Torsdag, 7. mars 2024
FRA BOKEN: LEVENDE KRISTENDOM – DØD RELIGION (1984)
AAGE SAMUELSEN
I Dommernes bok 2. kap., fra det 10. vers og videre, står det om Israel etter Josvas død: «Og da hele denne slekt var samlet til sine fedre, og det efter dem var vokset op en annen slekt, som ikke kjente Herren, og heller ikke de gjerninger han hadde gjort for Israel, da gjorde Israels barn det som var ondt i Herrens øine, og dyrket Ba’alene. De forlot Herren, sine fedres Gud, som hadde ført dem ut av Egyptens land, og de fulgte andre guder som bodde rundt omkring dem, og de tilbad dem og vakte Herrens harme.»
Fra min tid som nyfrelst minnes jeg en broder i menigheten. Han var skogvokter og han fortalte meg en del interessante ting om hva man IKKE måtte gjøre når det gjaldt å verne ungskogen: Han gav ordre til skoghoggerne om ikke å fjerne gamle trær for de stod som et vern for ungskogen. Hvis man fjernet gamle trær som hadde dype røtter ville ungskogen falle når vind og uvær raste.
Dette har talt til meg mange ganger. Jeg minnes ofte gamle brødre og søstre, som nu er hjemme hos Herren, de stod som et vern for de unge den gang. De hadde et budskap fra Gud og gav dem formaninger, advarsler og veiledning.
I dag har det vokst opp en annen slekt, og de fleste av dem kjenner ikke Gud. Unge vitner reiser ut med lite eller ingenting i sin forkynnelse. Det minner ikke om de gamles budskap, de som reiste land og strand rundt og levde fra hånd til munn. De trasket på sine ben, lange veier, og på disse vandringer talte Gud til dem. De bad til himmelens Gud om at han måtte hjelpe dem, og hvor de kom samlet folket seg for å høre hva Gud hadde talt til dem. Deres bibelskole var samfunnet med Jesus og deres vandring med ham, i prøvelser, trengsler og i fattige kår. Men deres hjerte var fylt av lovsang. De reiste ikke rundt med skrevne prekener, de sang ikke med vakre stemmer, men de talte og sang av hjertet, drevet av den Hellige Ånd. Deres instrument var enten en gammel gitar eller en gammel fele, men Herren var med.
Dagens menigheter vil ha predikanter som tar seg godt ut. De har skrevne prekener og fyller møtene med prat opp og prat i mente. Ja, så sannelig, det er vokst opp en annen slekt som ikke kjenner Gud, og de spør heller ikke Gud hva han vil. Åndens åpenbarelse til kunnskap om Kristus er borte. Den enkle sang og musikk er borte. Liv, begeistring og entusiasme er borte. Menighetene er blitt oppdragelsesanstalter.
Narraktige forstandere, predikanter og eldsteråd kjører menigheten inn i kjødelige farvann, i kjødelige skikker og former. Hvor er salvelsen? Hvor er makten og myndigheten? Hvor er den åndelige disiplin? Den er borte! De er kommet inn i det skriftstedet hvor det står: «De har navn av å leve, men er døde.»
Man kan gråte når en ser den tilstanden de er kommet inn i; de som en gang ble født i Guds nærhet og fylt med den Hellige Ånd. I dag trenger de ikke til å spørre Gud fra dypet av sitt hjerte, deres bønner er eldgamle og mugne, de vet mere enn Gud. Det er tragisk å se at de som skulle være ledet inn i rike opplevelser med Gud har kommet inn i kjødelige tradisjoner.
Menighet etter menighet lyder av skrammel og skrot, tilgjort gråt og jammer, uten at de er klar over den fornedrelse de har ført seg selv inn i overfor Gud. Medlemstallet er bokført og i orden, men de åndelige lemmer på Jesu Kristi legeme er i fåtall. Deres jag etter vinning fra denne, av Gud forbannede, verden tar ingen hensyn til at andre må lide for det. Den fortvilelse de har skapt ved sitt kjødelige intrigespill kjenner ingen grenser. At på til er de så frekke å rose seg av Guds velsignelse over menigheten. Artikkelen fortsetter neste side ...
Det som foregår bak kulissene dysses ned fordi det ikke tåler lyset. Lederne tør ikke innrømme den fortvilede stilling de er kommet i, men skjuler det bak en intens møtevirksomhet, med opptredener av glimrende predikanter og dyktige skolerte sangere og musikere som ikke teller det minste for Gud. Gideon hadde en menighet på 32 000 medlemmer, men da krigen kom ble de reduserte til 300.
Et ganske lite fåtall av alle medlemmer de figurerer med er i stand til å møte en kommende krig mot fienden, fordi de ikke kjenner Gud og heller ikke hans vilje.
Jeg har mange ganger undret meg over hvor tålmodig Gud er. Han ventet i over 400 år på Israel i Egypten. Da ropte de til Gud i sin dypeste fortvilelse. Gang på gang opp gjennom årene, etter som tiden har gått, har Gud måttet vente på sitt folk. Ånden er blitt bedrøvet og har trukket seg tilbake. De er blitt som Israel, trette av avhengigheten til Gud, og krevde å bli som alle andre. De fikk det som de ville.
I dag er det liten forskjell på pinsebevegelsen og statskirken (Merk: artikkelen er fra 1984. I mai 2012 kom skillet mellom stat og kirke, og Den norske kirke ble det offisielle navnet, red.anm.). Det eneste som skiller dem er barnebestenkelsen og dåp i vann. Ellers er de blitt lik alle andre. Programmene blir lagt opp lang tid i forveien. De spør ikke Gud hva han vil gjøre, de gjør det selv.
Da de bygget Babels tårn for å komme inn i himmelen, sa Gud: «Herefter skal intet være umulig for menneskene, hvad de enn foretar sig.»
Det er blitt klasseforskjell i menighetene. De som ingen status har blir dypfryst og oversett, mens de som kan skilte med titler og rang står høyeste i kurs. Forretningsdemonen «meg og hva mitt er jeg aldri vil miste» synger i deres hjerte året rundt, mens tusener av fortvilede mennesker dør rundt dem hver dag.
Det er ikke noe i veien med hjelpeprogrammene til utlandet. Det sendes ut misjonærer med utdannelse på høyeste plan, spesielt innen sykepleien, som skulle vært jaget hjem igjen. Gud har ikke sendt dem! De har sendt seg selv med sin utdannelse. Hvor forferdelig det er å konstatere at egen innsats og kjødelige prestasjoner er kommet i høysetet blant dem som skulle være levende, men er døde.
Men jeg har tro for at det finnes lengtende hjerter som hater alt skrammelet, alt hykleri, all løgnforkynnelse og all falskhet, og som i sitt hjerte roper til den levende Gud:
«Forbarm deg over oss, før oss atter tilbake til deg, gi oss igjen din frelses fryd! La harpene igjen bli stemt. La den Hellige Ånd hvile over forsamlingen så tusener av sjeler kan bli frelst så dåpsvannet blir i bevegelse året rundt. La nådegavene igjen få sin rett i menigheten. Hell din salveolje over dine vitner så de taler drevet av den Hellige Ånd, slik at demoner blir kastet ut og syke blir helbredet i hopetall. Skje din vilje i himmelen, så og på jorden. La ikke fienden hovere over oss. La dem ikke forakte oss. La dem få kjenne at den oppstandne Kristus lever midt i menigheten. La helvete ryste i frykt for den guddommelige makt som har seiret over Satan og hele hans åndehær. La de unge, sammen med de gamle, fryde seg over Åndens herlige frihet. La lampen lyse klart, og deres øre være åpne så de kan høre basunens røst når midnattsropet lyder: «SE BRUDGOMMEN KOMMER, GÅ HAM I MØTE!» La ropet lyde over landet fra lengtende sjeler: «KOM, HERRE JESUS! KOM SNART!»
Det nytter ikke å glatte over tilstanden når det er forfallent og bare la det subbe og gå. Da jeg kjøpte Hotel Dalen var det bedrøvelig å se den tilstanden det
ærverdige hotellet var i på grunn av skjødesløse, likegyldige individer som ikke hadde initiativ til å restaurere det gamle hotellet, og føre det tilbake til sin opprinnelige stand.
ærverdige hotellet var i på grunn av skjødesløse, likegyldige individer som ikke hadde initiativ til å restaurere det gamle hotellet, og føre det tilbake til sin opprinnelige stand.De høyeste myndigheter ønsket at det skulle være som det engang var, fordi det er verneverdig. Tilbygg og moderne restaurering tåles ikke. Dertil er hotellet altfor verdifullt og historisk. Konger, fyrster og rikfolk fra mange land har gjestet hotellet. Som det nu er har det ingen tiltrekningskraft. Det har ingen vanntilførsel, og det er i den aller dårligste forfatning.
Det har vært stor motstand mot at jeg blandet meg inn og kjøpte hotellet. Forakt har det ikke manglet på. Hvordan skal broder Aage klare dette? Men jeg har bedt Gud om hjelp, for han vet min hensikt med dette. Slik er det også med det åndelige liv. Det er verneverdig, derfor er det fra høyeste hold gitt ordre om å få tempelet i stand og i sin opprinnelige form. Det tåles ikke moderne tilbygg. Den himmelske riksantikvar har gitt ordre om å føre menigheten tilbake slik som den ble bygget. Dersom vi vil være med sender Gud oss hjelp fra helligdommen.
Den samme spotterånd og forakten som var på Nehemias tid, da han fikk ordre om å bygge Jerusalems murer opp igjen, vil komme igjen. De vil le av oss, håne og spotte, men når Herren er med får du se hvem som er imot! Det er når Guds Ånd åpenbarer hans herlighet at de kjødelige elementene i menigheten åpenbarer seg. Det gamle evangelium, forkynt av profeter, apostler og Herrens vitner opp gjennom tidene, er det samme i dag. Det er ikke engang mulig å lage noe som ligner dette. Det er bare ett evangelium. Det er Guds salvede budskap, forkynt av salvede vitner, drevet av den Hellige Ånd. Det er dette som vil ryste verden, og gjøre Guds folk ferdig til opprykningens dag.Denne annonsen forteller med klare ord om pinsebevegelsens frafall fra sin opprinnelse.
