Onsdag, 10. september 2025
FRA VEKKEROPET NR. 7 – AUGUST 1982
KOMMENTAR AV AAGE SAMUELSEN VEDR. EN UTTALELSE FRA KÅRE KRISTIANSEN OM ISRAELS HANDLINGER I LIBANON I 1982:
Når det gjelder synet på Israels handlinger i Libanon har man lett for å bli stemningsfylt og variere i standpunkter for og imot, og det kan som oftest skyldes mangel på et bibelsk syn på det Gud har bestemt. Derfor oppstår det også så sterke debatter for og imot.
Når noen kaller seg «pro-israelske», eller «Israels venner», så har en jo sett hvor hurtig stemningen kan skifte i utviklingen av Israels heroiske kamp for sin selvstendighet og eiendomsrett over det land som Gud for tusener av år siden lovet Israel.
Det er umulig å stoppe Israel i kampen uten å være fullt forvisset om hva en støtter – og hvorfor.
En har så lett for å blande det menneskelige inn i Guds besluttede råd. Og får man ikke Guds planer med sitt folk til å stemme med vår menneskelige fornuft drives man uvilkårlig inn i en antistemning mot Gud, etter som utviklingen går sin gang.
Men Gud sier i prof. Esaias 55, 8: «For mine tanker er ikke eders tanker, og eders veier er ikke mine veier, sier Herren.»
Her er det ikke snakk om ekstrem innstilling når det gjelder Guds behandling og planer med sitt eiendomsfolk Israel. Det er ingen tvil om at det som nu skjer i Palestina, for hele verdens øyne, er en oppfyllelse av de profetier som Gud forutsa ville skje med sitt folk Israel like før Jesu komme, gjennom sine profeter for 5 000 år siden.
Jeg skrev for en tid siden at selv om både Øst og Vest, og deri mente jeg også USA, skulle gå i mot Israels handlinger ville ikke det kunne forandre det minste på Guds planer med sitt eiendomsfolk Israel.
Når Israel innfor Gud lever etter Det gamle testamentets lover, så som øye for øye og tann for tann, og enda ikke har fått oppleve å møte sin Konge og befrier Jesus Kristus, er det ikke rett av oss å dømme Israels gjerninger. Gud selv, som har hånd om alt på jorden, skal dømme sitt folk og Gud spør ikke nutidens moderne menneske hva han skal gjøre!
Det kan ofte synes å være brutalt det Gud gjør, men Gud har for lengst sett hvert eneste menneske før det ble født inn i denne verden, både dem som ikke vil tro og dem som tror. Jeg kan ta frem et så dagligdags bilde som det å rydde i sin have; er det så brutalt å rykke opp alt ugress som vil kvele og ødelegge alle havens vakre blomster? Er det noen av naboene som har anklaget deg for det?
Når Gud er i ferd med å rydde i sin have, og rense den for alt ugress, torner og tistler, er det da brutalt å rykke det opp med rot og kaste det på ilden? Det er
nettopp det Gud er i ferd med å gjøre, både med det åndelige og det kjødelig Israel, for så til slutt å samle dem til ett i nåden Kristus Jesus.
Det som skjer, like for våre øyne, er sluttfasen for en tusenårig prosess med sitt eiendomsfolk Israel. Sentimentale følelser og stemninger kan aldri forandre Guds plan. Han har en gang for alle satt hele menneskeslekten på valg, og det valget må hver enkelt ta stilling til, og da er det det valget du selv tar som er avgjørende for ditt liv.
Og når Israel selv har tatt valget om å tjene Gud kan ingen trusler, hverken fra Øst eller Vest, hindre dem i dette. Ingen ildovn, uansett hvor het den var kunne stoppe Sadrak, Mesak og Abednego i å tjene sin Gud. Heller ingen løvehule kunne hindre Daniel i sitt faste standpunkt: Å tjene Gud!
Reagens tåpelige trusler om represalier mot Israel er like tåpelige som Bresjnevs falskhet og hykleri. Hvem som er pro-israelsk, og hvem som er Israels venner kommer så langt utenfor Guds fremtidige planer med sin eiendom Israel, de vil før eller siden falle av lasset i mangel på en indre åpenbaring om det Gud har bestemt.
Hele disippelflokken, og mange med dem, falt av fordi noen var Jesus-vennlig, og noen var pro-Jesus, men Jesus sa: «Bli i mig, så blir jeg i eder.»
