Lørdag, 27. januar 2024
AV AAGE SAMUELSEN
Fra Vekkeropet – nov./des. nr. 1980

Paulus sier i Gal. 1, 6-7: «Jeg undrer mig over at I så snart vender eder bort fra ham som kalte eder ved Kristi nåde, til et annet evangelium, skjønt der ikke er noget annet; det er bare nogen som forvirrer eder og vil forvrenge Kristi evangelium.»
Dette var et folk som fikk forkynt et evangelium om en levende Kristus, og som fikk oppleve en vekkelse ved den Hellige Ånds kraftige gjerninger, og ikke lenge etter ble bundet fast av en forkynnelse som stjal ifra dem alt hva Gud hadde gitt dem og bandt dem på ny fast i lovgjerninger.
Slike predikanter har vi massevis av i Norge. De fremstiller en annen frelser som hersker over dem med lovens svøpe.
Gleden er borte, lovsangen forstummet, og byrdene bare øker og øker. Men det sørgelige er at folket ikke tør reise seg til opprør imot den falske forkynnelsen som legger byrder på byrder på dem.
Vi har eksempler til etterfølgelse, fra Abel og inntil i dag, i dem som fremholdt en Frelser som fordømmer synd og ugudelighet, men løfter synderen opp fra syndens dype dynd til Tabors herlige høyder, som stemmer hjertet til lovsang og gir oss visshet om at himmelen er vårt neste og evige stoppested.
Hvilken Jesus vil du ha?
I motgangens tider har Satan det veldig travelt med å fortelle deg at du behøver ikke ha det slik, du må være mer moderat i din innstilling overfor andre lærer, fordi Gud elsker alle. Det siste er sant, men han hater falske læresetninger om en annen frelse enn den han har sendt. Og når Satan fremstiller det slik for deg, at du skal respektere andre som ikke har det samme syn som deg, så er det veldig fristende å gi etter og slå inn på ettergivenhetens vei.
Er det en slik Jesus du vil ha?
Den som sparer sitt liv, han skal miste det. Men den som mister sitt liv for Jesu skyld han skal finne det igjen. Jeg har mange ganger blitt spurt: - Hvordan kan du vite at bare du har rett? Les mer på neste side ...
Den tanke har jeg aldri hatt og vil heller aldri ha den, eller overbevise andre om at det er bare jeg som har rett. Det står om de første kristne: «De gav Gud rett!»
Det har aldri vært snakk om hvor mye rett vi har, og alt det pratet om at «jeg mener det og jeg mener det» har ingen betydning i åndelig forstand. I stedet for at kirker og bedehus figurerer seg med alle disse bibelske navnene, så burde det stå over hvert eneste menighetshus: «Jeg-mener-det-menigheten».
Er det derfor underlig at synd og ugudelighet gror opp som ugress over hele vårt land? De forsvarer sin åndelige fattigdom med at verden er så forferdelig. Da Jonas løp bort ifra tjenesten, og la seg på bunnen av et skip og sovnet, var det ikke mannskapets skyld at det blåste opp til en voldsom storm, men det var Guds tjener som var kommet så på bunnen at han sovnet ifra sitt ansvar. Men når han var villig til å miste sitt liv la stormen seg.
Prester og predikanter i alle slags menigheter er toppeksperter i unnskyldninger. De kan Bibelen, og forteller andre at det skal bli forferdelige tider før Jesus kommer, men jeg kunne nevne skriftsteder i fleng som de gjemmer seg bak for å løpe fra sitt ansvar.
Det blir ikke mange som vil akseptere den Jesus som skiller fårene fra bukkene, hveten fra klinten, som skiller lyset fra mørket, tro fra vantro, Guds lov fra fariseiske lovgjerninger, hans hellighet i Kristus fra fariseisk kalkstryking, himmelsk glede og jubel grunnlagt på evig liv i Kristus Jesus fra adamittisk falsk glede.
Den himmelske jubelklang skiller seg ut på grunn av den fyldige klangen den har.
Hvilken frelser og hvilken Jesus vil du ha?
Du møter kun én Frelser i skyen. Det er han med sårmerkene, som frelser syndere av bare nåde. Velg rett! AMEN!