Mandag, 26. februar 2024
AV AAGE SAMUELSEN
Fra Vekkeropet nr. 6 – JUNI/JULI 1984
Det var ingen som var så flittige til å lese og granske i skriftene for å finne ut når deres konge og Messias skulle komme som presteskapet. Patriarker og profeter hadde i årtusener nedskrevet syner, åpenbaringer og tydelig tale fra Gud om det kongerike han skulle oppreise for Israel.De så i skriftene hvor han skulle bli født, ut fra Esaias 9, 6. og 7. vers og i prof. Mika 5, vers 1 hvor det står: «Men, du Betlehem, Efrata, som er liten til å være med blandt Judas tusener! Av dig skal det utgå for mig en som skal være hersker over Israel, og hans utgang er fra fordum, fra evighets dager.» At presteskapet forestilte seg noe helt annet enn det som var virkelighet avslørte de selv så ettertrykkelig i sin holdning overfor Jesus, deres Messias, da han kom til denne verden.
I hele sin ferd og sin forkynnelse var Jesus stikk imot det billede de hadde dannet seg av sin konge. At deres konge skulle bli født og vokse opp i Nasaret, i en tømmermanns hjem, stemte i hvert fall ikke med den forståelse de hadde fått av skriftene. Og at han holdt selskap med notoriske personer – hadde følge av toldere, syndere og fattige fiskere – forsterket deres inntrykk av Jesus som falsklærer. At mengder av syke strømmet til møtene hans, og demonene skrek høyt og fòr ut, barna skrek og ropte etter ham i vill begeistring, hørte ikke med til en konges verdighet. At ulærde, som ikke engang hadde interesse av bokrullen, kunne rope ut at Jesus fra Nasaret var Messias fikk presteskapet til å svare i vrede: «Messias kommer vel ikke fra Galilea? Har ikke skriften sagt at Messias kommer av Davids ætt og fra Betlehem, den by hvor David var?» At han gjorde tegn og under og mirakler stemplet de som fra Be’elsebul. De var jo bibellærere, de var jo professorer i teologi! Skulle nogen komme og lære dem? De som kjente Bibelen ut og inn?
De spredte de villeste rykter om Jesus, og det er typisk for dem som tror at de har noe, men intet vet. Jesus sa til dem: «I ransaker skriftene, fordi I tenker at i dem har I evig liv». Men Jesus sa videre: «Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som ligner kalkede graver, som utvendig er fagre å se til, men innvendig er fulle av dødningeben og all urenhet!» «Vi», sa de, «vi er Abrahams barn!» «Var I Abrahams barn», sa Jesus, «ville I også gjøre Abrahams gjerninger.» «Før Abraham blev til, er jeg.» Han sa ikke VAR, men ER! Og dette lille ER er tidløshet. Og i evigheten skal vi se ham så som han ER.
Dette vidunderlige perspektiv i Kristus rommer en hel verden – utenom denne verden – av fantastiske opplevelser og åpenbaringer som de skriftlærde og bibelsprengte aldri får se inn i. «I er blinde veiledere» sa Jesus til dem. Deres vrangforestillinger om den Messias som de engang skulle hylle som deres konge over alle konger ble fullstendig revet i stykker av Jesu inntreden og gjerning mens han var her.
Mens presteskapet etter loven strevet etter et syndefritt liv som geistlige og loviske lærere, løste Jesus syndere i hopetall og helbredet syke. Han manifesterte sin guddommelige makt og autoritet over Satans åndehær i himmelrommet. Satan og demonene skalv i redsel. De geistlige raste av mordlyst over den mann som våget å krenke deres religiøse verdighet og kirkeritualer. Det var de geistlige og bibellærerne som til slutt fikk ham opp på korset. Og mot sin vilje var de med på å oppfylle det Gud hadde bestemt ham til; verdens sonofferlam.
Så også i dag!
De dekorerer gudshusene, som de kaller dem, med krusifikser og lysende kors. De lager i stand store bibelskoler og de skriftlærde skjuler seg bak alt dette, men de kjenner ham ikke. Når han begynner å virke blant de laveste i samfunnet, når syndere av alle slag blir helbredet og høye jubelrop høres, da kommer deres sanne jeg frem i hatske utfall og de glemmer det kors de har gjemt seg bak i alle år. I sitt religiøse hat planlegger de å korsfeste den slags forkynnelse som om den var fra Be’elsebul. Ja, så sannelig, deres kirker og bedehus er fulle av slanger og skorpioner. Men ved troens forkynnelse skaper vi opprør mot den religiøse horde som har skapt så mange tragedier opp gjennom årene.
Vi ønsker ikke å se krusifikser og lysende kors, vi hater det som pesten. Vi lengter etter å se Kristus i full virksomhet iblant oss. Helvete ligger åpent for alt religiøst hykleri, men himmelen er åpen for dem som har fått oppleve nådens evangelium til full frifinnelse fra alle overtredelser i Jesus Kristus. Han som ER i går og i dag den samme, og forblir det til evig tid. HAN ER VÅR EVIGHET. AMEN!
