Fredag, 15. desember 2023
DET ER INTET NYTT UNDER SOLEN. Pred. 1, 9
AV AAGE SAMUELSEN
Fra Vekkeropet nr. 1, 1985
Et Jehovas vitne kom hjem til meg en gang og skulle prakke på meg kremmervarene sine. Han kom med skriftstedet: «Det er intet nytt under solen.»
- Har du ikke lest det? spurte han.
- Jo, svarte jeg, men jeg har også lest hvem Salomo omtaler der, for hele Predikerens bok er myntet på det naturlige menneske. De har intet nytt under solen, og det ugjenfødte menneske kan ikke motta noe nytt fra det som er over solen.
Det høres ofte brutalt ut i andres ører når åpenbaringsordet blir forkynt, fordi det ikke stemmer med det naturlige og sanselige vesen. Vi kan bare tenke på høytiden som hele verden feirer – julen. Denne høytiden har intet med Gud å gjøre, derfor er det heller ikke noe nytt i den. Det hører det sanselige, naturlige menneske til og er en dårlig erstatning for det som er over solen.
I julehøytiden blir alle uoverensstemmelser med hverandre brutt. Familiefeider blir skjøvet til side, i hvert fall til over jul. Man bytter gaver, smiler og hilser hverandre med «God jul», mens kjøpmennene gnir seg i hendene. Djevelen ler seg nesten i hjel. «Da tenner moder alle lys, så ingen krok blir mørk», og videre «du grønne, glitrende tre goddag». Den religiøse demon leder allsangen over hele verden.
Paven hilser verden med fredsbudskapet på en mengde språk, mens millioner dør og krigsmaskinene ruller videre. TV og radio bakker opp med sitt hyklerske og tradisjonelle juleprogram. Ja, sannelig får vi se at «det er intet nytt under solen.»
De som kaller seg «frie kristne» og skulle formidle kraftens evangelium slutter seg til runddansen rundt juletreet og kjøttgrytene. De tør ikke ta konsekvensene av et brudd med den katolske og religiøse høytiden i redsel for å bli kalt kverulant. Forts. neste side ...
Jeg glemmer aldri julehøytiden i Tabernaklet i Skien i 1954. Gud hadde talt til meg tre måneder i forveien at vekkelsen skulle bryte ut i Tabernaklet. Jeg sa det til en av eldstebrødrene på forhånd, men han satt bare og måpte. Han trodde meg ikke. 2. juledag falt Guds ånd over hele forsamlingen og den religiøse demon fôr ut. Høytiden ble ødelagt av sjelers frelse og flere ble døpt i den Hellige Ånd og ild. En slik vekkelse hadde ikke Tabernaklet opplevd siden Thor Sørlies tid i 1930-årene. Hva kunne dette være? Jo, det var nyhetene fra det som er over solen. I dag erstatter de det åndelige med det som er under solen – lek, fjas og tull!
«De hellige Guds menn talte drevet av den Hellige Ånd.»
I dag mikser de frem et budskap krydret med moralbegreper, mens de religiøse demoner dirigerer farten. Legevitenskapen blir æret og hyllet. Sykesøstrene blir utdannet i bruk av sprøyter og medikamenter for så å bli sendt ut på det de kaller misjonsmarken. Helbredelse ved bønn kommer i siste rekke, i tilfelle sprøyter, operasjoner og alle slags giftige medikamenter ikke virker. Det er rett og slett blasfemi, og en dundrende fallitterklæring fordi «det er intet nytt under solen».
Satan har sin høysesong i kirker og bedehus hele året fordi åpenbaringens Ånd har blitt kastet på dør av fornuftens og teologiens vantro. Bibelen er blitt en historie som for de fleste er uoppnåelig. Fienden har røvet deres klenodier og skatter.
Men, vi har flyttet inn i det som står i Ap.gj. 2: «Og de blev alle fylt med den Hellige Ånd.» Alle priste Gud, alle talte i tunger, hver på sitt språk, alt ettersom Ånden gav dem å tale. Hvorfor? Fordi alle var samlet på ett og samme sted! De hadde alle en lengsel etter å få oppleve det løfte Jesus gav dem før han reiste; nemlig å få «kraft i det den Hellige Ånd kom over dem». De flyttet fra det som er under solen og inn i åpenbaringens verden som bare finnes i det som er over solen. Bruden i Høisangen sier: «Se ikke på mig, sort er jeg, men yndig».
I dag kappes de om å se yndig ut på utsiden og vet ikke at de er mørklagt på innsiden. «Men Guds lampe er ennu ikke sluknet». Sverdet er ennu tveegget. Kristus er den samme.
Den dagen Guds folk forbanner de religiøse høytider, ledet av demoner, til helvete der deres rette plass er vil det ikke bli sang og hyllest til et juletre, men de flytter inn i Salme 45 hvor dronningen ledes frem til kongen av jomfruer (Guds Ord) som ikke har gjort seg urene med denne verdens teologi. Hun sier: «Min sang er om en konge, min tunge er som en hurtigskrivers griffel».
Hele himmelen jubler over en slik hyllest til kongenes Konge, og majestetenes Herre, han som en gang for alle har sagt: «Mig er given all makt i himmelen og på jorden». «I mitt navn skal I kaste ut demoner».
De kan forhandle om fred i øst og vest, men «det finnes ingen fred for den ugudelige». Det er fred på jorden bare i den som har Guds velbehag over seg. Kjøtt er kjøtt enten det gjelder fattig eller rik, lav eller høy, leg eller lærd. Dersom de ikke har den guddommelige kraften og Guds visdom, kan de aldri motta nyheter fra det som er over solen! Han som satt på tronen sa: «Se, jeg gjør alle ting nye».
