Onsdag, 10. desember 2025
DE TI NÅDEGAVER - TALE AV AAGE SAMUELSEN
HENTET FRA VEKKEROPET JUNI/JULI 1980, AUGUST 1980 OG SEPTEMBER 1980
Det jeg har tenkt på i kveld er det Paulus taler om i 1. Kor. 12, om de ni nådegaver. Det er mange som er i villrede om de ni nådegaver så jeg tror at det kan ha veldig betydning med litt opplysning.
NÅDEGAVE PÅ FORSKUDD: EVIG LIV
Vi har jo fått en nådegave på forskudd og det er EVIG LIV, derfor må vi ha de ni nådegaver til hjelp, både individuelt og i forsamlingen. Det er våpen som Gud har gitt oss som vi må beskytte. Og når Jesus sa: «I skal få kraft idet Den Hellige Ånd kommer over eder», så kan ikke jeg begripe at ikke flere søker den kraften, for det er uanede muligheter i Den Hellige Ånds kraft, det er kolossalt.
Derfor skulle hver eneste en som kaller seg frelst være åndsdøpt. Og da mener jeg åndsdåp med tunger som tegn, noen annen åndsdåp finnes ikke, la det være klart.
Noen sier f.eks.:
- Men det står jo; «taler vel alle med tunger»?
Det stemmer det, men da snakker Paulus om nådegaven til å tale i tunger, og ikke tunger som tegn. Det er to forskjellige ting. Når du blir åndsdøpt så får du tegnet på at du er åndsdøpt; du taler i tunger, men det er ikke alle som har fått nådegaven til å tale i tunger.
NÅDEGAVE 1: VISDOMMEN
Men når Paulus taler om de ni nådegavene så begynner han først og fremst med VISDOMMEN, med visdommens ånd, og den er det dessverre lite av. De vil gjerne tale i tunger, men det skal også visdom til å tale i tunger. Det er også mange som vi ha kunnskapens tale, eller helbredelsens nådegave, men visdommens tale, ja jeg sammenligner den med et kontrolltårn på en flyplass. Det sitter noen i kontrolltårnet og angir nøyaktig posisjon til flyveren som er ute, og at det er klart til landing osv. Slik er visdommen en såkalt kontroll til å kontrollere de andre åtte nådegavene.
Det er mange som gjerne vil ha kunnskap. De leser Bibelen natt og lyse dag og tror de har veldig kunnskap. Men du må først innom visdommen før du får tak i kunnskapen. Rør ikke ved Guds ord hvis du ikke har visdommens ånd til å veilede deg. Jesus sa om Den Hellige Ånd: «Han skal veilede eder til hele sannheten!» Det er fint.
«Visdommen er rettferdiggjort av sine barn» står det, og visdommens barn det er Guds ord, det har jeg vært inne på her før. Og Guds ord rettferdiggjør visdommen, og visdommen leder deg inn i kunnskapen om Kristus. Og har du ikke fått Den Hellige Ånd til å veilede deg til hele sannheten så går du utenfor gang på gang. Men når Den Hellige Ånd – gjennom visdommen kommer inn i ditt hjerte – så veileder han deg til hele sannheten.
Det står om Eva, legg merke til det som står på Bibelens første blad, når Satan kom til Eva så fikk han henne til å ta av kunnskapens tre, og etterpå ville han ha henne til å ete av livets tre for at de der kunne leve evig og aldri dø. Men da hadde aldri Jesus kunnet komme til vår jord for å dø for oss. Vet du det?
Men øyeblikkelig som Eva åt av kunnskapens tre så stengte Gud veien til haven, og til livsens tre, for han visste at hvis menneskene får tak i frukten av livsens tre så vil de leve evig, og Satan hadde vært herre både i himmelen og på jorden. Men i og med at Gud stengte veien til livsens tre så var det Satans og det falne menneskets nederlag.
Gud har gitt oss disse nådegaver for at vi skal benytte oss av dem, som et våpen mot ondskapens åndehær i himmelrommet. Når jeg ble åndsdøpt og talte i tunger, og når jeg ber og taler i tunger så taler jeg hemmeligheter med Gud i Ånden, og i den linjen kan ingen bryte inn.
Det hender når jeg ringer i telefonen så kan det komme andre inn og forstyrre hele samtalen, men når jeg taler i tunger så taler jeg hemmeligheter med Gud i
Ånden. Når andre ber seg nesten i hjel på norsk, og aldri får bønnesvar, så kan du be i tunger og få svar i ett gjennom den åndelige telefonforbindelse.
En gang når jeg prekte om dette her så kom det en bort til meg og sa hånlig:
- Ja, du har vel greie på telefonnummeret til himmelen også du da?
- Ja, det har jeg, svarte jeg, det er syv, syv, syv, og vil du ha telefonnummeret til helvete så kan du få det også.
- Hva er det da? spurte han.
- Det er seks, seks, seks, svarte jeg.
Da ble sangen «Huset i Hallelujagaten» til.
Så når jeg ringer til Herren så innstiller jeg syv, syv, syv. Det er Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd, så har jeg forbindelse straks. Og så taler jeg i tunger, og da utelukkes forstanden min, så den må høre på at jeg taler i tunger. Så ergerlig for fornuften å ikke få være med. Det benytter visdommens ånd seg av+ og tar tungetalen i besittelse. Det står at vi vet ikke hva vi skal be om, men Ånden går i forbønn for oss. Det er fint! Fortsettelse på neste side ...
NÅDEGAVE 2 – KUNNSKAP
Mange vil ha kunnskap så de kan bli veldig kloke. Jeg ser dem, jeg møter dem hele året rundt. De går som regel rundt og taler over store emner: Hva skal vi gjøre
for å få vekkelse? Emner om hva tid dommedag kommer, de har til og med greie på hva tid Jesus kommer, og sagt årstallet på det. Jesus vet det ikke, men de vet det de. Men han har ikke kommet enda!
Visdommens ånd driver aldri med spekulasjoner, den går rett på saken. Og visdommen forteller hva jeg trenger først og fremst. Den forteller at mennesket trenger å bli frelst.
Når de 120 sjeler talte i tunger på pinsefestens dag, og de utenforstående hørte dem tale på sitt språk, så undret de seg storlig, for de visste at de var lege og ulærde menn. Hvor har de dette fra? Jo, fra visdommens ånd.
To legefruer var engang på et rekonvalesenthjem på Lillehammer, de var syke og skulle være der og hvile en tid. Den ene sa:
- Kan vi ikke gå på et møte i kveld?
Joda, de ble enige om det. De kikket i avisen og fikk se at Aage Samuelsen skulle ha møte den kvelden.
- Er det ikke han det er skrevet så mye om? Skal vi gå og høre ham?
Og det gjorde de. Jeg hadde talt, og skulle gå til ettermøte, da sier den ene legefruen til meg:
- Vil du be for oss, vi er syke og er her på et hjem for å hvile?
- Jo, det skal jeg gjøre, sa jeg.
Da visste jeg ikke at de var legefruer, og dette var lenge før jeg hadde vært i USA. Jeg la hendene på dem, og så begynte jeg å tale flytende engelsk, enda jeg ikke kunne engelsk. Da snudde den ene fruen seg forskrekket til meg:
- Hva i all verden, kjenner De oss?
- Nei, jeg vet ikke hvem dere er, svarte jeg.
- Kan De engelsk?
- Nei, sa jeg.
- Men De taler jo flytende høyengelsk, sa hun.
Og det kan jeg forstå, at det er høyengelsk, hos Herren har det aldri vært noe lavt.
- Men ikke nok med det, De forteller hvorfor vi er kommet på møte, og De forteller hva vi ble enige om før vi gikk hit i kveld, sa hun.
Ja, det er visdommen som veileder mennesket, og når vi taler i tunger så er det for at menneskene skal få opplysning om det ene og det andre.
Nå er det de som taler i tunger i tide og utide, det er ingen visdom. Heller ikke er det visdom å tale i tunger støtt og stadig i møtene uten at det blir tydet. Det kommer jeg inn på siden.
Men kunnskapen den blir tatt hånd om av visdommen, så får du både visdom og åpenbaringens ånd til kunnskap om Kristus – ikke kunnskap om andre, som; «Jeg vet det om den, og jeg vet det om den, og jeg vet om deg, Aage». Men du vet ikke om deg selv; du er på feil vei. For det første Jesus gjør det er å peke på din person, ikke på andre, men på deg, at du trenger å bli løst, du trenger å bli fylt med Den Hellige Ånd. Og når du blir fylt med Den Hellige Ånd kan ikke noe annet komme inn. Så visdomsfull er Ånden at han fyller deg så pass at det ikke er plass for noe annet. Så når baktalelsesånden kommer er det ikke plass for den, det er fullt.
Hva som enn kommer så er det ikke plass, du er full av Den Hellige Ånd. Og det er veldig om å gjøre at du er så full av Den Hellige Ånd at det ikke er plass for noe annet. Er det sant? AMEN! AMEN! Så har vi den 3. gaven:
NÅDEGAVE 3 – TROENS GAVE
Det er mange som tror, de kaller seg troende, men når det gjelder å sette Gud på prøve så skorter det på troen, fordi de er troende bare i navnet og ikke i gavnet. Men Jesus har sagt, klart og tydelig: «Dersom du tror så skal du se Guds herlighet.»
Hva er da tro? Jo, tro det er å handle på Guds ord. Det er det første visdommen gjør, han tar din tro i besittelse og leder deg inn i Guds ord. Så det som er umulig for et menneske å fatte, det gjør troen i det den blir veiledet av visdommens ånd ut på Guds løfter.
De sier: «Jeg takker Gud for alle løftene». Kjære deg, skal altså jeg takke la meg si bakeren for at han har hele bakeriet fullt av brød og jeg ikke eter noe av det? Hva? Skal jeg takke slakteren for at han har slaktet kua ferdig hvis jeg ikke eter noe? Skal jeg takke for at meieriet er fullt av melk og jeg ikke drikker en dråpe? Ja, det er på samme måten. De sier: «Vel, jeg tror da jeg; kjære Gud gjør det, helbred meg.» Eller de sier: «Aage, vil du be for meg, du skjønner det at hvis jeg ikke blir helbredet må jeg gå til legen.» Hvor står det da?
Jeg har aldri hørt Jesus sagt: «Hvis du ikke blir helbredet så gå til legen», men han har sagt: «På syke skal de legge sine hender, og de skal bli helbredet.»
- Men kan en ta Gud sånn bokstavelig da?
- Ja, du tar da Gamle-Erik bokstavelig.
- Det er noe annet det.
- Ja, det er det nok.
La meg ta bakeren, slakteren og meieriet: De har det ferdig for deg. Sier du da: «Kan man ta det bokstavelig»? Det kjenner du med en gang det. Jeg må ha det, jeg er sulten. Jeg husker like etter krigen, jeg skulle til byen for å kjøpe kjøtt, og jeg skulle kjøpe brød. Jeg gikk først inn til bakeren, der stod en fin frue ved siden av meg:
- Jeg skal ha et brød, men ikke for mye stekt, og ikke for lyst. Nei, nei, det er for lyst, har du ikke et midt imellom da?
Så sa jeg til han innenfor disken.
- La hu få brødet i hue!
Hun snudde seg og så på meg:
- I all verden, hvem er De da?
- Jeg er Aage, svarte jeg, nå er krigen akkurat slutt, vi har hatt brødmangel og så står du her og snakker sånn!
Inne hos slakteren var det likedan, svær kø, og det stod kunden:
- Nei, nei det er for fett.
Men så kom turen til meg:
- Jeg skal ha kjøtt, med mye fett.
Det er klart det!
Slik er det også på det åndelige område. Det står at Gud har dekket et bord med fete og margfulle retter. Så setter de seg.
- Ja, men det var for fett, jeg tåler ikke fett, uff a meg. Har du ikke noe som er magrere?
Ja, sånn er de. Men så kan du se det på dem når de går på møtene også, de er så tørre at det skrangler, og når de skal si: Halleluja, så blir det bare: Ha-le-lu-ja. De har ikke så mye kraft at de kan si HALLELUJA engang!
NÅDEGAVE 4 – KRAFT TIL Å GJØRE UNDERGJERNINGER
Aldri har jeg gjort det, og aldri skal jeg komme til å gjøre det: Å skryte av at jeg har noe så voldsomt. Jeg er som den gitaren her; når jeg ikke bruker den så legger
jeg den i kassen. Der ligger den. Ikke ett øyeblikk tviler jeg på at gitaren er der, selv om lokket er igjen. Når jeg skal bruke den så åpner jeg lokket og tar den ut og bruker den. Slik er det også med nådegavene.
Når jeg har bruk for en nådegave, som Gud har gitt, så bruker jeg den etter den visdommens ånd som Gud har gitt meg. Jeg vil ikke skryte av at jeg har noe voldsomt, det har Gud forbudt meg for lenge siden. Gud hjelpe meg til aldri å rose meg, men jeg gleder meg når jeg ser nådegavene er i bruk. Og når jeg har sett at Gud har gjort undergjerninger, så er det hverken min eller andres ros. Paulus sier: «Vår ros er lukket ute.» All ære tilkommer ham som sa: «I skal få kraft i det Den Hellige Ånd kommer over eder!»
Så når disse nådegavene er i bruk er det Gud som vil – ved disse nådegaver som en maktfaktor – løse folk som er bundet. Klart det! Det er som en fengselsvokter som har nøkkel til celle, og han vet hvilken nøkkel han skal bruke. Når han kommer til celle 1, 2 og 3, så tar han frem nøkkelen som passer. Og er du bundet av lenker, du sitter i fengsel, du er bundet i din ånd og i din sjel, så har Gud gitt oss nøklene. Det har han overlatt til sine tjenere, på samme måte som han gav disiplene nøklene til å løse 3 000 sjeler, 5 000 sjeler og siden i hopetall. Det samme har han gjort i dag.
Og den kraften som Jesus lovet disiplene: «I skal få kraft i det Den Hellige Ånd kommer over eder», det er kraften til å gjøre undergjerninger, til å løse de bundne og sette plagede i frihet. HALLELUJA!! Folk som har vært stumme i årevis, som aldri har våget å oppløfte sin røst, vi låser opp så deres munn blir fylt med latter og deres tunge med jubel. Du ser den kraften som Gud sender over oss, det er en kraft til forløsning og til hjelp for mennesker som er i nød.
NÅDEGAVE 5 – HELBREDELSENS NÅDEGAVE
Så er det helbredelsens nådegave, den er det mange som har. Jeg har hørt de har sagt det:
- Jeg har helbredelsens nådegave.
De folkene skal du ikke tro på, det er løgn. Man går ikke og skryter av at man har helbredelsens nådegave, det er falskhet uten like. Jeg har møtt dem jeg, men jeg
har sagt det til dem at de har ikke mere helbredelsens nådegave enn de kan legge i handa. Det er ikke og gå å prale over å ha helbredelsens nådegave. For oss er det å lede menneskene til Kristus, han som har sagt: «Legg hendene på de syke og de skal bli helbredet.» Den henleder ikke oppmerksomheten mot et eneste menneske. For hva er du og jeg? Vi er som «en sky som viser seg en kort stund, så er den borte.» Ikke noe mer, et støvgrann.
Men den veldige makten som Gud har gitt i disse nådegaver den vil han at vi skal bruke. Og det gjør vi. Uten at vi selv roser oss når vi ser mennesker bli helbredet, så heter det ikke: Ja, nå har jeg fått helbredelsens nådegave. En sa til meg:
- Jeg har fått helbredelsens nådegave i høyre armen.
- Jaså, har du det? Det var en merkelig gave du har fått, sa jeg
- Tror du det ikke?
- Nei, langt ifra, det er løgn, svarte jeg.
Gud har aldri sagt: «Når du kjenner en merkelig vibrering i armen din da har du fått helbredelsens nådegave», så jeg kan ikke engang putte handa i lommen i tilfelle det kommer noen syke. For noe TULL! Eksperimenter er bannlyst i Guds rike.
Jeg har også hørt noen si:
- Å, nå kjente jeg et veldig stikk i ryggen.
Ja, det er vel ingen tvil om at det i en skare på 1 000-1 500-2 000 så sitter det en eller annen som har vondt i ryggen. Ikke hør på slike vasebøtter, gå ut ifra dem.
Gud er ingen mystiker, han har bare sagt: «Legg hendene på de syke, og de skal bli helbredet.» «Og Herren var med og stadfestet ordet med de medfølgende tegn.» Det er fint.
Når jeg gjorde det; la hendene på de syke, så var Herren der og helbredet vedkommende. Var det min hand da? Nei, det var HAN.
Har du noen i familien din som er syk, så har han gitt deg samme muligheten. Legg handa på vedkommende; du behøver ikke be så veldig, bare si: Kjære Jesus, hjelp mor, helbred henne. Plutselig så skjer det, de er friske. Ja, Herren er der og svarer på bønn. Jeg kom inn til en broder en kveld, han hadde en sønn på 10 år som hadde forferdelig øreverk, han gråt og ynket seg. Når jeg hørte det spurte jeg:
- Hva er det som feiler deg da, gutten min?
- Ja, han har hatt øreverk nå i et par dager, svarte faren
- Og så har du ikke bedt for ham? spurte jeg.
- Joda, men det hjelper ikke, svarte han.
Så tok jeg hodet til lillegutten mellom mine hender og bad: «Kjære Gud, helbred ham og la ham få sove i Jesu navn. AMEN».
Mens vi satte oss for å prate så sovnet gutten. Dagen etter fortalte han sin far:
- Da onkel Aage ba for meg så fløy det fullt av trollkjærringer ut av øret mitt.
Der ser du. Gjør ikke evangeliet til et mysterium, det er enkelt og greit. Det er like enkelt som å sette seg til bordet og spise. Gud har aldri vært en mystiker, en slik fantasi-Gud. Gud er som deg og meg, ganske enkel, og derfor vil Gud ha oss tilbake til seg på den enkle måten så du kan nærme deg Gud på samme måte som du nærmer deg din venn, din hustru eller din mann.
Akkurat slik som du er kan du komme. Ikke gjør deg til, vær deg selv, ikke lag deg til når du skal be. Jeg har sett dem jeg, jeg har til og med gjort det selv. Jeg trodde likesom at jeg måtte være alvorlig når jeg skulle be. Jeg bøyde kne da, veldig andektig da vet du, og la ansiktet i alvorlige folder, ja, jeg gjorde slik som jeg så de andre gjorde. De bad og bad, men de fikk ingenting. Nei, tenkte jeg, dette stemmer ikke, så fikk jeg et ord: «Det er forgjeves at I står tidlig opp og setter eder sent ned, og eter møysommelighets brød, det samme gir han sin venn i søvne.» Så mens de andre fortsatte å be så svetten rant, til kl. 4-5 om morgenen, så gikk jeg hjem og la meg, jeg. Gud er enkel han skjønner du.
Menneskene er merkelige, de skal likesom gjøre seg til for Gud. Gud ler seg nesten i hjel av dem. En behøver ikke ha presten til å ringe i klokkene for å tro på Gud. Klokkene har ringt for lenge siden de, og de ekte klokkene er det Det gamle og Det nye testamentet, når de slår mot hverandre og Den Hellige Ånd gir klangen da kan du åpne ditt hjerte så vil han fylle deg så det flyter over. HALLELUJA!
NÅDEGAVE 6 – NÅDEGAVEN TIL Å PRØVE ÅNDER
I en tid som denne, hvor åndsmaktene aktiviserer seg på alle mulige måter for å føre menneskene vill, er det er en gave Gud har gitt til menigheten som er altfor lite brukt, og det er nådegaven til å bedømme ånder. Legg merke til at det er nådegaven til å bedømme, og ikke dømme, fordi disse ånder allerede er dømt.
En så viktig nådegave er ikke til å eksperimentere med, men også den gaven skal være ledet av visdommens ånd. Jeg har møtt flere som har sagt til meg at de har fått nådegaven til å bedømme ånder, og i stedet flyr de rundt og fordømmer folk. Men det er åndene du skal bedømme, og ikke mennesket. Dersom disse mener seg å ha fått nådegaven til å bedømme ånder har vi Guds ord for at vi skal kaste ut onde ånder, og ikke mennesker. Jesus kastet ingen fra seg, men han kastet de onde ånder ut.
Mange predikanter i dag har ødelagt hele forsamlinger ved å sette seg til doms med sine kloke moralprekener, og tror selv at de er veldig åndelige når de til slutt tømmer lokalene og selv står som den eneste «åndelige» person igjen. Det er begått brutale overfall på både enkeltindivider og menigheter ved uåndelige og hårdhjertede loviske taler av forstandere og predikanter som mener om seg selv at de har så stor åndelig innsikt og bedømmelse at det å svinge lovens svøpe over stakkars forknytte mennesker er den store gjerning Gud har satt dem til, i stedet for å løse de bundne og sette plagede i frihet. Vi skal refse synden, men frelse synderen. Vi skal hjelpe de svake og be for dem som ingen krefter har.
Det er mange som går omkring i dag som engang var lykkelig frelst, men som etter en tid kom ut for slike lovens svøpesvingere, og som nu er i en formørket og fortvilet tilstand. Nådegaven til å bedømme ånder hjelper mennesket ut av denne fortvilede stillingen. Den leder denne sjels øyne til ham som er høyt hevet over alle vanskelighetenes fjell og hauger. Den visker trøstens ord til en gråtende og lidende, og heller olje og vin i sårene, og den holder vakt om forsamlingen så lenge den Ånd får råde i predikanten og forsamlingens hjerte. Dersom ikke det, vil sladder, baktalelse, hat, misunnelse og synd på synd dominere det som engang ble skapt i Guds billede. La derfor ingen dåre eder med tomt snakk. Vis deg fra dem som sier at de er så åndelige og til og med sier at de er læremestere, men som i grunnen bare er tuktemestere.
NÅDEGAVE 7 – TUNGETALE
Når det gjelder tungetalen så står det klart og tydelig at du skal be om å få tydningen. Det var i flere år jeg ikke hadde tydningen. Og jeg tenkte: Jeg kan ikke
be om det, jeg må bli mere hellig da. Men så kom Gud til meg og sa:
- Du Aage, var du hellig da jeg frelste deg?
- Nei, da var jeg en slabbedask, svarte jeg.
- Ja, du er ikke noe annet nu heller, sa han.
Han er real, skjønner du. Han kom ikke og skrøt av meg og sa; «nei å nei, Aage, nå er du blitt så pen og pyntelig at». Men han gav meg den største nådegaven uten at jeg kjente ham, jeg visste ikke hvem han var, jeg hadde bare hørt om ham, så kom han til meg og sa:
- Vil du har evig liv?
- JA, sa jeg.
- Vær så god, ta imot det evige liv, sa Gud.
Og jeg tok imot enda jeg ikke var hellig. Og det var den største nådegaven.
Du har vel hørt den: «Ja, det er vel ikke så om å gjøre å tale i tunger, det største er vel å være frelst?» Men tenk da; når jeg kunne få den største nådegaven før jeg var frelst, hvor meget mer får jeg ikke de minste nådegavene etter at jeg er blitt frelst. Det er klart det. De sier tungetalen er den minste nådegaven, men jeg har aldri sett det i Guds ord, det har jeg aldri lest i min Bibel i hvert fall, kanskje du har en annen bibel? Alle disse ni nådegavene er like store, og de er gitt til å tjene det enkelte individ og menigheten.
NÅDEGAVE 8 –TYDNING AV TUNGER
Når jeg fikk tungene så nøyde jeg meg med det i lange tider, men så kom behovet: Jeg må ha tydning også. Etter et møte i Tabernaklet i Skien, hvor det var kommet flere budskap som ikke ble tydet, og jeg gikk hjemover, sa jeg til Gud: «Kjære Gud, kan du gi meg tydningens nådegave?» «Ja, det skal du få», sa han. Om natten drømte jeg at jeg stod på talerstolen i Tabernaklet og en fra salen kom med budskap, og der stod jeg og tydet, og etterpå det fikk jeg profetisk tale. Det neste møte jeg kom på kom det budskap i tunger, og da sa Den Hellige Ånd til meg: «Nå kan du ta tydningens gave i bruk.» Der fikk jeg tydningens gave til stor forskrekkelse for hele forsamlingen.
Du skal legge merke til at det er mange som forsøker å tyde, det er bare noe vis-vas. Jeg har stoppet flere som har stått frem og kommet med slike forsøkstydninger. Den Hellige Ånd kommer ikke med noe tull. Og de to nådegavene; tunger og tydning, de samarbeider.
En gang i Venstres Hus i Oslo var det en på plattformen som fikk tunger på ekte hebraisk. Og der i salen satt en Israel-misjonær som nettopp var kommet hjem, og hun skjønte hvert ord som kom i tunger, og sa ved seg selv: «Nåde den som kommer med tydningen, hvis ikke vedkommende kommer med rett tydning så skal jeg avsløre det». Jeg fikk tydningen og kom med den. Da kom kvinnen helt frem til talerstolen, gråtende og sa: «Samuelsen, du tydet helt perfekt.» Ja, Den Hellige Ånd tyder helt perfekt. AMEN! Det er fint skjønner du. Så de to nådegavene er som tvillinger, de går i sammen, de forlater aldri hverandre. Men dersom vi skal tale i tunger til egen oppbyggelse så gjør vi det helst hjemme for oss selv, da taler vi hemmeligheter med Gud i Ånden.
Og det at det står at ikke alle taler i tunger er at de ikke har fått nådegaven til å bære frem budskap, så her må du gjøre forskjell på nådegaven til å tale i tunger og bære frem budskap som blir tydet, og tungetalen til oppbyggelse for deg selv – altså tale hemmeligheter med Gud i Ånden. Det er to forskjellige ting.
NÅDEGAVE 9 – PROFETISK TALE
Så kommer Profetisk gave. Den spenner over et større område. Den profetiske tale kan fortelle om personer i forsamlingen, det kan også tunger og tydning, men den profetiske gave kan også fortelle om nutid og fremtid, om ting som vil komme til å skje og den avslører mange ting. Jeg kan ikke pga. tiden komme nærmere innpå det her, men den profetiske gave er en meget nyttig nådegave for den enkelte i menigheten, og du bør søke Den Hellige Ånds gave til å profetere. «Ja, men er jeg verdig til det?» spør du. Nei da, det blir du aldri. Ingen er verdig. Det er ingen som er verdig til å bli profet, det er av nåde alt sammen, og derfor kalles de også NÅDEGAVER.
Du får det av nåde, derfor heter de nådegaver. AMEN.
Så kommer de med enda en innvending: «Ja, men kjærligheten er det største, og den må vi ha Samuelsen.» Ja da, men du må innom det 12. kapitlet først. (Paulus 1. brev til Kor., red.anm.) Les også det 11. kap. om brødsbrytelsen, der du må innom blodet og brødet. Og du behøver ikke å be om nådegavene engang. Men du må få bort alt det rotet som er i deg, nemlig tanker om andre, høye tanker om deg selv, sladder, baktalelse og løgn. Den Hellige Ånd kommer ikke oppå alt det. Når han kommer må alt dette ut, og det er da du begynner å tale i andre tunger skjønner du, ikke med den tungen du hadde før, den som løp løpsk. Når du så noen gjorde noe galt: «Å, kan du skjønne at han kan alle seg frelst? Nei, takke meg til å være sånn som jeg er da.» Åssen er du da?
Jeg husker når jeg ble frelst og åndsdøpt og talte i tunger, da kom de til meg og sa:
- Du var mye hyggeligere før du, Aage.
- Å, ja, jeg var vel det.
- Ja, da var du grei, men nå går det ikke an å snakke med deg engang.
Det var mye bedre jeg gikk der ute i verden og drakk, festet og danset og herjet natt og lyse dag i stedet for at jeg nå var blitt frelst. Derfor ville Satan ha meg overende, og slå meg. Men Paulus sa: «Slått til jorden, men ikke slått i hjel.» AMEN, GLORY!!! Så jeg bryr meg ikke om noen ikke liker meg, det bryr jeg meg ikke det døyt om, bare Herren liker meg, og det har han sagt at han gjør. «Ja, det kan ikke jeg skjønne», sier du. Nei, du kan vel ikke det, men jeg skjønner det, HALLELUJA!
Jeg skulle ønske denne salen hadde vært ti ganger større, og at det hadde vært mange predikanter her så de kunne fått høre, de vet ikke hva de preker om mange av dem. De holder på med denne kjærligheten. «Kjærligheten er jo det største, Aage.» Ja, la dem prøve seg på meg. Er du glad i Aage? J…a. Elsker du Aage? N…ja, det er ikke sånn jeg mener. Ja, men det mener Jesus.
Men de går og sier at de har kjærlighet. Ja da, det er så det renner av dem. Kjærlighet på pinne, ja. Og derfor liker de heller ikke meg for jeg sier det rett ut. Jeg bryr meg ikke om dere liker hva jeg sier. Men hvis de ikke liker hva jeg sier så må de anklage Gud da, for jeg sier bare det han sier. Og når de sier: «Kjærligheten er det største, en må søke kjærlighet», så kan jeg fortelle deg at du må innom Den Hellige Ånd først. Det nytter ikke med slik kalkstrykning, den kjærligheten forsvinner i den første regnskuren. Men når du blir renset på innsiden så er det ikke kalk, men Jesu Kristi Guds sønns blod, renset ifra all synd.
Nu har du noe å bære med deg hjem, og husk på det når du søker noe av Gud så får du det av bare nåde, det er ikke av fortjeneste.
Herren vil møte den enkelte der du er, han vil hjelpe deg og løse deg og føre deg på rettferdighetens stier for sitt navns skyld. Han vil salve ditt hode med olje så begeret flyter over. Bare godt og miskunnhet skal jage etter deg alle ditt livs dager, og du skal bo i Herrens hus gjennom evigheters evighet. AMEN! AMEN!


