Søndag, 10. august 2025
AV AAGE SAMUELSEN
Skien, 14.03.1986 – sendt avisene 
Da jeg i 1950-60-årene hadde de største møter noen predikant har hatt her i landet ble jeg utsatt for de verste trakasserier fra pressen, regjeringshold og ikke minst fra Helsedirektoratet.
Det var enkelte aviser som stakk seg spesielt ut i de mest hatefulle angrep. Telemark Arbeiderblad, Oslo Dagblad og Vårt Land fant på de verste historier om møtene. Det vil ta for meget plass dersom jeg skulle nevne alle de injurierende angrepene som prydet disse avisene den gang. Den psykiske påkjenningen dette skapte lar seg ikke forklare.
Grunnen til at jeg tok opp legevitenskapens, legenes og deres ofte skjødesløse behandling av hjelpeløse ofre, var at jeg hadde bevis på det ved alle de pasienter som kom til mine møter for å få hjelp. Mange ble helbredet, og det ganske vitterlig. Men de tre nevnte aviser latterliggjorde dette og kalte det for bedrag.
Flere av de syke fortalte meg om feildiagnose, feilmedisinering og feiloperasjoner, men jeg hadde taushetsplikt og de syke ba meg om ikke å fortelle det. En handelsreisende, som var lykkelig gift og en fremgangsrik ung mann, kom gråtende til meg på gaten og spurte om jeg ville be til Gud for ham.
Han sa: «Legene har gjort meg til narkotikavrak, de har feiloperert meg, og jeg har blitt avhengig av morfin. Kona har reist fra meg og forretningen er ødelagt.»
En annen mann kom til meg og fortalte at han var operert i hoften og hadde etter operasjonen veldige smerter. Han gikk tilbake til legen som gav ham sterke medisiner, men det ble bare verre. Han reiste til slutt til en spesialist som tok en grundig undersøkelse av ham, og fant da ut (etter to år) at de hadde glemt igjen en saks under operasjonen. Ny operasjon måtte til, og saksen ble fjernet, men hoften var ødelagt. Jeg fikk høre den ene historien etter den andre.
Det merkelig er, som jeg sa til 600 leger og sykepleiere på Rikshospitalet for flere år siden, at legene ofte er ansvarsløse og det skriver avisene om i dag. Det er derfor jeg er så sterkt imot at de som kaller seg frelst forsvarer legevitenskapen så som de gjør.
I VG 8. mars (1986 – red.anm.) leser vi igjen en rystende fortelling om en leges mishandling av en kvinne, men er det mer sant hva avisene skriver nå enn det jeg har sagt om legene fra 1950-årene og frem til i dag? Alle de historier mennesker, som har vært prøvekluter for legene, har fortalt meg gjennom årene har forherdet meg mot påstanden om at Gud bruker leger.
Gud har ALDRI brukt leger og kommer heller aldri til å gjøre det! Han er voksen nok til å klare saken selv. Men den som skal søke Gud som sin helbreder kan ikke gå på akkord med legevitenskapen. Enten søker man Gud ved tro – eller man søker lege. Dette har jeg holdt fast ved i alle år, og har funnet ut at Gud er trofast som gav løftet. Jeg vet hva jeg snakker om.I min holdning finnes det ingen toleranse overfor legevitenskapen. Jeg vet at mange av de som har søkt lege også har fått hjelp, og påstanden om at jeg har nektet folk gå til lege er et av de løgnaktige argumentene avisene har sprøytet ut.
En trossak er individuell, den er ikke grunnet på spekulasjoner, men på full visshet om at han som har gitt løftet også er mektig til å holde det.
Jeg vet hva det vil si å være syk, men jeg vet også hva det vil si å hente helbredelse ved Jesu sår. Min tro har aldri vært blandet med fornuftsbegreper, det går aldri troen med på, og derfor kan heller aldri folk med den såkalte sunne fornuft forstå at jeg kan være så konsekvent i spørsmålet om legevitenskap og helbredelse ved bønn. Jeg har heller aldri påstått at jeg har helbredet så mange mennesker, men jeg har lagt hendene på de syke, som Jesus befalte, og så har han helbredet dem. Jeg ler av dem som ynder å bli kalt «mirakelpredikanter», og det tror jeg Gud gjør også.
Det bør være en strengere kontroll på sykehusene, og av legene som skriver ut resepter i øst og vest. Det skulle vært gjort for lenge siden, det kan ikke skjules at både leger og apoteker er skyldige i mange menneskers tragedier. Det sprøytes ut medisiner og tabletter i slike mengder, med anbefaling fra leger, at Norge er blitt et tablettland og farmasøytene subber inn milliarder. Pur unge mennesker har fått en for tidlig grav, sykehusene er fulle av mennesker som mer eller mindre er fullstendig avhengige av sprøyter og medisiner. Nevrologer og psykiatrikere har høysesong og boltrer seg i pasientenes psykiske tilstand. Våger noen å fornærme dem med slike påstander, blir de stemplet som forførere og villfarne. Men jeg kan forsikre enhver leser at jeg vet hva jeg snakker, og farer ikke med det minste fanteri.
Jeg kan stå frem for hele det norske folk med en mengde bevis. Jeg tror tiden er inne til å rope et klart varsku. Dere som kaller dere frelst: VELG I DAG HVEM I VIL TJENE!
