Tirsdag, 17. oktober 2023
Menachem Begin: f. 1913 – d. 1993. Israels 6. statsminister i perioden juni 1977 – oktober 1983. Artikkelen er hentet fra bladet KARMEL som vi trykket i Vekkeropet nr. 9 – oktober 1983.
«HILSEN FRA DEN EVIGE HOVEDSTAD JERUSALEM
5743 var et vanskelig og smertefullt år. Vi minnes av hele vårt hjerte alle de sønner av vårt folk som gav sitt liv for å sikre de nordlige deler av vårt land. Vi ber om at de som ble såret i kampen mot en grusom fiende må bli helbredet!
Når vi tenker tilbake på det som er skjedd, og også kaster et blikk inn i fremtiden, så finns det også grunn til trøst og tilfredsstillelse. I det året som er gått har vi sluttet en avtale med Libanon som gjør slutt på krigstilstanden. Libanon er det andre umiddelbare naboland som har inngått en slik avtale med oss. Ennu er det meget som må til for å virkeliggjøre meningen og hensikten med denne avtalen, men grunnlaget er nå virkelig lagt.
Vi respekterer Libanons integritet og suverenitet, og vil forlate landet så snart alle fremmede styrker er trukket tilbake – som forutsatt i avtalen. Foreløpig har vi – for våre egne troppers sikkerhets skyld – begynt å skaffe erstatning for våre tropper. Vår nabo i nord må sørge for at Libanon aldri mere blir brukt som springbrett for angrep på vår befolkning. Å forhindre at PLO kommer tilbake er ikke bare viktig for oss. Også for Libanons fremtidige stabilitet er det betydningsfullt at det i alle fall delvis kunne befris fra disse barbariske krefters herredømme.
Den vestlige verden forstår bare delvis at PLO, som også opererer fra Beirut, var sentrum for den internasjonale terrorismen som underminerer hele verdens stabilitet. På grunn av våre erfaringer vil vi råde den frie verden til å erklære denne onde krig inntil den er fullstendig utryddet!
Ved begynnelsen av det nye året finns det også noen positive tegn som vil kunne utvikle våre utenrikspolitiske forhold. Nasjoner som for 10 år siden avbrøt sine forbindelser med Israel forsøker nå å gjenopprette normale forhold. Særlig gleder det oss at enkelte nasjoner, som hadde flyttet sine ambassader bort fra Jerusalem, nå vender tilbake til vår hovedstad. Vi håper at det ikke vil vare lenge før de alle sammen gjør det samme! Den dagen er sikkert ikke langt borte da alle nasjoner som vi har diplomatiske forbindelser med vil innse at Jerusalem er vårt lands hovedstad, så deres ambassader egentlig bør være der.
Vi er tilfreds med at vårt folks rett til å slå seg ned i Judea og Samaria stadig blir mer og mer akseptert. Vårt nærvær i dette området er ingen hindring for fred. Tvert om gjelder det en oppfordring til fredelig sameksistens. Vi har alltid sagt at det er rom nok for at jøder og arabere kan bo sammen i fred og i gjensidig respekt og verdighet.
La meg nå også få si litt om våre anstrengelser for å styrke de mennesker som bor i vårt land. Vi må arbeide for en større enighet mellom de forskjellige meninger i et demokrati. La oss forene alle våre krefter om en sterk nasjon, både gamle og unge, askenasim og sefardim, byfolk og de som bor på landet, religiøse og de mer eller mindre tradisjonelle. Vi er jo alle en del av det gamle og fornyede Israels hus. Artikkelen fortsetter på neste side ....
Ennu finns det et stort antall av brødre som gjerne ville slutte seg til oss, men som ved sine regjeringers handlinger blir hindret i dette: I Sovjetunionen, i Iran, i Etiopia og i Syria. Ennu en gang vil vi oppfordre regjeringene i disse land til å la vårt folk fare! De er ikke gisler og ikke flyktninger. De vil bare gjøre bruk av sin elementære menneskerett: Å vende tilbake til sitt fedreland.
Våre brødre i den frie verden skulle vite at det største bidrag de kan gi til det landet som de elsker er å komme hit og ta del i utviklingen og oppbyggingen av Erez Israel!
Styrket tallmessig og med ånd og vilje vil vi sikre vårt elskede Erez Israel for fremtiden og bidra til fremgang og det beste for alle kommende generasjoner. Ved begynnelsen av året 5744 går mine hjerteligste hilsener til hele den jødiske menighet fra vår evige hovedstad.
Menachem Begin»
--------------------------------------------------------------------------------------------------------
KARMELS STIFTER OG GRUNNLEGGER – PER FAYE HANSEN – SKREV FØLGENDE ARTIKKEL ETTER AT MENACHEM BEGIN TRÅDTE UT AV POLITIKKEN I OKTOBER 1983.
Med Menachem Begin er en av Israels mest betydningsfulle statsmenn gått fra borde – fordi han var klok nok til å innse at han ikke hadde krefter nok lenger. Han er en av de siste politikere i den generasjonen som grunnla staten Israel. Også før han fikk regjeringsmakten i 1977 har Begin spilt en stor rolle i Israels politiske liv. Uten hans og Shamirs undergrunnsarbeid i 1940-årene ville engelskmennene neppe ha fjernet seg så raskt, og staten ikke blitt til i 1948.
Også i 1967 fikk Begins innsats stor betydning. Han oppfanget en melding fra FN om at FN ville kreve våpenstillstand dagen etter, mens jødene ennu beleiret den gamle bydel i Jerusalem, men ikke ville gå inn for å spare bygningene. Begin fikk varslet statsminister Eshkol og Moshe Dayan så Israels arme samme dag kunne nytte den siste sjansen før våpenhvilen til å trenge frem til Muren. Da kom den høytidelige stunden for hele Israel, mens overrabbiner Shlomo Goren – med Bibelen i den ene hånden – og shofaren i den andre – erklærte: «Nå går vi inn i den messianske tidsalderen!»
Begin var fra begynnelsen av bibelsk-åndelig innstilt og forstod at Gud førte det jødiske folk hjem for at det skulle bo i hele Israels land. Ofte sa han at «her er ingen besatte områder, bare befridde områder – i det land som Gud har gitt oss – og som vi ble drevet ut fra av romerne i sin tid. Nå kommer vi tilbake for å ta hele landet i eie.»
Når noen kritiserte hans forhandlinger med USA gjorde han oppmerksom på at Israels hovedstad ligger meget høyere enn Washinggton. Begin var en bønnens mann, som hver lørdag kveld samlet venner i sitt hjem til bønn for den kommende uken. Han lot en gammel rabbiner velsigne seg til den store oppgaven han fikk som Israels statsminister.
Begins politikk symboliserte livsviljen til et helt folk, som ikke ville sette sin sikkerhet på spill med tvilsomme eksperimenter. Han var mere realist enn de fleste samtidige statsmenn. Uforstand og dobbeltmoral i massemedia, løgn og halve sannheter i politikken foruroliget ham, fordi han bak alt dette så et hat mot Israel som mange trodde var blitt borte.
Med bitterhet vendte han seg mot opportunist-jøder som solte seg i diasporaens komfort og bruke enhver anledning til hysterisk kritikk av den jødiske stat. «Disse folkene glemmer at ved de vanskelige avgjørelser om sikkerhetsproblemer, som jeg måtte ta, gjaldt det livet til våre barn og vår fremtid her i landet.»
Han vendte seg også mot den naive drømmetenkning som preger slagordet «fred er den beste sikkerhet», Begin sa: «En fred som bare er avhengig av avtaler, og krever at Israel skal oppgi det avgjørende element i den militære avskrekking, er helt urealistisk.» Og «alt som svekker Israels avskrekkingspotensiale gjør krig mere sannsynlig, og minsker mulighetene for en ekte fred.» Målet for krigen i Libanon var ikke bare å stanse skytingen mot Kirjat Shmonah og Naharia, men også å nøytralisere araberne i Samaria og Judea. Til Sadat bemerket han:
«Man kan forhandle om alt – bare ikke om ødeleggelsen av Israel!»
Langt på vei har Begin lykkes i sin kombinerte freds- og sikkerhetspolitikk. Avtaler om fred og våpenstillstand mellom Israel og to arabiske land er lykkes, og aller viktigst er den kraftige oppbyggingen av Samaria og Judea og Gasa, som for alltid vil stå som monumentet over Begins store andel i gjenreisningen av fedrenes land, og oppfyllelsen av Bibelens profetier. Han gledet seg meget over å få stå sammen med bibeltroene kristne i kampen for vår felles judeokristne bibelske arv.
Per Faye Hansen
«BE OM FRED FOR JERUSALEM. LA DET GÅ DEM VEL SOM ELSKER DIG.» Salme 122,6.
