Tirsdag, 18. september 2024
AV AAGE SAMUELSEN
Sendt avisene 6. mai 1986
Over hele verden har det i de senere år vært arrangert fredsdemonstrasjoner og direkte appeller til Sovjet, uten at de har hatt den minste virkning.
Det er vel heller ikke annet å vente. Sovjet tar ikke det minste hensyn til hva andre nasjoner mener. Konsentrasjonsleirer, fengsler, psykiatriske anstalter, tortur (ofte med døden til følge) er det røde Sovjets gjennomgangsmelodi.
Kommunistregimet i Afghanistan har skiftet ut en bløt Karmal (det heter bare at han er syk, og det er det ingen tvil om) med en jernhård stalinist. (Babrak Karmal – Afghanistans tredje president – årene 1980-1986. Han representerte det Afghanske kommunistpartiet. Han ble erstattet av Mohammad Najibullah Ahmadzai. Red.anm.)
Dette stakkars fjellfolket er blitt gjenstand for terror mot sivilbefolkningen, og terroristenes eneste formål er å få landet inn under Sovjets favntak. Jødene holdes i lenker av det «fredselskende» Sovjet og minner mye om Egypts Farao som holdt Israel som slaver, men som siden fikk smake Guds straffedom, som også Sovjet en dag skal svare for.
Hvorfor er verdens statsmenn så redde for å ta i bruk de samme metodene mot Sovjet som de bruker mot Sør-Afrika? Er de ikke oppmerksomme på at neste gang kan turen komme til dem? Ser de ikke at Sovjet eter opp det ene landet etter det andre? Hvor er alle fredsdemonstrantene? Går det virkelig an å bare si: Stakkars Balkanlandene, stakkars Ungarn, Polen og Tsjekkoslovakia, stakkars Afghanistan og jødene i Sovjet? For Sovjet eksisterer ingen avtaler om menneskerettigheter. FN kan bare lukke dørene, de utallige resolusjoner og avtaler som underskrives har allikevel ingen verdi. Da pøbelen Krustsjov uten hemninger tok av seg skoen, og slo den i talerstolen i FN for noen år tilbake, burde en eller annen hoppet opp, revet den andre skoen av ham og kledd ham naken, men hans manglende respekt avslørte likevel hans nakenhet.
En gang for alle må verden få øynene opp for hvem som står bak alt tyranni, terrorisering og hensynsløshet. Det må en verdensunison og kraftig advarsel mot
et slikt regime som en dag vil komme til å sette hele verden i brann. Hvis ikke er det bare å rekke hendene i været og si: Vær så god, Sovjet, her har du hele kaken! Likegodt først som sist.
Men den dag vil komme da Herren vil legge kroker i kjevene på slike tyranner, og dra dem ned til Harmageddon hvor Gud selv skal holde oppgjør med dem. Da skal tyrannene få se det apostelen Johannes så på øen Patmos: Tyrannenes hester skal vasse i blod til bisselet. Kapittel etter kapittel i Joh. Åp. er i ferd med å gå i oppfyllelse til nøyaktighet. Verdensherskerne skal kaste seg på kne, ta sine tyrannerkroner av sitt hode og legge dem for Kongenes Konges føtter. De dager nærmer seg hurtig dersom en holder øye med utviklingen i verden, og ser i profetenes bøker.
Gud skal holde oppgjør med sine fiender, med Gudsfornekterne, ateistene og alle de som elsker å tale løgn. De som kaller seg frelst i dag danser og leker rundt gullkalven, mens avgjørelsens time nærmer seg hurtig. Dette er ikke noe skremmebilde, det er skrevet mange år før vi ble født, men jeg finner det opportunt å gjenta advarselen. Gud lar seg ikke spotte.
