Mandag, 28. juli 2025
EN ARTIKKEL I SERIEN: «HVA SER DU I GUDS ORD?» som vi fremhever med hensyn til talen i lydfilen: «Se, sier Herren: Ulykke, en ulykke uten like, se den kommer.» Esek. 7, 5.
ENOKS VANDRING MED GUD
AV AAGE SAMUELSEN
FRA VEKKEROPET NR. 4 – APRIL 1983
Det står veldig lite om Enok. I Det nye testamentet blir han sitert bare to ganger: Hebr. 11,5 og Judas brev det 14. vers, enskjønt han var den mann som har sett og hørt mest av himmelen og helvete.
Da han var 35 år fikk han besøk av to meget store engler, som han aldri hadde sett maken til på jorden. Deres ansikter lyste som solen, deres øyne var som brennende lys, ut av deres munn gikk det ild, og deres kledning var som utgytt skinn, og deres armer var som «gyldne vinger ved mitt hodegjerde».
Han lå nemlig i sin seng da han ble vekket av disse to. Og han selv sier: «De kalte meg ved navn. Jeg stod opp av min søvn, og mennene stod tydelig hos meg. Jeg skyndte meg opp og bøyde meg for dem, og ved synet av dem strålte mitt ansikt av skrekk. Og mennene sa til meg: Vær frimodig, Enok! Frykt ikke. Herren, den evige, har sendt oss til deg, og se, du skal stige opp med oss til himmelen.»
Han ble ført inn i syv himler. Og om den tredje himmel – som er Guds paradis – sier han: «Det er et ubeskrivelig sted, skjønt av utseende. Hvert tre står vidunderlig i flor. Hver frukt er moden, og det er alltid overflod av mat å spise. Vinden der er svalende og velduftende. Fire floder strømmer i stille løp forbi hver have som frembringer alskens gode arter å spise. Og Livets tre er på dette sted hvor Herren hviler når han kommer inn i paradis, og det treet er usigelig skjønt i sin velduft. Og det er et annet tre nær ved, et oliventre, som uopphørlig lar sin olje flyte. Og engelen sier til ham: Og dette sted, Enok, er beredt for de rettferdige som utholder prøvelsene i dette liv, og som ikke forbitrer deres sjeler og vender sine øyne fra uretten, og feller en rettferdig dom ved å gi brød til de hungrige, og dekker de nakne med sin kappe og reiser dem som er falt, og hjelper dem som er krenket. For dem som vandrer for Herrens åsyn og tjener ham alene; for dem er dette sted beredt i arv.» Artikkelen fortsetter på neste side ...
Og så blir han ført til helvete, der alle de er som ikke ville ta imot frelse for sin evige sjel. Dette sted var fryktelig. Og det er det Judas skriver i sitt brev i det 10. vers: «Disse derimot spotter det de ikke kjenner; men det de av naturen skjønner, likesom de ufornuftige dyr, med det ødelegger de sig.»
Les kapittelet helt ut. Her kommer Judas inn på ting som de gamle ganske sikkert kjente til ved overlevering fra patriarker og profeter, om hva Enok hadde opplevd. Så det er klart at vår norske Bibel ikke er helt fyldestgjørende.
Når Dødehavsrullene nu er kommet for offentligheten, med avsløringer om både fallets forløp, om de falne engler og kjempene som de fødte med menneskenes døtre, er det Herren som har våket over disse bokruller.
Skal man sammenligne datidens budbærere med nutidens forkynnere er det som et mørkt teppe av uvitenhet er lagt over forkynnelsen i dag. Og det er også klart at disiplene visste mer om evigheten, og om menneskehetens endelighet, og derfor hadde mere kraft over sin forkynnelse enn de har i dag. Paulus var jo også i den tredje himmel.
Det er kun to mennesker som har unngått døden, det er Enok og Elias. Og jeg tror bestemt at også de må ned til jorden igjen for å gå igjennom døden først. Her siterer jeg til Joh. Åp. 11, 3: «Og jeg vil gi mine to vidner at de skal være profeter i tusen tohundre og seksti dager, klædd i sekk.» «Dette er de to oljetrær og de to lysestaker som står for jordens Herre.»
Disse blir utsatt for dyrets hat som vil «føre krig mot dem og seire over dem og drepe dem. Og deres lik skal ligge på gaten i den store by, den som i åndelig mening kalles Sodoma og Egypten, der hvor og deres Herre blev korsfestet.» «… Og ættene skal se deres lik i tre dager og en halv, og ikke tillate at deres lik blir lagt i grav.» «Og de som bor på jorden, skal glede sig over dem og fryde sig, og de skal sende gaver til hverandre, fordi disse to profeter var til plage for dem som bor på jorden.»
«Og efter de tre dager og en halv kom det livsånde fra Gud i dem, og de reiste sig op på sine føtter, og en stor frykt falt på dem som så dem.»
Det behøver ikke råde den minste tvil hos dem som lever med Gud at vi lever i absolutt siste fase av nådens tidshusholdning, og at dette varsler to ting:
For det første: Bortrykkelsen av alle de hellige.
For det andre: Antikrists inntreden i verden.
Og de to vidnene, Enok og Elias, forstod den gang at deres tjeneste for Gud enda ikke var ferdig da de ble opprykket. Jeg tror de færreste forstår hvilken tid vi lever i, eller hvor nøyaktig hans frelsesplan med de hellige er. Men også dommen over alle dem som ikke ville gå inn i denne frelsesplan.
Du som leser dette må ikke la frelsen bli en livsforsikring for deg, så du tar det som en selvfølge at nettopp du blir tatt med. Det er i fortrolig samfunn med Gud du kan utholde prøvelser og lidelser, men allikevel glede deg over at ditt navn for evig er skrevet inn i Livsens bok hos Gud.
«Vi har ikke her en blivende stad, men søker den tilkommende.» Denne verden, med alt sitt falske glimmer, er gjemt til undergang og har intet annet å tilby menneskene enn en evig fortapelse. La Jesus få fullstendig kontroll over deg, så vil du også møte ham når han kommer i sin herlighet.
AAGE SAMUELSEN FORTSETTER HER SIN BERETNING OM ENOK I VEKKEROPET NR. 5 – MAI 1983:
GUDS TALE TIL ENOK
Guds tale til Enok da han av englene ble ført ned til Hades, som betyr helvete og kalt «de fortaptes verden».
I dag er det en sterk reaksjon i folkemassene når det forkynnes et evig helvete. Men det er likeså sikkert at dette finnes for alle dem som hater Gud og hans gjerninger som det finnes en evig himmel. De som skaper denne reaksjonen er demonene og Satan, som hater den forkynnelsen, for de vet at det finnes et evig helvete som er beredt for dem og de fortapte menneskene. De vet også når tiden for deres onde gjerninger er slutt. Dette bekreftet demonene selv da de ropte til Jesus: «Hva har vi med dig å gjøre, du Guds Sønn? Du er kommet for å ødelegge oss før tiden.»
Når de som kaller seg Jehovas vitner sier at det ikke finnes et helvete så er det demoner som taler gjennom dem. Uten at jeg skal komme inn på Jehovas vitners lære her vil jeg bare si at det ikke er så vanskelig – ut fra Guds ord – som taler så klart og tydelig om både en evig himmel for dem som tror på Jesus, og et evig helvete for dem som ikke tror, å forstå at deres lære er en forkrøplet og demoninspirert lære.
Det er klart at disiplene kjente til de gamle profeters lære mere enn de gjør i dag, og at overleveringen av Enoks bøker til de gamle profeter var godt kjent av disiplene.
Når nu Dødehavsrullene er kommet for dagen kan vi lese om forspillet til fallet som skjedde i himmelen, om hvordan omkring 200 overordnede engler – sammen med sine underordnede som kjente til de evige hemmeligheter og som selv hadde del i et evig liv – forlot himmelens herlighet sammen med Satan.
Disse var årsak til menneskenes dype fall som vi ser fruktene av i dag. Menneskenes tilstand i verden i dag er presis lik menneskenes dager før vannflommen.
Det er mange som har dette å innvende: Kan ikke Gud hindre dette, han er jo allmektig?
Til det er å svare: Nei, Guds allmakt er ikke bygget på tvang. Han kan ikke vise sin allmakt FØR vi gir ham anledning til å vise sin makt. Derfor heter det: «Den som vil, han komme.» Han har gitt englene en fri vilje.
Derfor står det om ham: «Han gav sig selv til en løsepenge for oss alle.» Hva skulle Jesus dø for dersom det ikke fantes et evig helvete? Hva skulle han da frelse oss fra? Eller frelse oss til?
Det var dette Enok fikk se på den andre siden av dette liv og som han, som den første skriver i verden, fikk i oppdrag å skrive ned: Alt hva han så og alt hva han hørte, utførlig og nøyaktig.
De falne englene snakket med Enok på den andre siden og de bad Enok om å gå i forbønn for dem til Gud om tilgivelse. Men Enok svarte dem med ord ifra Gud at de, som hadde hatt del i evig liv og kjente til alle hemmeligheter, skulle heller gå i forbønn for menneskene og at de aldri i evighet ville bli tilgitt.
De ville bli stengt inne i mørkets huler inntil den store og forferdelige dag, sluttstreken for denne verdens grusomheter – dommens dag – da alle menneskers gjerninger selv er dommere over deres liv.
Det er derfor nødvendig for dem som forkynner evangeliet i dag å forstå at det ikke er rett å forkynne et ensidig budskap, men klart si ifra at vi er fortapte evighetsvandrere som kan bli frelst fra et evig helvete ved troen på ham som for ned i dødsriket og prediket for de falne engler som er i varetekt inntil dommen faller. Han som stod opp igjen fra de døde og har for evig vist seg som seierherre over demonhærene i himmelrommet.
Det er dette som er grunnlaget for vår usigelige og herliggjorde glede.
