Torsdag, 7. mars 2024
AV AAGE SAMUELSEN
Klippet fra boken: «HERRENS GLADE TRUBADUR» utgitt i 1981.
Om jeg i denne boken kunne advare unge vitner som har reist ut med evangeliet, så er det flere ting de må passe seg for.
- Forsøk aldri å være noe, du er ikke mer enn det Gud gjør deg til.
- Prøv aldri å etterape andre, du blir bare stående som en narr.
- Forsøk ikke å lage stilfulle prekener.
- Legg fra deg alle dine skrevne taler og få dine prekener direkte fra Herren, drevet av Den Hellige Ånd.
Det er dessverre dem som også forsøker å lære seg å synge kunstnerisk for å imponere. Det er et eneste stort fjolleri og en vemmelse å høre på når de med kunstnerisk stemme fremfører sine livløse salmer og sanger. Hvis du tror at du skal kunne komme til himmelen og imponere med din stemme der oppe, så skal jeg personlig jage deg ut!
Det bedrøver Ånden når man opptrer på møtene på den måten. Lytt til alle fuglene om våren og sommeren, ikke én av dem har lært å synge, de er født med det. Likeså vil Gud at alt hva vi sier og det vi synger om skal være drevet av den Hellige Ånd.
Det er umulig for gamle Adam, med alle hans kjødelige sprell, sine kunstneriske fremførelser i sang og musikk og teologiske utstuderte predikener, å kunne leve i en himmelsendt vekkelse. Det er heller ingen plass for toleranse med fremmede lærdommer, uansett hvor finmasket disse lærer er, som er utenom Guds Ord. Den Hellige Ånd aksepterer ikke noe annet enn det Jesus har sagt.
Store religiøse titler som biskoper, prester, pastorer, kapteiner, generalmajorer, oberster og løytnanter – ingen slike personer har noen som helst slags livsbetingelse i en himmelsendt vekkelse. De får pustebesvær og vil snart avgå ved døden om de våger å sette sine kjøttbein inn på det åndelige område. I deres adamittiske tilstand er de ikke engang registrert hos Gud.
Den som skal vitne i en viktig sak kan i en rettssal ikke komme med spekulative vitnesbyrd. Han må, som Johannes sier: «Det vi har sett, det vi har hørt og det mine hender har følt på, om Livets ord, det forteller jeg.» Med andre ord – erfaringens vitnesbyrd.
Jeg tror også at mange som sendes ut på misjonsmarken i dag er til større skade for Guds sak enn til gavn. Og hva man enn mener om legevitenskapen så la det være en sak for seg. Men jeg tror aldri at Gud har sendt leger og sykepleiere ut på misjonsmarken, det er hån mot Guds allmakt, og et bevis for at de tror mere på menneskers vitenskap enn på Ham som kan gjøre mere enn alt – ja, mere enn vi forstår og ber om. Det er ikke mindre enn et forkrøplet evangelium og en radikal avvikelse fra sannhetens evangelium. Alt det som drives innenfor kirkens og bedehusets vegger, og som kokes i sammen av en påstått nød for syndere og syke, er en fordekt løgn.
At Gud har behag i at de kristne ber til Ham finnes det ingen tvil om, men å be til Gud er noe mere enn å ligge og trygle og gråte og jamre. Vi har ikke mere nød vi enn Gud har. Om jeg ber Gud om noe så er det ikke for at jeg skal gjøre meg bemerket. Det står om Elias at han var et menneske likesom oss, han bad til Gud, og det kom ikke en regndråpe på tre år. Han bad atter, ikke bønner med innholdsløst pjatt, men konsist og rett på sak, og regnet strømmet ned.
Når vi ser den alvorlige tilstanden verden er i i dag, med en totalutslettelse av hele jorden hengende over våre hoder, da er de kristne i samme stilling som Jonas. Han løp fra sin oppgave for Gud, hoppet om bord i en båt og la seg til å sove i bunnen av båten, og det kom en voldsom orkan og truet hele seilasen. Mannskapet gikk ned og rystet Jonas våken og ropte i panikk: «Hvordan kan du sove så fast? Vi er ferd med å gå under!» Men Jonas visste at det var han som var årsaken. Derfor sa han: «Bare dere hiver meg over bord så vil stormen stilne.» Så dersom de som kaller seg frelst er villige til å bli kastet over bord fra den plassen de sover så søtt i, og ofre sitt liv, vil Gud redde millioner på millioner som er i ferd med å gå under.
Det er en falsk forestilling å tro at verden vil bli bedre – tvert imot. Den falskheten og det hykleriet som foregår innen de religiøses rekker, og alle påklistrede «goddag broder-søster-smil» byr meg imot. Det er akkurat som om jeg ser hesligheten fra helvete, og hører røsten fra avgrunnen, når jeg møter slike mennesker. Det er ikke noe mindre enn motbydelig. Om to elsker hverandre, forsikrer man ikke hverandre hele døgnet om sin store kjærlighet. Elsk ikke med ord eller tunge, men i gjerning. Salomo sier i Høisangen om bruden: «Du har fanget mitt hjerte med et eneste øiekast». Ingen har større kjærlighet i hjertet enn det du har overgitt til Gud i ditt hjerte.
Jeg har møtt mange som har sagt til meg: «Kjære broder, jeg elsker deg og ber for deg». Jeg har gjerne svart: «Vi har møte på søndag», men jeg har ikke sett dem der ennu. Ormegift er under deres tunge. Det er som å høre lydende malm og klingende bjelle. Man kan nemlig aldri lure den Hellige Ånd.
Les også artikkelen: HVA BIBELEN LÆRER!
