Søndag, 2. mars 2025
«DU LEDER MIG VED DITT RÅD» - SALME 73, 24
AV AAGE SAMUELSEN
Fra Vekkeropet nr. 8 – september 1984
En hører så ofte mennesker si: - Ja, Gud ledet meg! Både tanker, innbilninger og drømmer spiller som regel den avgjørende rolle. Jeg ser ikke bort fra at dømmer kan være sanne, men det står om den Hellige Ånd: «Han skal veilede eder til hele sannheten.» Og i Salmen 23, 2 står det: «Han leder mig til hvilens vann.» Men dessverre for mange er hvile i ånden et ukjent begrep. De stresser i virksomhet, de maser og kaver i bønn så Gud ikke får sagt noe til dem. Predikanter stresser i søken etter emner å predike i frykt for ikke å lykkes. De har ingen hvile i det Jesus sa i Luk. 12, 11-12: «Vær ikke bekymret for hvorledes eller hvad I skal svare for eder, eller hvad I skal si; for den Hellige Ånd skal lære eder i samme stund hvad I skal si.»
For dem betyr det mere at deres prediken lykkes i velformede ord enn at Guds ord skal lykkes. I Salmen 27, 11 står det: «Herren leder mig på den jevne sti.» Og her spiller troen den sentrale rolle i vårt liv. Hva jeg leste i Guds ord i går har den samme gyldighet i dag, og i morgen. Derfor må også tilliten til Gud være den samme for hver dag, ellers blir vandringen en «opp-ned-vandring» som følge av et skiftende følelsesliv. Frelsen er ikke herlig den ene dagen og beksvart den andre. Frelsen i Kristus kan ingen forandre, selv ikke vårt skiftende humør.
Disse ord: «Han satte mine føtter på en klippe» gir meg en trygghet av fast grunn under mine føtter som aldri svikter. Selv ikke fienden kan rokke ved denne tilliten.
Ikke en dag er lik den andre, men Herren er den samme, Gud er ikke god den ene dagen og dårlig den andre. Jeg har ikke en slik Gud. Selv under sykdommer, plager og Satans angrep er Gud min tillit og min klippe.
Mange har ofte sagt til meg:
- Det er ikke så vanskelig for deg, du har en slik sterk tro,
hvortil jeg har svart: ... forts. neste side
- Jeg har ikke mere tro enn andre, jeg bare bruker den jeg har.
Så enkelt er det.
Under de utallige vanskeligheter og angrep jeg har vært utsatt for, og i den største fortvilelse, har jeg bare en å stole på, det er han som sier: «Jeg leder dig ved mitt råd, (ikke ved mitt eget råd eller andres, men ved hans råd) og derefter tar han mig opp i sin herlighet.»
Det er fordi de går sine egne veier at så mange kommer ut i de største vanskeligheter. De synes det er så herlig når de opplever noe med Gud at de tenker; nå vil jeg ha meg en tur på egenhånd.
Men straks vanskelighetene melder seg begynner de å anklage Gud, han som var så herlig forrige uke, men som nu har forlatt dem. Gud forlater aldri sine, men det er de som forlater ham fordi de tror at troen består i «Halleluja» og «Pris skje Gud» når de føler at ånden beveger dem.
Du må huske at når Gud gjør noe er det ikke opplevelsene som er din frelse, men det er Kristus som i alt er hovedpersonen.
Det er derfor mange ekteskap går i stykker når hvetebrødsdagene er over; når ansvaret overfor sin ektemake kommer forstår de ikke å takle vanskelighetene, og de begynner å anklage hverandre i stedet for å hjelpe hverandre. Du må aldri glemme at vi har en trofast Gud – foruten svik – som har det fulle ansvar for våre liv og for vår eksistens.
Når vanskelighetene kommer ta med Gud i fortrolighet, ikke skrik ut til andre om dine vanskeligheter, kan hende de du møter også er i vanskeligheter. Følelser og gode følelser er godt å ha, men de varierer fra dag til dag. La ikke de lede deg!
Vær stille for Gud så han får gjøre med deg som med Abraham da han sa: «Gå til det land som jeg vil vise dig.» Da blir ikke din frelse på måfå, men en sikkerhet så lenge du er her nede. DEREFTER VIL HAN OPPTA DEG I SIN HERLIGHET. AMEN!
