ånden, og Herren var med og stadfestet Ordet med de tegn som fulgte med.

Dersom du tretter ut en forsamling med prek opp og prek i mente da må du gå inn til Gud i bønn og be om visdom til et salvet budskap.  Da sitter ikke forsamlingen og ønsker at du skal slutte, men da har du visdom til selv å slutte i rette øyeblikk. 

I begynnelsen la de an på å vinne sjeler, ikke store navn eller ansiennitet.  I begynnelsen lovpriste de Jesus, ikke pastorer eller predikanter.  I begynnelsen lengtet de etter Jesu gjenkomst, i dag frykter mange for det.  «I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud». Joh. ev. 1. 1.

Jesus er begynnelsen, men også enden.  Han er vårt lys.  Det første Gud ropte over en død og mørk jord var: «Det bli lys!»

Det første Gud gjør i vekkelser er å fjerne det åndelige mørke, ved Ordets herlige lys (åpenbaring).  I begynnelsen la de vinn på opplesningen av skriften.  Men det er et faktum i dag at Ordet ofte er av underordnet betydning.  Gud kan ikke stadfeste menneskelige tiltak i menigheten med tegn og under, bare sitt eget ord.

Bønn, innvielse og lesning av Guds Ord vil føre det inn i det som var i begynnelsen.  Kast bort alle de kristelige romaner, og kast deg over testamentet ditt, og se hva du eier i Kristus, ta så ut dine rettigheter.  Når Jesus er din vekkelse, så er vekkelsen i ditt liv i Jesus.  «Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja inntil evig tid.»

ETTERLENGTEDE MØTEOPPTAK FRA TURNHALLEN I OSLO

I HIMMELEN ER DET MANGE TING

Mandag, 15. desember 2025

Dette opptaket er hentet fra en møteserie broder Aage og vennene hadde med Donald Bergagård i Timmersdala i Sverige i 1982:

DU KAN VELGE HVA DU VIL

Mandag, 15. desember 2025

Tekst og melodi: AAGE SAMUELSEN

DE TI NÅDEGAVER

Onsdag, 10. desember 2025

DE TI NÅDEGAVER - TALE AV AAGE SAMUELSEN

HENTET FRA VEKKEROPET JUNI/JULI 1980, AUGUST 1980 OG SEPTEMBER 1980

Det jeg har tenkt på i kveld er det Paulus taler om i 1. Kor. 12, om de ni nådegaver.  Det er mange som er i villrede om de ni nådegaver så jeg tror at det kan ha veldig betydning med litt opplysning.

NÅDEGAVE PÅ FORSKUDD: EVIG LIV

Vi har jo fått en nådegave på forskudd og det er EVIG LIV, derfor må vi ha de ni nådegaver til hjelp, både individuelt og i forsamlingen.  Det er våpen som Gud har gitt oss som vi må beskytte.  Og når Jesus sa: «I skal få kraft idet Den Hellige Ånd kommer over eder», så kan ikke jeg begripe at ikke flere søker den kraften, for det er uanede muligheter i Den Hellige Ånds kraft, det er kolossalt.

Derfor skulle hver eneste en som kaller seg frelst være åndsdøpt.  Og da mener jeg åndsdåp med tunger som tegn, noen annen åndsdåp finnes ikke, la det være klart.

Noen sier f.eks.:

• Men det står jo; «taler vel alle med tunger»?

Det stemmer det, men da snakker Paulus om nådegaven til å tale i tunger, og ikke tunger som tegn.  Det er to forskjellige ting. Når du blir åndsdøpt så får du tegnet på at du er åndsdøpt; du taler i tunger, men det er ikke alle som har fått nådegaven til å tale i tunger.

NÅDEGAVE 1: VISDOMMEN

Men når Paulus taler om de ni nådegavene så begynner han først og fremst med VISDOMMEN, med visdommens ånd, og den er det dessverre lite av.  De vil gjerne tale i tunger, men det skal også visdom til å tale i tunger.  Det er også mange som vi ha kunnskapens tale, eller helbredelsens nådegave, men visdommens tale, ja jeg sammenligner den med et kontrolltårn på en flyplass.  Det sitter noen i kontrolltårnet og angir nøyaktig posisjon til flyveren som er ute, og at det er klart til landing osv.  Slik er visdommen en såkalt kontroll til å kontrollere de andre åtte nådegavene.

Det er mange som gjerne vil ha kunnskap.  De leser Bibelen natt og lyse dag og tror de har veldig kunnskap.  Men du må først innom visdommen før du får tak i kunnskapen.   Rør ikke ved Guds ord hvis du ikke har visdommens ånd til å veilede deg.  Jesus sa om Den Hellige Ånd: «Han skal veilede eder til hele sannheten!»  Det er fint.

«Visdommen er rettferdiggjort av sine barn» står det, og visdommens barn det er Guds ord, det har jeg vært inne på her før.  Og Guds ord rettferdiggjør visdommen, og visdommen leder deg inn i kunnskapen om Kristus.  Og har du ikke fått Den Hellige Ånd til å veilede deg til hele sannheten så går du utenfor gang på gang.  Men når Den Hellige Ånd – gjennom visdommen kommer inn i ditt hjerte – så veileder han deg til hele sannheten.

Det står om Eva, legg merke til det som står på Bibelens første blad, når Satan kom til Eva så fikk han henne til å ta av kunnskapens tre, og etterpå ville han ha henne til å ete av livets tre for at de der kunne leve evig og aldri dø.  Men da hadde aldri Jesus kunnet komme til vår jord for å dø for oss.  Vet du det? 

Men øyeblikkelig som Eva åt av kunnskapens tre så stengte Gud veien til haven, og til livsens tre, for han visste at hvis menneskene får tak i frukten av livsens tre så vil de leve evig, og Satan hadde vært herre både i himmelen og på jorden.  Men i og med at Gud stengte veien til livsens tre så var det Satans og det falne menneskets nederlag.

Gud har gitt oss disse nådegaver for at vi skal benytte oss av dem, som et våpen mot ondskapens åndehær i himmelrommet.  Når jeg ble åndsdøpt og talte i tunger, og når jeg ber og taler i tunger så taler jeg hemmeligheter med Gud i Ånden, og i den linjen kan ingen bryte inn. 

Det hender når jeg ringer i telefonen så kan det komme andre inn og forstyrre hele samtalen, men når jeg taler i tunger så taler jeg hemmeligheter med Gud i Ånden.  Når andre ber seg nesten i hjel på norsk, og aldri får bønnesvar, så kan du be i tunger og få svar i ett gjennom den åndelige telefonforbindelse.

En gang når jeg prekte om dette her så kom det en bort til meg og sa hånlig:

• Ja, du har vel greie på telefonnummeret til himmelen også du da?
• Ja, det har jeg, svarte jeg, det er syv, syv, syv, og vil du ha telefonnummeret til helvete så kan du få det også.
• Hva er det da? spurte han.
• Det er seks, seks, seks, svarte jeg.

Da ble sangen «Huset i Hallelujagaten» til.

Så når jeg ringer til Herren så innstiller jeg syv, syv, syv.  Det er Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd, så har jeg forbindelse straks.  Og så taler jeg i tunger, og da utelukkes forstanden min, så den må høre på at jeg taler i tunger.  Så ergerlig for fornuften å ikke få være med.  Det benytter visdommens ånd seg av+ og tar tungetalen i besittelse.  Det står at vi vet ikke hva vi skal be om, men Ånden går i forbønn for oss.  Det er fint!   Fortsettelse på neste side ...

Les mer: DE TI NÅDEGAVER

TAKK GUDS LAM, GUDS DYRE LAM

Tekst og melodi: John Newton

Teksten med noter finnes i boken «MARAN ATA» SANGER – NOTER TIL 202 SANGER (NR. 500-702). Fra Filadelfiaforlaget AS, Oslo 1937, og der har den tittelen:  I VERDEN FANT JEG FØR MIN TRØST.  SE SANGTEKSTEN NEDENFOR:

LEGEVITENSKAP - HELBREDELSE

Lørdag, 15. november 2025

LEGEVITENSKAP – HELBREDELSE

AV AAGE SAMUELSEN

FRA VEKKEROPET NR. 7 – AUGUST 1982

Salme 119, 130: «GUDS ORD OPPLYSER OG GJØR DEN ENFOLDIGE VIS»

Det er mangel på Gudsåpenbaring som er årsaken til den store uvitenhet som råder i forbindelse med sykdom, og hvem som er dens opphav.

Så lenge vi kan holder møter, og preke om Guds kjærlighet og hva Jesus har gjort, så er det liten eller ingen reaksjon fra ondskapens åndehær i himmelrommet.  Men hvis vi forteller om hvem som er opphavet til sykdommer og all ondskap, at det er Satan som står bak, og at vi kan kaste ut sykdommer i Jesu navn, da reiser demonene seg i protest og de har sine beste forsvarere i legevitenskapen og de såkalte intellektuelle.

Dersom en undersøker i Guds Ord, og ber den Hellige Ånd om opplysning, så finner vi snart ut av det er Satan som står bak all ondskap i verden, og ikke Gud.

Når til og med predikanter i ulike kirkesamfunn kan prestere å si at det er Guds vilje at vi skal være syke, er det det ikke underlig at det er så mye sykdom og elendighet blant Guds folk.  Men Guds Ord gjør klart skille mellom legevitenskapen og helbredelse ved bønn.

Da Noa landet på Ararat fjell så talte han til sine sønner, og sa: «Jeg vet at dere ikke vil tro på Gud, hverken I eller eders barn i fremtiden.»  Og han underviste dem i bruken av urter, fordi som han sa: «… at de ikke ville tro på Gud som læge».

Men i 2. Mos, 15, 26 sier Moses til Israel, etter at de var utfridd fra trelldommen i Egypten: «Dersom du hører på Herren din Guds røst, og gjør det som er rett i hans øine, og gir akt på hans bud, og holder alle hans forskrifter, da vil jeg ikke legge på dig noen av de sykdommer som jeg la på egypterne, for jeg er Herren, din læge.» 

Vi leser i Jobs bok, det 2. kap. fra 1. vers i samtalen mellom Herren og Satan, der Herren spør: «Hvor kommer du fra? Satan svarte Herren: Jeg har flakket omkring på jorden.  Da sa Herren til Satan: Har du gitt akt på min tjener Job?  For det er ingen på jorden som han – en ulastelig og rettskaffen mann, som frykter Gud og viker fra det onde; ennu er han like ulastelig, og du har uten grunn egget mig til å ødelegge ham.  Men Satan svarte Herren: Hud for hud, men alt det en mann har, gir han for sitt liv.

Men rekk bare ut din hånd og rør ved hans ben og kjøtt!  Da vil han visselig si dig farvel like i ditt ansikt.  Da sa Herren til Satan: Se, han er i din hånd; spar bare hans liv.»

Her ser vi klart og tydelig hvem som slo Job med sykdom.  Men i det 42. kap. det 10. vers står det: «Og Herren gjorde ende på Jobs ulykke, da han bad for sine venner.»

Vi har flere eksempler i Guds Ord.  I 2. Krøn. 16, kap., vers 12 står det om Judas konge Asa at han «… blev syk i føttene, og hans sykdom blev verre og verre, men endog i sin sykdom søkte han ikke Herren, men bare lægene.»

Likeså har vi den blodsottige kvinne, som ingen leger kunne hjelpe, men ble bare verre.

Jeg har alltid fremhevet at legene er for dem som ikke tror, men helbredelse er for dem som tror at Herren er vår lege.  Vi kan ikke ta det minste hensyn til reaksjon mot helbredelse ved bønn, men heller ikke forkynne at legene er Guds redskaper.  Hva skal vi da med Jesus som vår lege?  Heller ikke kan vi godta at det er Guds vilje at vi skal være syke.  Hvis det var det, hvilken lege eller medisin kan forandre Guds vilje?

Både i Det gamle og i det Nye testamentet er det en gang for alle slått fast at Jesus kom ned her på jorden, ikke for å bifalle legevitenskapen eller medisinen, men for å ødelegge alle djevelens gjerninger, så vi ved hans sår er blitt helbredet.

«Gud salvet Jesus fra Nasaret med den Hellige Ånd og kraft, han som gikk omkring og gjorde vel og helbredet alle som var overveldet av Djevelen, fordi Gud var med ham.»  Ap. gj. 10, 38.

Hvis det var Guds vilje at vi skulle være syke har jo frelsesverket på Golgata ingen hensikt.  Da er det bare et bedrag og løgn det hele.

David stemmer i en lovsang i Salme 103: «Min sjel, lov Herren, og alt som i mig er, love hans hellige navn!»  Du får ingen sykdom til love Herren.  Men vi har en som kan kaste ut av deg det som ikke kan love Herren, videre i Salmen: «Min sjel, lov Herren og glem ikke hans velgjerninger!  Han som forlater all din misgjerning, som læger alle dine sykdommer, han som forløser ditt liv fra graven, som kroner dig med miskunnhet og barmhjertighet, han som metter din sjel med det som godt er, så du blir ung igjen likesom ørnen.»   Fantastiske Gud!

Jeg blander aldri legevitenskapen og Gud sammen.  Han gir ikke mennesker sin ære.  Derfor er vi frimodige og gjør som Jesus befalte: «Legg hendene på de syke, og de skal bli helbredet.»

Ingen makt, hverken i helvete eller på jorden, kan hindre oss i å tro på dette.  «Dette er den seier som seirer over verden; vår tro!»  1. Joh. 5, 4. AMEN!