Fredag, 18. juni 2021

KLIPPET FRA BOKEN «HERRENS GLADE TRUBADUR» (1980)

AV AAGE SAMUELSEN

MOSS 1954 - AVISENE BEGYNNER Å SKRIVE

Da jeg i 1954 kom til Moss hadde jeg ingen anelse om at disse møtene skulle bli en direkte konfrontasjon med fiender gjennom helsemyndighetene og pressen – spesielt arbeiderpressen og Dagbladet – og falske brødre som drev et gement spill bak ryggen min.

Gud gjorde fantastiske ting under disse møtene.  Mange ble frelst, døpt i vann og åndsdøpt, og syke mirakuløst helbredet.  Bl.a. ble en dame, fru Marie Hansen fra Saltnes nær Fredrikstad, en kveld båret inn på møtet av en drosjesjåfør.  Etter en ulykke syv år tidligere ble hun lam i det ene benet, så hun måtte ha en stropp rundt skoen festet over kneet, og hun brukte to krykker.  Benet hennes var vissent og tre centimeter for kort, og jeg hørte sjåføren si: «Jeg kommer tilbake og henter deg kl. 10.00».  Jeg spurte henne om hun trodde hun ville kunne gå normalt igjen når jeg ba for henne, hvortil hun svarte: «Ja, det tror jeg!»

Jeg ba en enkel bønn for henne, hun nektet først å reise seg og stå på sine ben og kaste krykkene.  Men da jeg gikk rundt i salen for å be for andre, talte en stemme til henne: «Stå opp på dine ben og gå!»  Hun reiste seg opp, kastet krykkene, løste stroppen som bandt hennes ben, og jublende danset hun bortover gulvet.  Salen ble fylt av gråt og jubel.  Denne helbredelsen skulle vise seg å ryste hele Norge, og sette løgnapparatene i full sving.

Under disse møtene fikk jeg også et nytt syn.  Jeg så meg selv stå på talerstolen i Tabernaklet i Skien.  Døren gikk opp og skarer strømmet inn i lokalet, og store mengder stod utenfor.  Jeg så i det samme syn at jeg fikk tydningens og profetiens gave.  Dette var et par måneder før jul 1954.  Jeg gikk opp i forretningen til en av brødrene i Tabernaklet, Eugen Ludvigsen, og fortalte ham at nu skulle de få vekkelse i menigheten.  «Sier du det?» sa han, «så du hvem Gud skulle bruke?»  «Ja», sa jeg, «det var meg.»  Jeg så tydelig på ham at han ikke hadde særlig tro på det.

SKIEN – AVISENE RASER FORTSATT

2. juledag var jeg på møte i Tabernaklet, lokalet var sprengfullt, og det skjedde nøyaktig som det syn jeg hadde fått se.  Under en mektig salvelse fikk jeg tydningen og profetiens gave, og de fleste i menigheten skjønte at dette var Gud.  Vekkelsen var et faktum.

3. juledag kom Dagbladet ut med et fryktelig angrep, ved Michael Grundt Spang.  Han forsøkte på alle mulige måter å mistenkeliggjøre og bortforklare at den lamme damen i Moss virkelig var lam.  Hun måtte gå til legen for å få bekreftet at hun var 75 % invalid etter en bilulykke for 7 år siden, men at hun nu var 100 % frisk.  Dermed mistet hun invalidetrygden.

Jeg fikk arrangert et kjempemøte med henne i Tabernaklet, hvor pressen var tilstede, og hvor hun fortalte om den vidunderlige helbredelsen.  For enkelte aviser betød det intet at hun var blitt frisk, derfor kom også det ene simple angrep etter det andre, og spesielt var Telemark Arbeiderblad en flittig utøver i sin intense hets mot meg og min virksomhet.

Jeg var ung og uerfaren den gang, og ville vel handlet helt annerledes i dag for å sette slike individer på plass.  I min naivitet fortalte jeg for Telemark Arbeiderblad at en dame på Ulefoss, som hadde en uhelbredelig sykdom ble kjørt ned til Filadelfia Ulefoss av sine to sønner, og båret inn i lokalet.  Jeg ba for henne, og hun ble momentant helbredet.  Uten det minste besvær gikk hun ut fra lokalet og opp den bratte bakken til sitt hjem – helt alene.

Telemark Arbeiderblad ringte til dr. Krohn på Ulefoss – dette var ett år etter at hun ble helbredet – og spurte hvordan det var med fru Myhra, om han hadde henne som pasient ennu, hvortil han svarte: «Hun går daglig hos meg til behandling.» Fra avisen Varden kom de til meg og spurte: «Er det bare bløff det om fru Myhra, som TA skriver?»  «Reis opp til Ulefoss og intervju henne!»  Svarte jeg.  Dagen etter stod det på første side i Varden, med bilde av henne der hun henger opp tøy på snoren: «Jeg ble helbredet, ved at Aage Samuelsen ba for meg, og har ikke vært hos dr. Krohn på ett år!»

Dette fikk raseriet til de i redaksjonen i Telemark Arbeiderblad, som hatet virksomheten, til å flyte over.  De sa til meg personlig: «Vi er fast bestemt på å røyke deg ut!  En dag skal vi få has på deg!»  Det er ånden fra helvete som har besatt slike mennesker, som uten hensyn går inn for å ødelegge dem som tror mer enn det eventyret som statskirken forkynner året rundt, og som en ugudelig Arbeiderpartiregjering støtter fullt ut.  På tross av dette brøt vekkelsen mektig frem i Tabernaklet.

Jeg skal ikke her oppta plass for å fortelle om alt det veldige som skjedde.  Men de innen pressen som ikke tålte den slags forkynnelse og virksomhet, smidde sine våpen til hatske angrep.