AV AAGE SAMUELSEN
VEKKEROPET NR. 5, MAI 1983.
” … Gjennem strømmen gikk de til fots; der gledet vi oss i ham.” (Salme 66,6)
Det kan hende for noen og enhver som tror på Gud at det synes som om både mennesker og Gud har forlatt en. Men han har sagt uttrykkelig: ”Jeg skal ingenlunde slippe dig, og ingenlunde forlate dig.” (Hebr. 13,5) Og: ”Herren er nær hos dem som har et sønderbrutt hjerte, og han frelser dem som har en sønderknust ånd.” (Salme 34, 19).
Vi har vel den innstilling av og til at når alt synes å gå godt så sier vi: ”Gud er en fantastisk Gud!” Men Gud er like stor og herlig i motgang som i medgang. Moses sier i sin avskjedssang i 5. Mos. 32,4: ”Klippen! – fullkomment er hans verk, for rettferd er alle hans veier; en trofast Gud, uten svik, rettferdig og rettvis er han.”
Så om du synes han er langt borte så er han nær allikevel.
Når Israel stod foran det Røde hav, med Egyptens hær etter seg, da var han der og åpnet vei for dem. I 1. Kor. 10,4 står det så herlig: ”Og klippen som fulgte dem var Kristus.”
Satan vil ha deg til å bli opptatt med vanskelighetene, men det står i Salme 34, 6: ”De så op til ham og strålte av glede, og deres åsyn rødmet aldri av skam.” Han har sagt: ”Der hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblandt dem.” Da tre unge menn ble kastet inn i ildovnen var han der som fjerdemann, og som kvartett sang de herlige lovsanger til Gud. Da Daniel ble kastet ned i løvehulen da var han der og låste munnen på løvene. Det samme gjør han i dag.
Når fiendens hærer nærmer seg er han ”en ildmur trint omkring dem som frykter ham.” David sier i 23. Salme: ”Om jeg enn skulde vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for ondt; for du er med mig, din kjepp og din stav de trøster mig.” Videre må jeg igjen sitere 5. Mos. 32, 10: ”Han vernet om Jakob, han våket over ham, han voktet ham som sin øiensten.”
Da den spedalske ropte til Jesus om helbredelse, rakte han sin hånd ut og sa: ”Vær helbredet!” Og straks forlot spedalskheten ham. Det er i vandringen med Jesus, i ondt rykte og i godt rykte, i medgang og i motgang at du lærer å stole på ham som har sagt: ”Ingen skal formå å rive dem ut av min Faders hånd.” (Joh. 10, 28-29).
Det vi ser frem til nu er å få møte ham personlig, - når han skal hente alle sine. Da skal vi se ham som han er. Når vi løftes opp i luften da vil han være der. Når vi kommer hjem til himmelen, da vil han være der som selve midtpunktet i evigheters evighet, - hvor det store koret uten tall skal synge frigjørende sang.
DA ER HAN DER
Tekst og melodi: Aage Samuelsen, januar 1983.
